Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kompendium (Mayr (1904-2005) (Biologi som selvstendig vitenskap, atskilt…

- - - - Individnivå: viten om dyd fører til lykke
      - Samfunnsnivå: viten om dyd fører til godt statsstyre
    - - Sokrates konklusjon: siden dyd ikke er en kunnskap, og ikke kan læres, så må den være en sann oppfatning som kommer til mennesker på grunn av guddommelig lodd
- - - - Erfaring: nesten det samme som viten, men om enkeltting
        --> du erfarer at eplet alltid faller
        Viten er universell kunnskap som ikke bare sier at noe er som det er, men i tillegg forklarer hvorfor
        --> du forstår hvorfor eplet alltid faller
      - Skiller mellom Viten og kunst
        -viten dreier seg om teoretisk kunnskap, mens kunst handler om praktisk kunnskap
      - Dyr har sanseevne og noen av de har kunnskap, i en viss grad kan ta del i erfaring- men kan ikke oppnå viten
      - Viten vs erfaring (og kunst)
        -ofte kan erfaring være nyttigere enn viten når det gjelder konkrete handlinger: hjerte/lunge-redning
        -kunst kan være vel så nyttig som viten siden det er praktisk kunnskap
        -viten mer verdifullt og har høyere status enn erfaring og kunst
      - Den ypperste vitn er viten om verdens grunnleggende årsaker og prinsipp
    - - ting mer enn fysisk objekt, en substans som utfører en funksjon
        -fysisk objekt kan være hva som helst som har utstrekning
        -tingens form er tingens funksjon, eller definisjon
        -tingens stoff er tingens fysiske sammensetning og denne muliggjør formen
      - Ting kan deles i to underkategorier:
        levende ting: organismer
        -ikke-levende ting: artefakter
      - Naturen: foranderlige ting i stadig forandring
        -Formårsak
        -Målårsak
        -Stoffårsak
        -Virkeårsak
  - - - Siden man ikke kan skille form og stoff fra hverandre, må sjel og legeme være ett
        -man kan ikke skille de to
        --> dermed dør sjelen med legemet
      - Siden planter og dyr lever har de også sjel
        -lever på ulike måter
        --> dyr skiller seg fra planter siden de har evne til å ta til seg næring, men også evne til sansing
        -mennesker har i tillegg fornuft
        -sjelen kan deles inn i ulike sjelsevner
        -sjelen er ett med legeme
- - - - Dualisme mellom sjel og legeme
        -skille mellom en fysisk verden av utstrekning (res extensa) og verden av tanker (res cognitas)
        -begrepet om klare tydelige ideer om legeme uten tenkning og om tenkning uten legeme
      - Kartesisk mekanisme: at verden består av en grunnsubstans
        og at den styres av naturlover
  - - - Dyr har ikke fornuftsevne og mennesker totalt overlegne dyrene
        -menneskets sjel må være helt forskjellig fra dyrenes sjel
- - - - Empirist (fokus på sanser stedet for fornuft)
        Naturalist (finnes en objektiv virkelighet vi prøver å få viten om)
        --> vil bruke gjennombruddet innenfor naturvitenskapene som mal for å studere mennesket
    - - Sanseinntrykk er ytre inntrykk
        -alle inntrykkene sansene våre plukker opp
        -kan være enkle eller sammensatte
      - Refleksjonsinntrykk er indre inntrykk
        de følelsene som blir frembrakt i oss som resultat av ytre inntrykk i kombinasjon med ideer
      - Ideer er forestillinger, begreper som vi lager for å systematisere inntrykk
        -kan være enkle eller sammensatte
        -siden ideene bygger på inntrykk så er ideene svakere og lengre unna virkeligheten enn inntrykkene
      - Sanseinntrykk: opphav til ideer og legger grunn for refleksjonsuttrykk
    - - Skepsis til å trekke Induktive slutninger
        generelle slutninger på bakgrunn av enkelttilfeller
  - - - Fornuften er nøytral/deskriptiv (er/er ikke) mens moralen skal være motiverende for handlingen (bør/bør ikke)
        -trekker man handlinger fra er til bør begår man feilen, den naturalistiske feilslutningen
      - moralen er ikke objektiv (basert på fornuft) men subjektiv (basert på følelser)
      - Kyskhet og kjønnsroller
        
