Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Det kriminelle samfunn: ANOMI, BELASTNING, CHICAGO (Kriminalitet i nabolag…

- - - - Samfunnskontroll-modellen
        -fattige mennesker som bor i nabolag med mangfold (rase/etnisitet), hyppig flytting fra et sted til et annet, vil ha vansker for å skape og opprettholde de normale sosiale forholdene mellom borgerne i lokalsamfunnet som skaper samhold
        --> bør derfor føre til høye forhold av kriminalitet og lovbrudd
      - Formell teori og residential succession
        --> Hva i nabolaget er assosiert med høy kriminalitet, uavhengig av folkene som bor der
        1) tetthet (mange mennesker i et lite område)
        2) fattigdom
        3) blandet arealbruk (industri, kontorer, butikker, leiligheter)
        4) hyppig inn-/utflytting i nabolaget
        5) dårlig vedlikehold (bygningene faller fra hverandre)
        --> opplever mer moralsk kynisme, muligheter til å gjøre kriminalitet og minsker den uformelle overvåkingen som holder samfunnet i sjakk
  - - - -under uformell sosial kontroll finner vi sosiale bånd og kollektiv effektivitet- nabolaget former atferd uten å bruke loven formelt
- - - - Durkheim
        --> Utilstrekkelig regulering i samfunnet er anomi
        --> Introdusert i division of labour in Society
        --> Arbeidsdeling hadde ødelagt det tradisjonelle samfunn basert på likhet
        
        Patologisk tendens i et organisk samfunn
        --> fører til utilstrekkelig regulering I samfunnet
        --> kan oppstå sosiale sykdommer eksempel kriminalitet
        
        --> Le Suicide
        -selvmordsraten øker både i perioder av av økonomisk nedgang og oppgang
        
        Teorien
        Sammenligning av dyr og menneskelig natur
        
        Mennesker har aktiv fantasi
        --> føler oss misfornøyd selv om behov er møtt
        "Jo mer vi har jo mer vil vi ha"
        --> ubegrenset
        
        Den mennesklige apetitten kan kun reguleres av det mennesklige samfunn gjennom moralske regler av hva du kan forvente I din sosial posisjon
        
        --> Dyrs appetitt er naturlig regulert av den fysiske kroppen
        -føler seg fornøyd
        
        --> Durkheim nevner ulike situasjoner hvor sosiale regler bryter sammen
        Opptatt av stor sosial forandring -økonomisk nedgang
        -noen får en lavere status enn tidligere: redusere sine behov, lære selvkontroll
        --> ikke tilpasset den påtvungne situasjonen
        --> miste kontrollen
        Kan forklare økte selvmord under økonomisk nedgang
        
        Skjer det samme under økonomisk oppgang:
        --> livsbetingelsene er forandret
        --> skalaen er ødelagt
        --> verdiene er endret og reguleringen er ustabil
        -reguleringen av appetitten er verre under økonomisk oppgang
        -Appetitten for mer blir stimulert på samme tid som reguleringen har brutt sammen
        -ikke lenger disiplinert av de moralske reglene
        
        Eksempel den franske revolusjonen
        --> ødelagt den tradisjonelle reguleringen
        -religion ingen kontroll over arbeidere og eiere
        --> kronisk status av anomi med en høy rate av selvmord
      - Durkheims teori om kriminalitet:
        
        1) I mekaniske samfunn ville straffen for kriminalitet være stabilI
        -avhengig av stigning eller nedgang i kriminalitet
        
        2) Modernisering av samfunnet
        -Forskjellig adferd tolereres
        --> mindre voldelig straffer- beveger seg mot rehabilitering
        --> utvidelse av funksjonelle lover for å kunne regulere et organisk samfunn
        
        3) I moderne samfunn vil kriminell atferd øker i perioder med hyppig sosial forandring
        
        Durkheims teori er ikke helt korrekt:
        -mekaniske samfunn hadde mye voldskriminalitet, var ikke stabile
        --> Durkheim trodde de hadde høy sosial kontroll og lite kriminalitet
        -Endring i kriminalitetsmønster kan være relatert til endringer i modernisering av samfunn
        --> Langtidsnedgang av voldskriminalitet underveis i moderniseringen
        --> relatert til mer sosial kontroll
        -Modernisering av samfunnetav er assosiert med høyere eiendoms kriminalitet
        --> sosiale forandringer resulterer i flere muligheter til å begå eiendomskriminalitet
  - - - -i et mekanisk samfunn vil kriminalitet være normalt da et samfunn uten kriminalitet vil være patologisk overkontrollert
        -i organiske samfunn vil en patologisk tilstand, anomi, kunne oppstå og sosiale sykdommer, som kriminalitet, vil kunne oppstå
    - - --> kriminalitet ses på som normalt i samfunnet, og mellom moralsk forkastelig atferd og kriminell atferd kan det være en tynn linje. Hvis ulike kriminelle handlinger tendenserer i å synke kan flere moralsk forkastelige handlinger puttes i den kriminelle kategorien- da de bryter med den kollektive samvittigheten
        
