Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Demokratisering og Nasjonaisme (Ideologier i strid (marxisme: marx og…
Demokratisering og Nasjonaisme
Svergie og Norge i union 1814-1905
Norge og Svergie var i personalunion etter 1814. kongen var av Svergie og Norge, og ikke Svergie-Norge. Norge hadde indre selvstyre.
Karl Johan og Stortinget
palamentarisme- "all makt i denne sal"
stortinget er det viktigste, har all makten
Johan Sverderupt
slutten på embetsmennstaten og den personlige kongemakten
Ideologier i strid
ideologi betyr tanke ide, og logos betyr lære. En ideologi inneholder de viktigeste synspunktene til en politisk gruppering eller politisk parti.
i 1789 skapte den franske kongen begrepene høyreside og venstre side. de geistelge og adelen satt på høyre side, mens da representanter ifra folket satt på venstre side.
noe som kan sies er at på 1800-tallet krevde vesntre siden demokratisering gjennom allmenn stemmerett, økt makt i nasjonalforsamlingene, likhet for loven, ytringsfrihet, avskaffelse av adelspriviligeerog frihet i næringslivet.
den eneveldige rusisske tsaren ledet fyrstens kamp mellom demokratisering og radikalisme. Men tilslutt stod Russland aleine igejn som enevelde i Europa. Den europeiske høyresiden prøvde heller å møte kravet om mer demokrati gjennom ideologien konservatisme.
Konsevatismen (å bevare) ble til i Storbritania. Ideologiens far var Edmund Burke, han var ikke imot at samfunnet ble foradret.
Edumnd reagerrte mot volden som ble bruk under den franske revolusjonen. han meinte at endrinngane måtte skje gradvis etter at lederene hadde tenkt seg godt igjennom, ikke ved brå og voldlige omveltninger.
konservative på 1800-tallet var adelsmenn, godseigere, rike byborgere og framstående biskoper og prester.
de som ønsket seg en raskere demokratisering på borgelig side, bekjente seg til liberalismen.
Liberalismen (fri) sin far var Adam Smith. Han la vekt på fri konkurranse og at tilbod og etterspørsel på markedet skulle regulere prisene. Når alle fikk sin frihet til å jobbe for sin egne interresser, ville samfunnet få kvalitets-varer til lavest mulig pris.
noen liberalister var for republikk, men de fleste ønskte et konstitusjonelt kongedømme, slik som Storbritania hadde.
foretningsfolk og akademikere sluttet opp om liberalismen. de var for utringsfrihet og utvidet stemmrett, men de fleste var skeptiske til at arbeiderklassen skulle få makt.
tidlig sosialisme:
menneskene var likeverdige
dei krevde større likhet: økonomisk, rett til arbeid, utdanning for alle, alminnelig stemmerett for menn
de var republikanere, som vil si at de vil ha en president, ikke en konge og droning
marxisme: marx og engels- det kommusistiske mannifeset
drivkraften i historien: alltid kamp mellom overklassen og underklassen
arbeiderene ble utnyttet og utbyttet
målet: klasseløst verdenssamfunn
yte etter evne, få etter behov
revolusjonen var den eneste løsningen på å komme dit
sosial libralisme
samfunnets mål var å skape lykke til flest mulig
de som var i nød og elendighet
John Stuart Mill
feminisme- kvinnebevegelsen
kvinnene kjempet for å få rettigheter= feminister
opprør mot kirkens kvinne syn: mannen var kvinnens hode
krevde yrker, stemmerett og utdanning
1900-tallet begynnte kvinner å få stemmeret
Hersekre med røtter i tiden før den franske revolusjonen ville bygge samfunn som kunne stå imot radikalisme og revvolusjon.
Nasjonalismen- kritt og dynamitt i Europa
tysk form- etnos nasjonalisme
reakson mot den franske dominans
folk med samme kultur og språk skulle danne en nasjonal stat
etnisitet var viktig: satt språk og kultur høgast
spilte oppunder en nasjonal stolthet, eks: norge og nasjonalromantikken
fransk form- demos nasjonalisme
Tar utgansgpunkt i revolusjonen
alle som forsvarte folkesuviniersprinsippet og menneskerettighetene kunne være medlemmer av nasjonen. Uavhening av språk, kultur eller farge
tilbake slag for jødene
1850: antisemetismen voks fram (imote og negative mot jødene)
russland: de ga skylden mot jødene for å ha tatt vekk oppmerksomheten ifra myndighetene
de be beskylt for å være unasjonale
dei fekk sylden for økonomiske kriser til spredning av marxisme og liberalisme
nasjonalismen som kitt (holde ting på plass)
felles kultur, levemåte og språk gjorde til at det ble småstater til nasjonalstater
tyskland og italia var de som opplevde det mest.
tyskland var en sterk industristat
Otto von Bismarck ledet tyskland mot seier
1871 blei tyskland et keiserrike
det ble demokratisk styre
Nasjonalismen som dynamitt
Øst-Europa og Balkan
østerriket-ungaren
et land det mange etniske grupper bor og hører til