        -En kvinnelig dyd i større grad enn manlig dyd
        -menn må kunne vite at de er barnas fedre, derfor viktigere at kvinner er trofaste
        
        naturgitte biologiske forskjeller
- - - - Anser fornuften for å være en selvstendig kilde til viten, men anerkjenner samtidig erfaringens betydning
    - - Analytisk dom: dom dere det ene begrepet allerede inneholder en betydning av det andre
        -smør på flesk som ikke bringer ny informasjon
      - Syntetisk dom: det ene begrepet er ikke forklart gjennom det andre, og bringer med seg reell tilleggsinformasjon
      - A posteriori: er en erfaringsdom og bygger på erfaring
      - A priori: er forut for erfaring
        -betyr ikke at den er medfødt men at den er en nødvendig sannhet, som kan gripes av fornuften uten at vi trenger erfaring
    - - Anskuelsesformer:
        -erfaringen må plasseres i tid og rom
        -anskuelsesformene er gitt i fornuften vår forut for erfaringen - a priori
      - Forstandsformer: en rekke kategoriersom fornuften besitter a priori, som også bidrar til å gi erfaring og mening
        --> kausalitetsbegrepet, årsak/virkning
    - - Subjektiv tidsrekkefølge, den rekkefølgen vi tilfeldigvis erfarer noe i
        objektiv tidsrekkefølge, den rekkefølgen en årsak virkning -sammenheng skjer i
      - Den objektive tidsrekkefølgen er irreversibel (kan ikke være motsatt) og at fornuften forteller oss at det nødvendigvis må være sånn
        Årsakssammenhenger i naturen er altså objektive allmenngyldige sannheter, som kan gripes av fornuften
    - - For å forklare hvordan viljen kan forstås som både fri og bundet, kaller han den fri i seg selv, men årsaksbestemt som fremrtedelse
  - - - For å handle moralsk rett må vi følge plikten
        -en plikt vi pålegger oss selv for å handle moralsk rett
        -ikke tilstrekkelig å handle i overensstemmelse med plikten, for da kan det ligge egoistiske motiver bak handlingen
        -handler man av plikt så er man løsrevet fra alle andre motiver enn det å følge plikten, og da er handlingen moralsk rett
        -Å handle i overensstemmelse med plikten kalles legalitet, og det å handle av plikt for moralitet
    - - Formuleres på tre måter:
        
        -Naturlovformuleringen går ut på at det kategoriske imperativ må være utformet slik at det kunne vært en naturlov: hvis vi ikke hadde hatt fri vilje så ville naturlovene likevel sørget for at vi handler av plikt
        -fullkomne og ufullkomne plikter
        
        -Universallovformuleringen går ut på at det kategoriske imperativ må være uformet slik at det kunne (og burde) vært en allmenn lov
        
        Humanitetsformuleringen påpeker at selv om handlinger ideellt sett ikke skal ha et formål så har de ofte det likevel
        -I så fall må dette formålet være noe som ikke er basert på sanselige ting, og kant foreslår derfor menneskeheten som et slikt formål
  - - - betyr ikke at mennesket kan skade naturen så mye de vil
        -ville vært et brudd på plikten mennesket har overfor seg selv
        -en direkte plikt overfor seg selv (mennesket) blir dermed til en indirekte plikt overfor resten av nature
      - -det er greit å avlive dyr raskt og effektivt for å skaffe mat ol, samt bruke dem til arbeid
        -dyreplageri, overarbeiding og smertefulle avlivingsmetoder er ikke i orden
  - - - Kants syn på kjønnsroller, forsøker å forklare kvinnens karakter
    - - Mens menneskets naturgitte oppgave er å bringe arten videre
        -for at kvinner og menn skal kunne tiltrekkes av hverandre er man utstyrt med ulike sosiale tilbøyeligheter
        -vekselvis underkastelse av hverandre
        -til tross for mannens overlegenhet gjeldende mot og styrke har kvinnen overlegen gjennom beherske mannens tilbøyelighet overfor henne
        -redskap for å styre mannen
      - I sosiale sammenhenger styrer kvinnen over mannen gjennom sine evner innenfor fornøyelser
        -gir ikke etter for mannens lyster med mindre han lover beskyttelse gjennom ekteskap
- - - - -ingen felles historie
        -vil ikke fjerne menn
        -skjev allianse
        -tilhørighet på bakgrunn av andre kategorier enn kjønn
    - - mye kritikk mot standpunktteorien