Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
2 Manipulering og måling av affektive tilstander (Hvilken metode er mest…
2 Manipulering og måling av affektive tilstander
Manipulering av affektive tilstander
Penn i munnen eksempelet kjent humørinduksjonsprosedyre
Stimulerer eller hemmer ansiktsmusklaturen
Hensikt med humørinduksjon: endre deltakers humør gjennom eksperimentell manipulasjon
Affekt : uavhengige variablen
Forskerne ønsker å se effekt av affekt på en eller annen form for kognitiv aktivitet
Kognitive aktivitet prestasjon: avhengige variablen
Eksperimentell kontroll over uavhengige variablen forutsetning
Benytte seg av deltakerens eksisterende humørtilstander
Innebærer kartlegging
Må være tilstrekkelig med variasjon i humør
Schwarz og Clore vær studiet
Begrensning: kan ikke randomisere til forskjellige humørbetingelser
Humørinduksjon muliggjør eksperimentell kontroll
Eksisterende humør urelevant
Ofte induseres flere grupper i forskjellige humørtilstander for å se effekten av dem på samme kognitive oppgaven
Ofte positiv og negativ, glad og trist
Indusert med forskjellige emosjoner: frykt og sinne
Kategorier av humørinduksjon i
Flere oppsummerende artikkler på prosedyrer for humørinduksjon
Eks. Gerrard - Hesse og Westerman
Mulig å kombinere flere emosjonsinduksjonsprosedyrer
Eks. Velten og musikk
Fem former for humørinduksjon
Fri mental generering
Bedt om å se for seg eller huske situasjon forbundet med bestemt tilstand, eks tristhet
Hypnose eller våken bevissthetstilstand
Styrt mental generering
Emosjonsinduserende materiale
Forskeren gir instruksjon om hva tenke på
Velten - prosedyren
Liste 58 påstander for hver humørtilstand
Selvrefererende utsagn
Øker i styrke
Musikk, film og historier som er emosjonelt ladet
Eksplisitt instruert om å sette seg inn i tilsvarende emosjonelle tilstand
Presentasjon av emosjonsinduserende materiale uten eksplisitt introduksjon
Musikk, film, historier, gaver
Påvirke utenfra
Brukes når forskningshypotesen foutsetter at deltaker ikke vet
Eks. For å se hvordan deltaker attribuerer humør
Slik ikke attribuerer til annen årsaksforklaring
Presentasjon av behovsrelaterte emosjonelle situasjoner
Påvirke affektiv tilstand ved å påvirke behovene
eks. falsk tilbake melding på intelligens test - spering et al. med skogbruket
antok emosjonell reaksjon
iscenesatte situasjoner for å indusere situasjoner
Venskeligere å indusere sinne på samme måte som glede og tristhet
Kucera og Haviger - avbrøt forlesning
Manipulering av fysiologiske tilstander
Antalekse: subjektivt opplevde følelser kan påvrikes av kroppslige faktorer
Penn i munnen eksepelet
morsommere tegneserie
Feil i replikasjon pga filming - eksternt persepktiv
ansiktsfeedback - hypotesen
medikamenter
lite brukt
ikke informert om effekt
Schachter og Singer - adrenalin injisert
Hvilken metode er mest effektiv?
Effektiviteten avhenger av hvilken tilstand forskerne forsøkte og indusere
Kombinasjon film og historie, samt gave
oppstemthet
Velten kombinasjon film og historie
tristhet
Behov for oppdatering i artikkelen
Westermann
Humørinduksjon i barn
Jallais og Gilet
sammenliknet effektivitet av to humørinduksjonsprosedyrer
Eksperimnentell kontroll for å måle effekten av humørinduksjon
Viktig at de i samme humørbetingelse er i samme humørtilstand
Ikke kontroll over påvirkning fra opprinnelige humør
kan henge igjen
kontrollerer ved å måle på slutten av eksperiment
spørreskjema
problemer med etter måling: humør resultat av humørinduksjon eller annet
Kartlegging før og etter
Kan måle selve humørinduksjonen
Problem - bruk flere ganger reduserer pålitligheten av målingene
Måling av affektive tilstander
Selvrapport
Kartlegge affektive tilstander
eneste tilgang til subjektive opplevelse
spørreskjema, intervju, MADRS, Beck depression inventory
Humørsjekklister
PANAS
adjektiv 10 positive og 10 negative
vurdere grad av adjektiv
vanligste formen for selvrapport
metodiske begrensninger
holdning til skala
gjentakene oppmerksomhet
konservative eller ekstreme svar og holdninger
Descriptive Experience Sampeling
metode basert på selvrapport
kartlegging underveis på tilfeldige tidspunkt
elektronisk beeper
turistpsykologi
kan være forstyrrende og irriternde
Atferdsmål
kartlegge atferd
ytre synlige og målbare kroppslige reaksjoner
eks. ansiktsuttykk
utfra atferd trekkes slutninger om affektive tilstand
begrensning: subjektive opplevelse ikke synlig
Finnes også følelser som ikke har atferdsmessigkomponent: metakognisjon og humør
ikke tilstrekkelig for kartlegging affektiv tilstand
brukbart i kulturstudier
brukbart hos individ uten språk
Fysiologiske og nevrologiske mål
Mål på autonom aktivering
hudkonduktans: hudsledningsevne
pubilldilatasjon
måle grad av emosjonell aktivering
kan ikke alene si noe om hvilken emosjon opplevd.
måling av nevrale korrelater av emosjoner
fMRI, EEG,ERP, regisrtering av aktivitet i enkeltnerveceller
sier noe om hvilke nervrale nettverk knyttet til emosjonell aktivering
for å oppnå mer kunnskap om emosjoner generelt
Hva manipuleres - emosjoner eller humør?
begge brukes
handler om forskerens terminologi
vise til reelle forksjeller i affektive tilstand ønskes utløst
eks. emosjon i Gerrard-Hasse humørinduksjonsprosedyre
behovsrelatert- intelligenstest
Teoretiske forklaringen av humørinduksjon
Viktig skille mellom ekplisitt eller implisitt introduksjon
virkningsmekanismene er forskjellige
ut i fra AIM av Forgas
affekt-priming
indirekte effekt på kognisjon
humørinduksjon vil kunne påvirke kognisjon uavhengig av om den linnebærer eksplisitt info eller ikke
aktiverer relatert info
affekt som informasjonskilde
affekt som selve kilden
hvordan vi her det eller gjøre opp mening om noe
direkte
hva attribueres humøret til
om klar over humørinduksjon kan det attribueres til det
Om sammenhengen mellom måling og teoretisk ståsted
komponentmodell
avgrensbare, uavhengigekomponenter
Avgrensbare emosjoner
skiller hovedkategorier av emosjoner
grunnleggende emsjoner
pakkeløsning
dimensjonal tilnærming
valens/aktivering og tilnærming/unngåelse
ikke på samme måte ute etter å katagorisere
visse mål på emosjoner spess sensitive
selvrapport om valens
fysiologiske mål om aktivering
atferdsmål for unngåelse/tilnærming