Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
De ortodokse kirkene (Sakramentene (Skriftemål - skriftemålet gir…
De ortodokse kirkene
Sakramentene
-
-
-
-
-
De sju sakramentene vi finner i de ortodokse kirkene, er nesten akkurat de samme som vi finner i den katolske kirke, og det er:
-
Ekteskap - ekteskapet er hellig, men kirken åpner for at skilte kan gifte seg på ny.
-
-
Liturgien
Det er en spesiell form for sang der, og da blir det ikke brukt instrumenter. Alt foregår på en veldig langsom og verdig måte. Dette kan ta to-tre timer, så det er vanlig at folk kommer og drar litt midt i gudstjenesten.
Selve kirkerommet uttrykker også østkirkens tanker om at gudstjenesten er møtet mellom himmel og jord der de levende og døde skal lovprise den evige Gud. Kuppelen i taket og alteret er symboler på den usynlige, himmelske verden. Det er grunnen til at alteret står skjult bak en stor bildevegg, ikonstasen. Der henger det bilder av Kristus, Jomfru Maria, og andre hellige skikkelser. Denne bildeveggen er en symbolsk grense mellom Gud og verden.
Det aller viktigste i den ortodokse kirke er gudstjenesten - et møte mellom himmel og jord. Denne gudstjenesten kalles for liturgien. Der får de troende et møte den himmelske verden, og den er både annerledes og vakrere enn vår.
I kirkerommet kan de troende ta imot sakramentene, og de viktigste i den ortodokse kirke er dåp og nattverd. Under dåpen blir barnet dyppet helt ned i vannet 3 ganger, og så skjer konfirmasjonen rett etterpå ved salving på pannen. Når de er blitt konfirmert har de samme rett som voksne til å motta nattverden. På samme måte som i den katolske kirken er dette hellige måltidet kalt liturgien, høydepunktet i den ortodokse kirke.
Utbredelse
Til sammen er det i dag ca 240 millioner mennesker som tilhører de ortodokse kirker. De finnes nå i alle verdensdeler, og Sverige er det landet i Norden hvor det bor flest ortodokse, til sammen ca 100 000.
Hele 98% av befolkningen i Hellas er gresk-ortodoks kristne, og hører til det kirkesamfunnet.
Et av de viktigste kjennetegnene på om et land hører til øst eller vest i Europa, er om befolkningen ble kristnet av utsendinger fra Roma, eller fra Konstantinopel (i dag Istanbul) i middelalderen. Det var da det ble delt inn i romersk katolsk, og gresk ortodoks. Denne splittelsen mellom vest- og øst kirkene skjedde i 1054, og har satt varige preg på Europas historie.
Oppbygning av kirkene
Der er det slik at menn som allerede er gift, kan bli prest, men om du blir prest uten å være gift, er det ikke lov til å gifte seg (etter at man er blitt innviet til prest. Biskopene blir kun valgt av de prestene som ikke er gift.
Også i de ortodokse kirkene er det en form for hierarki. Øverst i kirkene finner vi biskopene, som leder kirkens virksomhet. Under dem står prestene, og så diakonene (prestens medhjelpere). I de ortodokse kirkene er det kun menn som kan ha disse stillingene.
De ortodokse kirkene har ingen felles ledelse, og heller ingen pave på toppen. I stede for har de fire gamle patriarkater, som stammer fra oldtiden: Konstantinopel, Jerusalem, Antiokia, og Alexandria. Senere har andre selvstendige kirker kommet til (f.eks. den russiske og den serbiske)