Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kap.2 - Forvandling Medie- og kommunikasjonsteori Espen Ytreberg, 2015 (…
Kap.2 - Forvandling
Medie- og kommunikasjonsteori
Espen Ytreberg, 2015
:!:
Mediet gjør en avgjørende forskjell for kommunikasjonen.
:!:
Er medier nøytrale formidlere:question:
:star:Marshall McLuhan - "mediet er budskapet"
Budskapet blir påvirkes av hvilket medie det vises frem i.
Eks:
en statsministers avgang :warning:
Avis
: avhengig av språket, kommentarer og kronikker egnet til argumentasjon og drøfting. Vise de offentlige sidene av saken (nyvalg, ny politisk kurs osv.).
TV:
virkemidler som bildeutsnitt, det brå klippet, mikrofon som fanger opp alle lyder fra taleren, vise kroppsspråk. Vise de private sidene av saken (sykdom, trett av ansvar, interne krangler)
Mediet gjør noe avgjørende med kommunikasjonen
:red_flag:
Medieteknologien som en forlenger eller proteser for de menneskelige sansene
:red_cross:Mennesket vs. maskin :red_cross:
:fire:Et radikalt argument: elektriske maskiner har tatt over de funksjonene som vi forbinder med menneskelig forståelse og menneskelighet.
Maskinene kan sanse verden, lagre informasjon og etter hvert kommunisere med hverandre - tatt menneskets plass :question:
Mennesket er en type prosessorer - vi registrerer informasjon, overfører og lagrer informasjon.
Er menneske og maskin smeltet sammen :question:
Dataspilleren med spillet, smarttelefonen med bæreren. Maskinen kan ikke skilles fra mennesket
Vi er produkter av teknologien, mer enn vi er herrer over den.
Mediet former menneskers sansning av verden
Mennesket reagerer med å bli følelsesløse da det blir en for stor belastning for kroppen at noen funksjoner isoleres og intensiveres.
For å motvirke følesløsheten amputerer vi den , altså prøver å skape et skille mellom oss og medie-protesen.
Da stenger vi også ute innsikt for hvordan mediene former oss.
:green_cross:
Mediumsentrert teori
:green_cross:
Hvordan former mediet hvordan et intervjuobjekt/sak agerer og fremstår på :question:
Mediet
legger noe
til det som formidles
:star:Trond Berg Eriksen - "budbringerens overtak"
Mediet har påvirket menneskelige samfunnsstrukturer og omgangsformer
Historisk endring
:explode:Teknologidetrminisme :explode:
Kritikk for sin tro på teknologien som uavhengig årsak
Grensesnitt og plattform = matrealitet.
Hva slags knapper vi skal trykke på, lyd ut av høytalere, spille av, velge film eller musikkstykke, redigere, ta opp og bearbeide.
Valg av et visst medium med et visst grensesnitt har stor betyding for det som formidles.
:explode:
Determinismeproblemet
:explode:
Mediumsentrert syn
Et produkt av teknologiske prosesser
Fremveksten av radio og TV i private hjem økte = en årsak til at ulike medier vokste frem / utviklet seg
Samfunnssentrert syn
Et produkt av politiske, sosiale og kulturelle prosesser
Fremveksten av radio og TV i private hjem= framveksten av det moderne forbrukersamfunnet
Hva er teknologiens årsak :question:
Er teknologien en naturkraft :question:
Fjerner muligheten for at mennesker tar valg og prioriterer mellom ulike teknologiske muligheter
:recycle:
Moderat mediumsentrert teori
:recycle:
:star:Raymond Williams - "Først virker samfunnet til å utvikle teknologien, så virker teknologien tilbake på samfunnet.
Teknologien blir utviklet pga, etterspørsel i samfunnet
Et behov for sosial kontroll i morderne, komplekse og mobile samfunn.
Et fjernsyn tilgjengelig i hjemmet = kontinuerlig strøm av programmateriale = fremmer spesielle verdier og synsmåter hos publikum.
Konsumerkulturen, oppdateringer om verden gjennom nyheter, se deler av verden som man ellers er avsondret fra.
Mediet former samfunnet
Dagens samfunn = mediesamfunn / informasjonssamfunn
Visse kommunikasjonsteknologier favoriserer visse former for kunnskap på bekostning av andre
Visse kommunikasjonsteknologier favoriserer forskjellige personer og grupper i samfunnet som forvaltere av kunnskapen.
:star:Harold Innis - en "vriding" eller "bias" i kommunikasjonen
:red_cross:Trykkmedier vs. elektroniske medier :red_cross:
Advarsler om hvordan TV og dataspill kan forårsake "bokas død" - ødelegger barnas leselyst
Trykkmediene tar vare på og formidler kunnskap med et abstrakt logisk og argumentativt komplekst preg :pen:
:warning:Neglisjerer vi trykkmediene blir vi dummere eller mer uvitende :warning:
Alfabetisk skrift = lineær tenking
:star:Neil Postman - lesing er dypest sett en rasjonell virksomhet.
