Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Født sånn eller blitt sånn? (Hvilken lovbryter skal vi forklare? (-alle…

- - - - eks vold mot barn- ny livssituasjon, kolikk, lite søvn
        --> ikke alle er tidligere straffedømt, men har likevel begått en alvorlig kriminell handling
- - - - -kriminalitet er resultatet av miljøpåvirkning som alle individer blir utsatt for
      - -en person blir lovbryter på grunn av at ideer/definisjoner for lovbruddet overstiger (for fristende) ideer/definisjoner mot å gjøre det
        --> taler mer for at vi skal gjøre det enn mot det, så gjør vi det
        -motiver, rasjonaliseringer, holdninger
      - -noe som varierer i frekvens, varighet, prioritet og intensitet
        -noe man kan gå inn og ut av
      - -en person som assosieres med kriminelle/miljø er mer utsatt for å bli kriminell
      - Kritikk
        •Hva kommer først:
        -Tilknytning til kriminelle gjenger eller kriminell tilbøyelighet?
        --> finner personer med kriminelle tilbøyeligheter man hverandre, eller vokser man opp og blir del av et kriminelt miljø?
        •Teorien er vanskelig/umulig å teste:
  - - - —> kjennetegn vi kan prøve å gjøre noe med
        —> hjelp med dårlige familieforhold, utdanning/arbeid etter endt soning
- - - - Klassisk betinging
        -adferd kunne læres ved assosiasjoner
        -organismen er passiv og lærer hva den kan forvente av miljøet
        -en form for stimuli vill produsere en gitt respons uten noen form for trening, eks en hund vil sikle når den får lukte på kjøtt
        -eks Pavlovs hunder
        -presenterte kjøtt for hunder, og så at de begynte å sikle
        --> ringte samtidig i en bjelle- på den måten ville hundene assosiere lyden av bjellen med at de skulle få kjøtt, og spyttet ville begynne å produseres
      - Operant betinging
        -dominant læringsteori i psykologien
        -organismen er aktiv og lærer å få den det vil fra miljøet
        -B.F Skinner
        -bruker belønning og straff for å forsterke viss oppførsel
        -eks rotter som lærer å trykke på en spak ved å belønnes med mat, og elektrisk sjokk som straff hvis de ikke trykker på spaken
      - Modellæring
        fokuserer på at atferd kan forsterkes ikke bare gjennom belønning og straff, men gjennom forventninger som læres gjennom å se hva som skjer med andre
    - - Basiselementer:
        -Teknikker for å gjøre kriminalitet: motiver, holdninger, rasjonaliseringer
        -definisjoner/ideer/tanker som er gunstige for lovbrudd
        -prosessen hvor læring foregår involverer assosiasjoner med andre i en liten gruppe
        
        Blitt endret over tid til å også gjelde direkte interaksjon med miljø uavhengig av assosiasjoner med mennesker gjennom operant betinging + at atferd kan læres ikke bare gjennom ideer men gjennom operant betinging og sosial læringsteori
      - Differential association (må ikke kunne i detalj)
        -ulike-artede tilknytninger
        
        -en person blir lovbryter på grunn av at ideer/definisjoner til fordel for lovbruddet overstiger (for fristende) ideer/definisjoner mot å gjøre det
        --> taler mer for at vi skal gjøre det enn mot det, så gjør vi det
        
        --> meningen av kriminelle handlinger defineres ut fra meningen gitt til disse handlingene av andre mennesker som man assosierer seg med
        -man "smittes med atferd" som favoriserer brudd på loven
        -varierer i frekvens, varighet, prioritet og intensitet
        
        -Meningen visse ting/handlinger har for deg vil gjennom ulike situasjoner bestemme den atferden du har i de ulike situasjonene
        --> om en person velger å overholde eller bryte loven bestemmes ut fra hvordan de definerer situasjonen
        
        -kriminalitet er resultatet av miljøpåvirkning som alle individer blir utsatt for
        
        -noe som varierer i frekvens, varighet, prioritet og intensitet
        -noe man kan gå inn og ut av
        
