Kommunikasjon i en mediemettet verden
Begrepene imellom
Fire grunnbegreper: forvandling, påvirkning, samvær, tegn
Teoretisk refleksjon i det mediemettede samfunnet
Begrepet "kommunikasjon" står for det å "meddele" og det å "være i forbindelse".
"Medier" defineres som "middel som noe blir spredt igjennom".
I dag er mediert kommunikasjon blitt så vanlig at man gjerne sier vi lever i et "mediesamfunn".
Forholdet mellom kommunikasjon og medieformidling, eller "mediering".
Ordene "informasjonssamfunn" og "nettverkssamfunn" brukes også, ofte med referanse til spredningen av digitale medier.
Medieforskerne Maxwell McCombs og Donald Shaw har skrevet om medienes "dagsordenfunksjon".
det at mediene kan tenkes å påvirke oss så mye ved å bestemme hva vi skal mene, som ved å legge ramme for hvilke saker vi mener noe om.
Medier er "enhver sosial eller teknologisk prosedyre eller redskap som brukes for å velge ut, overføre og motta informasjon".
Framveksten av moderne medier gjør det mulig for de få å nå svært mange med samme budskap. Det betyr at påvirkning og ulik makt blir et svært sentralt emne i forståelsen av kommunikasjonen, og at det blir aktuelt å forstå kommunikasjon grunnleggende som en rettet påvirkningprosess.
Det gjelder særlig (men ikke bare) for de enveiskommuniserende massemediene. Slik har de moderne mediene lagt til rette for den tanken at kommunikasjon generelt kan sees på som påvirkning fra en avsender til en mottaker.
Medier bringer mennesker fra andre tider og fra steder langt borte, nær oss. De lar disse menneskene snakke til oss og med oss, og de lager sosiale miljøer rundt denne kontakten.
Dermed gjør de oss mer oppmerksomme på hvordan kommunikasjon generelt kan forstås som et samvær. Mediene er også med på å sette i gang teoretisk refleksjon omkring samværets muligheter og begrensninger.
Mediene har evner til bokstavelig talt å stable om på virkeligheten. De setter sammen rommet og tiden på nye måter, og etablerer seg som et bindeledd mellom oss og den store verden.
Ved å gjøre alt dette har mediene satt forskerne på sporet av noe som er mer generelle tanker: at mediering involverer en forvandling av det som formidles, og at kommunikasjon dermed vanskelig kan tenkes uten at mediet inntar en sentral plass.
De moderne mediene gir opphav til et bredt spekter av nye uttrykk, og dermed til nye sett av felles regler for kommunikasjonen.
Den mediemettede verdenen øker behovet for å forstå og gjennomskue disse reglene. dermed aktualiseres en gammel tanke: at mening i kommunikasjon kan teoretiseres og analyseres som tegn og som tegntolkning.
Kommuniksjonsteoretikeren John Durham Peters har merket seg at de to ordene "kommunikasjon" og "medium" kom i allmenn bruk samtidig, på slutten av 1800-tallet, da de moderne mediene for alvor var i ferd med å bli allemannseie.
Både det å kommunisere og det å reflektere over kommunikasjon har vi selvsagt gjort hele tiden, sier Peters. Men framveksten av moderne medier gjorde kommunikasjonens muligheter og risikomomenter mye mer presserende.
Det å tilby god kommunikasjon har blitt et levebrød for alskens profesjonelle aktører: kommunikasjonsrådgivere, snakkeprogram-ledere, lærere, psykologer og sosionomer.
Medie- og kommunikasjonsvitenskapene er på et vis også en del av dette brokete følget. Framveksten av de moderne mediene bidro nemlig også til å drive fram det vitenskapelige studiet både av kommunikasjon og mediering.
Medie- og kommunikasjonsvitenskapen kan føres tilbake til den samme tiden da disse to ordene kom i allmenn bruk. Da begynte teoretikerne arbeidet med å utvikle en grunnforståelse av hva kommunikasjon og mediering egentlig var for slags fenomener, hvordan de kunne forstås og forklares.
Walter Benjamin
I Benjamins levetid rullet de første bildene av samlebåndet. Dette var tiden da hele land og kontinenter ble organisert for å bedrive masseproduksjon, massedistribusjon, massekonsum - og massemediering.
Ifølge Benjamin gikk medienes "utforsking" helt inn til den måten mennesker sanser omverdenen på. Særlig var han interessert i hvordan filmmediet forvandler vår oppfatning av virkeligheten.
Benjamin var sterkt kritisk hvordan kapitalismen fungerte som en motor og premissleverandør for denne utviklingen. Ifølge ham truet den med å gjøre alt om til industri, også kulturen.
Når filmen klippes og redigeres, blir løsrevne opptak fra forskjellige tider og steder til ny virkelighet i en helt konkret forstand, sa han.
click to edit
I Benjamins levetid vokste for eksempel Hollywood fram, "filmfabrikken" der suksessformler ble utnyttet i form for produksjon som ble sammenlignet med samlebåndsproduksjonen til Henry Ford. Men ut fra sin revolusjonære overbevisning så Benjamin ikke bare farer, men også store muligheter;
Filmen forstørrer gjenstander, fokuserer på skjulte detaljer ved våre hverdagslige rekvisitter, og utforsker banale miljøer under objektivets geniale ledelse. Dermed øker den vår innsikt i de tvangsmekanismer som styrer våre liv. Men på den andre siden viser den oss et uhyre stort og ukjent spillerom.