        eks om en tendens at ran/innbrudd synker kan feks ulike hvitsnipp-forbrytelser flyttes inn kategorien, for å opprettholde den sosiale solidariteten
        -ofte vil de som er i opposisjon til den kollektive bevissthet føre til progressive forandringer i samfunnet, ofte erklæres som kriminelle
        -Mahatma Gandi
        -barn vil ikke utvikles om de ikke har muligheten til å oppføre seg dårlig
        --> kriminalitet en kostnad samfunnet betaler for muligheten for forandringer
  - - - Markerer et brudd med synet på lovbrytere,
        -> ses som andre borgere, best forstås som rasjonelle aktører: så krim som normalt
        -> krim som del av samfunnet, og ikke som sykdomstegn som samfunnet skulle motvirke
        -> krim kan ha en funksjon og bety noe for samfunnet, der samfunnet går sammen om å slå ned på handlinger som ikke aksepteres (avvikere)- bygger normer
      - Durkheims solidaritetsbegrep
        
        Mekanisk solidaritet (før industrialisering)
        -> Et enkeltsamfunn med liten grad av oppgavedeling mellom borgerne
        -> Likhet er en forutsetning for solidaritet, synet på hvordan livet bør være
        -> Restriktiv, bakoverskuende lovgivning (hevn et legitimt grunnlag for å straffe) - gjenopprette skaden som har skjedd
        ->Religion viktig
        
        Organisk solidaritet (etter industialisering)- det moderne samfunnet etter urbaniseringen
        -> Avanserte samfunn med stor del av oppgavedeling (spesialisering av kunnskap, oppgavene var blitt så spesialiserte at man ikke kunne alt- samlebånd)
        -> Tradisjon er mindre viktige(nærfamilie mindre viktig- det at man er forskjellige blir en styrke)
        -> Ulikhet/komplementaritet utgangspunktet for solidariteten
        -> Fremoverskuende lovgivning (straffen peker fremover tidsmessig- forebygging heller enn hevn)
        
        Kriminalitet og straff i moderne samfunn (preget av organisk solidaritet)
        -> Flere handlinger blir tolererte (avvik fra normen ikke lenger en trussel mot solidariteten)
        -> Straffer blir mindre voldelige, siden de skal fylle en annen funksjon enn før
        -> Mer regulering av samfunnet for å håndtere forskjeller og ulikheter
      - Durkeheims begrep om anomi
        -> Bygger på et strukturfunksjonalistisk syn på samfunnet
        -> man er interessert i de ulike funksjonene/komponenter i samfunnet; hva er forholdet mellom institusjoner og normer
        -> sosiale strukturer (som består av institusjoner og normer) er et sosialt faktum, noe som betyr at ‘samfunnet’ er mer enn summen av sine deler (Durkheim)
        -> ser samfunnet som regulerende enhet, og hvis denne reguleringen av forskjeller og ulikheter ikke fungerer, oppstår anomi
        -> Anomi er manglende samsvar mellom samfunnets overordnede rammebetingelser og borgernes opplevde behov; vilkårene man lever etter endres og man en mister meningen med livet/normene gjelder ikke lenger- normforvirring: eks: planlegger for å dra i krigen som ung mann- blir fred, har ingen utdannelse- fører til selvmord/forvirring
        -> Anomi resulterer i sosial disintegrasjon og personlig ulykke
      - Hva er betydningen av Durkheim i dag?
        Påvirket teoriutvikling på mange felt
        •Preget hvordan vi ser på forholdet mellom samfunnet og kriminaliteten (kriminalitet er normalt)
        -> Påvirket utviklingen av alternativer til straff (blant annet via Nils Christie- en passende mengde kriminalitet: utvikle alternative straffer/hindre anomi, fremoverskuende/forebygging)
    - - Politiske konsekvenser: utdanning, arbeid, styrking av nabolag og støtte til personer, familier og grupper
        -> Kapitalismen og forbrukersamfunnet: Skaper en situasjon hvor samfunnsborgere deler mål, men har ulike muligheter til å nå dem
      - Merton fremmer slik en forklaring på lovbrudd og lovlydighet
        -> Kultur skaper felles mål, strukturell ulikhet, (klassesamfunnet, diskriminering etc.) legger føringer for hva folk kan få
        -> Identifiserer fem ulike tilpasningsstrategier til anomi, mismatch mellom hva man vil ha og hva man kan oppnå
        -> Fem ulike responser til den sosiale belastningen dette manglende samsvaret gir (benytter USA og rikdom/suksess som eksempel)
        