        -en person som assosieres med kriminelle/miljø er mer utsatt for å bli kriminell
      - Kritikk
        •Hva kommer først:
        -Tilknytning til kriminelle gjenger eller kriminell tilbøyelighet?
        --> finner personer med kriminelle tilbøyeligheter man hverandre, eller vokser man opp og blir del av et kriminelt miljø?
        •Teorien er vanskelig/umulig å teste:
      - Med utgangspunkt i Sutherlands teorier om hva som er lært
        Kulturelle og subkulturelle teorier
        -ideene selv, enn sosiale forhold, som direkte er årsaker for kriminell aferd
        Kulturell: beskriver de direkte kausale effektene ideer har på atferd
        Strukturell: beskriver de direkte kausale effetene generelle sosiale forhold har på atferd
        
        Miller: kulturell teori om gjengkriminalitet
        -lave klassene i samfunnet har egne identifiserbare kulturer so skiller seg fra middelklassen
        -middelklassen har verdier som måloppnåelse, mens den lave klassen har fokale bekymringer: holde seg unna trøbbel, tøffhet (maskulinitet, styrke), smarthet (gate-smarthet, kunne utkonkurrere den andre), tro på at det som skjer med folk er utenfor ens kontroll, autonomi-misliker autoriteter og regler
        --> lav-klasse kulturen typisk for et miljø hvor kriminaliteten får blomstre da de assosieres med flere sosiale problemer
        
        eks: lav-klasse miljøer
        ofte et kvinnelig overhode, ikke maskulin mannlig rollemodell
        --> overdrevent maskulinitet
        -lite plass i hjemmet gjør at guttene henger på gaten
        --> former gjenger
        
        Teori om "Subkultur for vold"
        Wolfgang og Ferracuti
        -passion-crimes: drap blant mennesker i lav-klassen så ut til å utgå fra trivielle hendelser som ble kjempeviktige på grunn av en felles forventning om oppførselen som handlingen ville resultere i
        
        eks: sosial atferd hvor man forventer at et knuff eller en kommentar resulterer i feks vold
        -man forventer at handlingen vil resultere i vold, og svarer derfor med vold først
        --> "enten han eller meg"
        -i noen tilfeller er ære viktigere enn noens liv
        -underliggende verdikonflikter mellom subkulturen og den dominante kulturen, med ulike normer og regler
        -bakgrunnen for mange tilleggsteorier
        
        Elijah Anderson
        Subkulturell teori om "gatekoden"- code of the street
        --> delvis kulturell teori og delvis strukturell teori om volden mellom afrikanske amerikanere i de indre byene- doble årsaker
        -oppstår gatekoder med egne normer
        --> kan kontrollere lite av sine egne liv, så fysisk kontroll i miljøet de oppholder seg er viktig
        --> respekt, disrespekt, sette seg i respekt
        --> fysisk styrke, maskulinitet, ikke redd for å dø
        
        -I området: fattigdom, lite jobber, flere illegitime jobber, våpen og narkotika lett tilgjengelig, høye rater av vold og kriminalitet, lav velferdsutbetaling, lite håp for fremtiden
        -skapt en subkultur hvor man skiller mellom de "skikkelige" familiene og "street" familiene og barna
        -street: lite kontroll hjemme, barna henger på gata til sent på natt, lærer fra de eldre å slåss og følge gatekodene
        -skikkelige: blir holdt borte fra gata når de er små, men mingler med de andre barna når de blir eldre- lærer seg gatekoden og den "skikkelige koden"
        
        Anderson mener at man må legge fokus på de sosiale strukturene og mangelen på jobber/jobtraining/jobnetworks
        -behandlingen menneskene får av samfunnet vil øke motstanden mot å følge de satte normene og øke en opposisjon
  - - - Motsetning mellom "kriminell tilbøyelighets-teorier" og "kriminell karriere-teorier"
        -finner støtte for begge teorier
      - Aksepterte konklusjoner blandt massene om utvikling av kriminalitet
        
        utbredelsen av lovbrudd topper rundt 15-19 år
        
        begynnende lovbrudd topper rundt 8-14 mens desistance topper mellom 20-29
        
        jo tidligere den kriminelle karrieren begynner jo lenger varer den og jo flere lovbrudd begås
        
        antisosial atferd i barndommen er korrelert med høyere lovbruddsrate i voksen alder, men individer kan forandre seg over tid
        
