Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Becoming a Self-RegulatedLearner: An Overview (Zimmerman, 2002) (I "…
Becoming a Self-RegulatedLearner: An Overview (Zimmerman, 2002)
I "era of constant distraction" er det mange som mangler evner til selvregulering, s. 64
Studier viser at selvregulering har god effekt på læring, men få lærere fokuserer på SRL, s. 64
Lærere har i større grad benyttet belønninger, mens forskning peker på effekten av å å se oppgavens egenverdi og opplevelsen av suksess, s. 66
- I begynnelsen er det viktig med støtte og veiledning for å holde motivasjonen oppe, s. 66
- I begynnelsen kan også elevenes motivasjon stige betraktelig ved å følge nøye med på egen utvikling, og dermed oppdage egen suksess
- De selvregulerende prosessene motiverer mer enn oppgavene s. 67
Nøkkelprosesser:
- Målsetting
- Tidsstyring
- Læringsstrategier
- Selvevaluering
- "Self-attributions"
(knytte resultater til egen innsats)
- Søke hjelp/info
- Selvmotiverende tanker, som tro på mestringsevne og tro på oppgavens egenverdi, s. 64
SLR er ikke mentale egenskaper, men en selvdreven prosess, s. 65
Selvregulerte elever:
- er proaktive i læringssituasjonen, s. 65
- er klar over egne styrker/svakheter
- er styrt av selvvalgte mål og læringsstrategier
- overvåker egen adferd iht mål
- reflekterer over egen (økende) effektivitet
- Fører til økt motivasjon og selvtilfredshet, og derved lysten til stadig forbedring
- har større sjanser for akademisk suksess
- har større tro på en lys fremtid, s. 66
SLR viktig for livslang læring, s. 66
Ferdighetskomponenter:
- Sette spesifikke, oppnåelige mål
- Benytte gode strategier for å nå målene
- overvåke prosessen, identifisere fremskritt
- Omstrukturere fysiske og sosiale omgivelser for å nå målene
- Bruke tiden effektivt
- Evaluere egne metoder
- Se årsaken til resultatene
- Tilpasse nye metoder
Forskning: Elevers læring varierer
avhengig av disse ferdighetene, s. 66
Historie:
- 1800-tallet: Begrenset til personlige vaner og evner som funskjonabel håndskrift og god uttale.
- 1900-tallet:
- I begynnelsen: Interesse for psykologi.førte til gruppering etter alder/evner, samt fysiske og praktiske oppgaver.
- Midten: Tilpasset undervisning iht til resultat på standardiserte prøver.
- Mot slutten: Metakognisjon :arrow_right: selvregulering. Målsetting alene førte til bedre prestasjoner., s. 65
- Selvstyrt læring ble sett på som kjedelig og repetitivt ("Drill and Kill")
- Eksperter innen et område bruker mye tid på selvstyrt læring og finner det givende.
- Både kvantitet og kvalitet på selvstyrt læring predikerer læringsresultater, s. 66
Full tilrettelegging fra lærer kan undergrave elevens selvregulering!, s. 65
Eksperter i selvregulert læring:
- Setter trinnvise (hierarkiske) mål
- Velger gode strategier
- Sammenligner resultat med egne mål
- Forklarer årsaker med strategivalg, ikke evner
- Opplever større tilfredshet og økt motivasjon for å forbedre seg ytteligere, s. 69
Hvordan lære elevene å bli selvregulerte?, s. 69
-
Står noen punkter om hva elevene ofte ikke får muligheten til i dagens klasserom:
- Velge oppgave selv
- Metodevalg i arbeidet med komplekse oppgaver
- Valg av samarbeidspartnere
- Sette egne mål
- Lære om konkrete strategier
- Vurdere eget arbeid
- Anslå egen kompetanse
- Tilegne seg kompetanse til å vurdere årsakssammenhenger, s. 69
Gjennomføringsfase
- Selvkontroll
- Selvobservasjon
- Analysere egen innsats + rammer, for å finne effekt, s. 68
Selvrefleksjonsfase
- Selvvurdering
- Vurdere resultat mot egen, andres eller generell standard og finne årsakssammenhenger
- Selvreaksjon, s. 68
Planleggingsfase
- Oppgaveanalyse
- Målsetting og planlegging
- Selvmotiverende forventninger
- Tro på mestring
- Interesse for oppg, s. 68
-
-