        •Konformitet (mål+, middel+) -> beholder målet om å bli rik og man jobber hardt mot det- er konform- følger strømmen
        
        •Innovasjon (mål+, middel-) beholder målet, men finner andre måter å oppnå målet, for eksempel kriminalitet
        
        Ritualisme (mål-, middel+)
        -> gir opp målet om å bli rik, men fortsetter å jobbe på samme måten
        
        Tilbaketrekning(mål-, middel-)
        -> gir opp målet, vet man ikke blir rik, og trekker seg tilbake fra å jobbe mot det- gjør noe annet
        
        Opprør (mål-, middel)
        -> gir opp målet, lager egne mål og benytter andre midler for å oppnå dette målet)- for eksempel man skal bli narkobaron i stedet for å bli rik på lovlig måte
      - Belastning på samfunnsnivå og på individnivå (Cullens poeng)
        
        Agnew: generell belastningsteori (tett på individet)
        –individfokus, sosiale relasjoner, psykologiske responser
        
        Messner og Rosenfeld: institusjonell anomi
        –mye felles med Mertons teori, men vektlegger at samfunn med synkende ulikhet likevel kan være kriminalitetsfremmende (Merton; den amerikanske drømmen, men her handler det mer om mismatch- relativ fattigdom- at andre har mer kan være belastning)
- - - - Ulik kultur har ulike målsetninger
        USA = rikdom
        Rikdom er assosiert med personlig verdi og sosial status
        -egalitær ideologi: lik mulighet til å oppnå rikdom
        -oppfordrer til at alle skal prøve- ellers latskap
      - Alle kan ikke oppnå rikdom eller kulturelle mål
        -kultur må plassere en sterk vekt på institusjonaliserte midler og nødvendighet av å følge dem for egen verdi
        Eksempel friidrett
        --> idretten må selv gi glede selv om han ikke vinner
        --> får glede av å følge reglene selv om man ikke når målet om å vinne
        
        I amerikansk kultur er målet om å rikdom blitt vektlagt så mye at de institusjonelle midlene er en liten belønning i seg selv
        -liten sosial belønning for hardt arbeid og utdanning med mindre man oppnår også en formue som resultat
        -med formue kommer sosial prestisje og sosial status
        --> ligger en stor belastning på din institusjonaliserte midlene
        -belastningen faller ofte på de fattige i samfunnet lavere klasse
        -begrenset av individets talent men også den sosiale strukturen
    - - Belastning på kulturelle verdier oppstår
        Motsetningen mellom kulturen og den sosiale strukturen i samfunnet kaller Merton anomi
        1) kulturen legger en ubalansert vekt på rikdom som skal være mulig å oppnå for alle
        2) den sosiale strukturen begrenser dette effektivt for mennesker i de lavere klassene gjennom bruken av institusjonaliserte midler
        
        Strukturelt argument forklarer høyere kriminalitet i de lavere klassene
        -Lite Legitime muligheter i den sosiale strukturen for noen grupper
        --> mulighetene for å oppnå rikdom gjennom institusjonaliserte midler
        --> Større muligheter i høye klassene
        -kriminaliteten speiles gjennom de legetime mulighetene samfunnet gir
        --> mulighetene ikke tilstede i de lave klassene
        
        Kulturelt argument forklarer høy kriminalitet i det amerikanske samfunnet som helhet
        -Kulturell ubalanse
        --> sterk kulturell kraft: Verdi= rikdom
        --> svak kulturell kraft: Verdi= hardt arbeid
      - Motsvar/ tilpasning til anomi
        --> beskriver et individets valg som respons til belastningen av anomi
        
        Konformitet
        -aksepterer både kulturelle målene + institusjonaliserte midler
        -jobber for rikdom med de tradisjonelle verdiene
        
        Innovasjon
        -Kriminalitet i samfunnet har form som innovasjon
        -Ikke suksess gjennom institusjonaliserte midler
        -utvikler nye metoder for å oppnå rikdom
        Hvitsnipp forbrytelser, stjeler fra arbeidet, gambling og prostitusjon
        -opprettholde engasjementet for de kulturelle målene men med ikke godkjente midler
        
        Ritualisme:
        Avviser muligheten for å oppnå rikdom men likevel beholde normene for hardt arbeid
        man "playing safe"
        --> overholder de kulturelle normene- opplever aldri trøbbel
        
        Frafall
        -Droppet ut av hele spillet
        --> følger ikke kulturelle mål eller handler etter de institusjonaliserte midlene
        -narkomane autist alkoholikere utstøtte
        Kan oppstå når man har et sterkt engasjement for både mål og middel men ingen mulighet for å oppnå suksess
        