Skriftmediene forutsetter en distanse mellom mennesket og verden - gir rom for evner som rasjonell tekning, evnen til å reflektere og beskrive nøytralt.
Elektroniske medier - krever mye mindre av konsentrasjonen og gir en mye magrere innsikt.
:no_entry:Motsetninger :no_entry:
:star:Joshua Meyrowitz - "Det å forstå det visuelle budskap har intet å gjøre med tolkningskompetanse"
Den lave terskelen legger til rette for fundamentale samfunnsendringer, både på det sosiale og politiske planet. Kringkastingsmediene er tilgjengelig for alle på lik fot - alle får den samme informasjonen.
:explode:Sosialt og politisk sprengstoff :explode:
Mennesket justerer sin væremåte i sosiale situsajoner utifra hva slags informasjon som er tilgjengelig for dem.
Ansikt- til- ansikt- kommunikasjon er full av skiller for informasjonen. Vi oppfører oss ulikt mot forskjellige personer/grupper/sosiale settinger.
Skriftmediene støtter opp under slike skiller
Eks: fagbøker for lærere, lærebøker for elevene.
Fysisk avstand kommuniserer ulik makt, fysisk nærhet mellom mennesker fremmer mer jevnbyrdige relasjoner.
Elektroniske medier river ned disse skillene.
Jevner ut ulikhetene i makt og autoritet. Fratar makthaverne (foreldre, lærere, politikere, kongelige) muligheten til å trekke seg tilbake i lukkede rom.
:star:Walter Ong - en form for retur til det muntlige.
Opprinnelig muntlig kultur = samfunn som ikke kjenner til skrift
Kunnskap formidles gjennom erindringen. "Det man vet er det man husker"
Preget av faste formler og repeterende kunnskap. Tilpasses den konkrete kommunikasjonssammenhengen, de som samles som skal tale og lytte.
Skriftmedier er uavhengig av kommunikasjonssituasjonen. En bok sier det sammen til alle, ordene er lagret en gang for alle.
Moderne forskning er basert på tekstmedier, det festes større lit til skriftlige kilder enn muntlige.
Radio og TV produksjoner - muntlig form, men krever mye skriftlig planlegging i form av kjøreplaner, produksjonsteam, osv..
Den sekundære muntligheten = "vi planlegger hendelser for å sikre oss at de er tvers igjennom spontane"
Historisk tilnærming til mediet og samfunnet
:silhouettes:
Parasosial interaksjon
:silhouettes:
Mediert kommunikasjon og ansikt- til- ansikt kommunikasjon har mange likheter.
I media - portrettintervjuer, snakkeprogrammer på TV/radio - hentet fra ansikt- til- ansikt- samtalen.
Medienes fiksjonssjangere - berette og lytte til fortellinger
Forsterker stereotyper
Seererne skal identifisere seg med stjernene på skjermen.
:star:Donald Horton og R. Richard Wohl - medienes frontfigurer og medienes publikum er hele tiden engasjert i en form for gjensidig tilpasning til hverandre.
= parasosial interaksjon
En illusjon som partene ser ut til å tro på , samtidig som de gjennomskuer den.
Parasosiabilitet = å akseptere på foreløpig basis de forskjellige rollene man blir tilbudt gjennom mediet.
Persona = medienes tilpasning for å skape en væremåte som gjør medienes stjerner i stand til å oppnå fortrolighet med seerne på et personlig grunnlag.
Må jobbe hardt for å skape en parasosial relasjon
Den parasosiale relasjonen munner ut i en verden av ideelle roller som ikke er et produkt av mediene eller deres seere, men av samspillet mellom dem.
Gjensidig tilpasning
:checkered_flag:
Historisk samspill
:checkered_flag:
Det før-moderne samfunnet: menneskets horisont var dannet av fjell og andre geografiske stengsler.
Kommunikasjon fant i hovedsak sted ansikt til ansikt og nærhet i rom og tid.
Kommunikasjon var personlig og det som var langt borte ble knyttet til fortiden eller andre verdener med gudommelige / djevelske vesner
Mediets forvandlende rolle kan knyttes til visse steder og tider i historien.
Forholdet mellom mediene og fremveksten av det moderne samfunnet - "moderniteten"
Moderne medier: telegrafen, telefonen, filmen og radioen overvant de geografiske stengslene rundt ansikt- til- ansikt kommunikasjonen.
Teknologien gjorde at alle kunne bli inkludert i kommunikasjonen, hvor enn de hørte hjemme fysisk sett.
:star:Marshall McLuhan- "den globale landsbyen"
Alle verdener forenes.
Ulike kommunikasjonsteknologier har blitt en sentral komponent i ulike organisasjoners bærende strukturer, eks. e-post og telefon.
:star:John B. Thompson - "samtidighet frigjort fra rom"
Vi eksporterer og mottar kultur, informasjon og fenomener fra hele verden.
Dette betyr ikke at verden har blitt forent.
:red_flag:Svært ujevn fordeling av tilgang til medier på global basis :red_flag:
Tolkning og bruk av moderne medier er i høy grad avhengig av det lokale stedet og den lokale tiden.