Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Tilnærminger mellom mediert og umediert kommunikasjon (Det medierte selvet…
Tilnærminger mellom mediert og umediert kommunikasjon
Den medieteknologiske utviklingen har gått fra massemedie-dominans til interaktive og konvergerende medier.
Mulighet for fortløpende og gjensidig kommunikativ kontakt via mediet
1) Mellom mennesket og digital teknologi : nettarkiver, DVD’er, digital TV, tekst-TV, musikkstrømming, dataspill med èn spiller
2) Interpersonlig kommunikasjon: SMS, chatter, blogger, kommentarfelt, dataspill med fleire brukere
Interpersonlig kommunikasjon meir vanlig
Digitalisering er i retning demokratisering i motsetning til massekommunikasjonens enveismedier.
Demokratisk potensial i digitale medier.
«
Massekommunikasjon er kommunikasjon der intellegensen sitter i avsenderleddet**» (N. Negroponte)
"nettverkssamfunn", "digital tidsalder" og "web 2.0" - felles for disse: et uttalt premiss om at de nye mediene er frigjørende, og de gamle undertrykkende.
En bevegelse frå massemedienes enveiskommunikasjon til det individualiserte.
Hver bruker finner informasjon via søkemotorer
Kan realisere personlig forbruk, ved natthandel
Fører til en slags frihet
«Det er en nær sammenheng mellom uformelle konversasjoner av den typen som finner sted i felleskapet og i digitale felleskaper, i kaffebarer og datakonferanser og store sosiale gruppers evne til å styre seg selv uten diktatorer og monarker.» (Rheingold)
Sammenhengen mellom digital teknologi og demokrati kan formuleres i et fellesskapsorientert språk. Digital teknologi for kommunikasjon mellom mennesker, ved bruk av chatter og blogger, står i fokus.
Chat via digitale medier er sammenlignet med ansikt-til-ansikt-prat, i følge teoretikeren Howard Rheingold.
Et slikt digitalt samvær har potensial til å fremme kollektivdannelser, på sosialt, kulturelt og politisk plan
Enveis massekommunikasjon var dominerende form for kommunikasjon i moderne, vestlige samfunn. Det var lenge selvsagt at de nye og toneangivende mediene var massemediene. Der hvor publikum ble mest forarget og fascinert.
Fjernsynet har fått mye oppmerksomhet
Forvandlingstenkere har villet beskrive egenskapene som synes å gjøre dette mediet i stand til å nå og prege alle, helt opp til et globalt nivå.
Samværstenkere har prøvd å forstå hvordan det kan skape inntrykk av menneskelig nærhet på tvers av tid og rom.
Påvirkningstenkere har fokusert på fjernsynets makt til å påvirke mottakerens forestillingsverden og atferd.
Tegn-tenkere har interessert seg for hvordan fjernsynet utvikler egne konvensjoner for henvendelse til sitt publikum.
Refleksjoner fra medieteoretikere tidligere i boka, er forsøk på å sette begreper på massemedienes betydning for kommunikasjonsmønstrene i samfunnet, mer eller mindre eksplisitt.
Parallelt med fremveksten av massemediene, var det også stor utvikling i medieteknologier som førte til interpersonlig kontakt.
Eksempelvis telegrafen, telefonen og telefaksen
Walter Benjamin "Kunstverket i reproduksjonsalderen" - massemediet filmen som fascinerer ham. Filmens store muligheter og makt over den menneskelige erkjennelsen.
Det medierte selvet
Immersive opplevelser: medietilbud som gir en sterk illusjon av å være til stede og involvere et annet sted der kroppen befinner seg.
Virtuell virkelighet er et eksempel på dette.
Økt mediebruk, gir økt kommunikativ overvåkning
Personlige medier: Medier som inneholder selv-presentasjoner, personalisert bruk.
Individualisering.
Kan føre til endring eller svekkelse i forpliktelse overfor tradisjonelle arenaer og former for kommunikasjon.
Digitale medier gir en form for selvbekreftelse, som muligens ikke ansikt-til-ansikt-sammenhenger og etablerte institusjonelle kommunikasjonsarenaer gir i like stor grad lenger.
Eksempel: biografi på en personlig nettside, kan presenteres på eget, ønsket måte og kan det inntrykk man selv vil.
Enveis massemedier: handler om å appellere til alle i et "sveip".
Digitale medier: skreddersydd til hvert enkelt individ.
Og historien om hvordan vi har flyttet våre kommunikative behov lenger og lenger inn i mediene, er også historien om hvordan noen ganske dyptliggende menneskelige behov søker etter nye former for virkeliggjørelse:
Det å finne ut hvordan vi lever med andre. Det å vise hvem vi er og hva vi står for. Det å finne fram til noen der ute som kan se oss og bekrefte oss, ved mediets hjelp.