        Opprør
        -assosierer nye verdier til samfunnet
        -Spirituelle eller politiske
        -ikke lenger medlem i eksisterende samfunnet og lever i en alternativ kultur
        
        Eksempel:
        --> En kriminell (Innovasjon) bruker narkotika (frafall) og på samme tid har en revolusjonær filosofi (opprør)
        --> en atlet: hvis man vektlegger å vinne så vil de som ikke kan vinner ved hjelp av de institusjonelle midlene (reglene) blir motivert til å jukse (Innovasjon), fortsetter å spille uten håp for å vinne (ritualisme),slutte med aktiviteten (frafall) eller prøve å få igang et ny aktivitet (opprør)
  - - - Albert Cohen
        -Innovasjon som respons på presset i de sosiale strukturene
        -motivert av status og mot middelklasse verdier
        
        Ungdoms kriminelle
        --> utviser kriminell atferd I gjenger heller en individuelt
        --> ingen god grunn, målløs kriminalitet
        --> stjeler ting de ikke ønsker, vandalisme, ødeleggelse, uprovosert Vold
        --> søker status I subkultur, status var målet
        
        Merton: kulturelt mål
        Cohen: mål status blant likestilte
        -Fra lav klasse vanskelig å tilegne seg sosial status gjennom foreldre + gjennom middelklasseverdier
        -foreldre i lav status jobb
        -konkurranse om å oppnå tilegnet status
        -skolen ser status på foreldre + middelklasse verdier
        -kan man ikke oppnå tilegnet status er dette en stor belastning
        
        Ungdommer i opposisjon former nye grupper som validerer deres atferd og verdier
        --> ungdomsgjenger er sånne grupper
        Opplever de samme problemene med en felles løsning
      - Cloward & Ohlin
        -motivert av status og mot middelklasse verdier, men mindre seriøse kriminelle
        -seriøse kriminelle motiveres av økonomi
        
        Ingen legitime muligheter for å forbedre økonomisk posisjon
        -mangel på legietime muligheter ofte symptom på mangel på sosial organisering i samfunnet
        -mindre kontroll på Ungdoms atferd
        -former egen subkultur I gjenger
        -ungdommer i subkulturen kan vanskelig forbedre sin økonomiske posisjon
        -de mislykkes med løsning på konflikt og vold
        -alkohol narkotika slutter på skolen
  - - - Individ nivå
        mennesker med strukturell belastning frustrert
        -motivert til avvikende atferd
        -sinne frustrasjon depresjon stress
        
        Agnew
        -generell belastningsteori:
        ungdommer som deltar i kriminell aktivitet og narkotika bruk
        -negative følelser og relasjoner
        --> hindres i å nå mål, tar bort noe av verdi, pålegger personen noe ubehagelig
        --> kan ikke flykte fra situasjonen
        --> hjem og skole skaper negative følelser
        -negative følelser = belastning
        -takler negative følelser med kriminalitet og narkotika
        --> mestringsrespons på mellommenneskelige problemer
        
        Utvidet:
        -Belastning opplevd av mennesker tett på individet + forventet belastning som ikke har skjedd enda men som er forventet
        -kriminalitet et produkt av belastning som:
        1) er urettferdig og forårsaket av andre- produserer sinne
        2) høy i størrelse inkludert alvorlighetsgrad, varighet, recency og centrality
        3) Assosiert eller forårsaket av lav sosial kontroll
        4) skaper press/ incentiver for Illegetim mestrings strategi
        
        Særtrekk på belastning som øker sannsynlighet for kriminell atferd:
        -> høy emosjonell negativitet + lav begrensning
        --> spesielt utsatt for å oppføre seg illegitimt når utsatt for belastning
      - Samfunns nivå
        -institusjonell anomi
        -karakteristikk av samfunnet
        -den sosiale strukturen misslykkes I og skaffe legitime måter Å tilegne seg verdier (kulturelle verdier)
        
        Messner & Rosenfield
        -Den amerikanske drømmen
        -materiell suksess er et mål
        -skaper intenst kulturelt press -hindrer ikke illegale måter å oppnå suksess
        
        De økonomiske institusjonene dominerer kulturen
        Ikke-økonomisk institusjon: skole og familie, har mindre innflytelse
        Trenger ny politikk som ikke fokuserer på økonomi
        -familiesn innflytelse styrkes ved hjelp av permisjon, jobb deling for mann & kone, fleksibel arbeidstid, barnehage gjennom arbeidsgiver
        -med tid og energi til familien
        -skolens innflytelse styrkes hvis fokus ligger på en god utdannelse ikke at du må få en jobb hvor du tjener masse penger