        en liten del av befolkningen begår mange lovbrudd
        
        lovbryterne begår varierende/ulike lovbrudd
        
        i tenårene er de fleste lovbrudd begått med andre, mens i voksen alder alene
        
        i tenårene kan kjedsomhet og spenning være faktorer for kriminalitet, i voksen alder kan økonomiske motiver eller hevn være mer fremtredende
        
        i yngre år andre kriminelle handlinger enn i voksen alder
    - - —> folk forandrer seg over tid
      - eks longitudinelle studier- store grupper over flere år (om 5 år, så om 5 år, så om 5 år)
      - -stabilitet og endring over tid
      - -ikke nødvendigvis de samme årsakene for å begå krim i tidlig barndom, som senere i livet
      - -ulike årsaker for hvorfor man begynner å begå, eller hvorfor man fortsetter med krim, eller plutselig stopper
      - -Skille mellom tre:
        --> aktivering
        --> forverring
        --> avslutting (desistance-komme ut av/slutte)
        
        Aktivering:
        --> kontinuitet, frekvens og mangfoldighet av kriminelle handlinger
        -aksellerasjon av frekvens, stabilisering og kontinuitet over tid og mangfold av forskjellige kriminelle lovbrudd
        
        Forverring:
        -utvikling som forverres over tid
        
        Avslutting:
        -nedtrapping av frekvens i kriminalitet
        -redusksjon i mangfold
        -reduksjon i alvorlighetsgrad
      - -hvordan kan vi påvirke?
      - Variabler som skiller lovbrytere fra lovlydige
        •Lite utdanning/arbeid
        •Dårlige familieforhold
        •Impulsivitet
        •Fattigdom
        
        —> kjennetegn vi kan prøve å gjøre noe med
        —> hjelp med dårlige familieforhold, utdanning/arbeid etter endt soning
      - Sampson and Laub
        
        Teori om stabilitet og endring over tid
        
        Hva forklarer «kroniske» lovbrytere?
        •Dårlig utgangspunkt/ tidlige risikofaktorer
        •Kumulative ulemper
        •Fravær av sosiale bånd
        --> Disse mekanismene forklarer også endring!
        
        •Uformell sosial kontroll
        --> familiekontekst-faktorer
        --> sosial kapital-investeringer i sosiale forhold
        •Kumulative ulemper
        eks havner man i fengsel lukker dette dører i flere varianter i fremtiden:
        --> bryter sosiale bånd til skole, venner, familie og risikerer arbeid og kjæresteforhold
        Kumulative fordeler
        eks ekteskap, hvor du holder deg mer inne og har mindre kontakt med de kriminelle miljøene
        
        •Alle slutter før eller siden (desistance)
        •Vendepunkter
        --> sosiale forhold og hendelser
        eks ekteskap, stabilt arbeid
        
        —> både antisosiale atferd og ungdomskrim er en av de beste faktorene som predikerer krim i voksen alder, men betyr ikke at alle disse blir kriminelle som voksne
        -Ikke mulig å predikere løpebane fra tidlige risikofaktorer:
        --> Selv om noen lovbrytere stiller med svært dårlig forutsetninger fra tidlig barndom av, lar de seg påvirke i like stor grad som andre lovbrytere
        
        Tre komponenter i teorien om uformell sosial kontroll
        
        den første forklarer ungdomskriminalitet
        
        den andre utforsker endringer i atferd når man blir eldre, fra ung til voksen
        
        den tredje forklarer kriminell atferd i voksen alder
        
        Faktorer som kan føre til ungdomskriminalitet:
        
        --> strukturelle bakgrunnsfaktorer:
        -trengsel i huset, forstyrrelser i familien
        -lav inntekt
        -en forelder
        -mor jobber mye utenfor huset
        -foreldre involvert i kriminalitet
        
        Kan og føre til:
        -lite tilhørighet til skolen og dårlig karakterer
        -tilhørighet hos kriminelle søsken/venner
        
        --> familie kontekst-faktorer:
        -uberegnelig og truende disiplinering av foreldre
        -mangel på tilsyn av mor
        -foreldrene avviser barnet
        -barnets følelsesmessig avvisning av foreldrene
        --> kommer gjerne av strukturelle bakgrunnsfaktorer: