Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Straff/Fengsel/Alternativ Straff Kap 7,8,9 (Må det være straff som…

- - - - Avskrekkende: avstår fra lovbrudd ifrykfor å bli tatt
      - Vanedannende: over tid en selvfølge å avstå fra lovbrudd
      - moraldannende: straffen kommuniserere straffens moral- ved straff kan både skape/bekrefte moralen i et samfunn
    - - avskrekking: lovbryter selv avstår for lovbrudd i fritiden av frykt for straff
      - Rehabilitering: straffegjennomføring innebærer tiltak som er mot for å gjøre lovbryter til lovlydig menneske
      - Uskadeliggjøring: lovbryter får ikke begår lovbrudd så lenge person er fengslet eller forhindre ti å begå lovbrudd på andre måter
- - - - -når skyld skal vurderes vil egenskaper og erfaringer tatt med i vurderingen- ulykkelig barndom ol
        -for forutsigbarhet i spørsmål om skyld må vi ha formelle føringer for hva som er ikke-relevante og relevante egenskaper ved en handling når individuell skyld skal opprettes
        
        Begrenser skylden i strafferetten:
        Rettferdiggjøringsgrunner og Unnskyldningsgrunner
        eks: nødrett, nødverge, selvtekt, tilregnelighet, rettsuvitenhet
        -anerkjenner i mindre grad sosiale forklaringer på lovbrudd
        eks klassebakgrunn, oppvekst
    - - Ulike fortolkningsmåter/tradisjoner
        -vektlegger ulike mekanismer som forklaring på hvorfor samfunn straffer som de gjør
        
        Max Weber: Byråkratiteori
        --> byråkratiet produserer moralsk likegyldighet ved at de som følger ordre ikke bryr seg om eventuelle moralske spørsmål eller rettferdighet
        -Om lovene er rettferdige eller ikke avhenger av makthavernes moral/umoral
        
        Emile Durkenheim: Durkheimianske tradisjonen
        --> straff en måte å skape samhold og felles moral i samfunnet, straff som et samfunnsritual
        -straffen er følelsesstyrt, og handler om det menneskelige fellesskapet straffen er med på å skape
        --> ved å ta avstand fra den kriminelle handlingen gjennom straffen bekrefter vi oss selv som fellesskap- der feks voldsmenn ikke hører hjemme
        -lovbryter blir offer for fellesskapet
        -kollektiv bevissthet
        -strafferett en bekreftelse av menneskelig frihet- samler oss om vår egen forståelse av oss selv som frie og handlende mennesker
        --> straffer lovbryteren som om han var fri og gjennom straffen bekreftes dermed vår egen frihet
        -poenget: vår frihet/selvforståelse ikke kun biologisk forhold- også sosialt produkt som strafferetten er med på å skape
        
        Karl Marx: den marxistiske tradisjon
        -ser straff som uttrykk for den herskende klases interesser
        --> samfunnet grunnleggende klassedelt/interessemotsetninger mellomklassene i samfunnet
        -arbeiderklassen selger sin arbeidskraft- borgerskapet eier produksjonsmidlene
        
        Straffen tar to hovedformer:
        -forstår straffen som noe som gjenspeiler den herskende klassens behov for arbeidskraft
        --> fengselsstraffen tilpasset borgerskapets økonomiske behov og interesser
        -straffens begrunnelser tar ideologiens form
        --> begrunner en institusjon som om den er til alles nytte og glede, men egentlig kun ivaretakende for en mindre del av samfunnets medlemmer, borgerne
        
        eks allmennprevensjon skal sikre samfunnets lovlydighet
        -egentlig bare nyttig for en liten del av samfunnets medlemmer som har interesser i at dagens samfunn består
        --> når fangetallene øker og flertallet er fra samfunnets lavere klasser kan de absolutte straffeteoriers snakk om rettferdighet forstås som en fordreining av sannhet: de velbemidlede er ikke lenger avhengig av arbeidskraft-men må beskyttes mot samfunnets lavere klasser
        -en bestemt klasses interesser omformuleres til å bli uttrykk for allmenn rettferdighet
        
        Michael Foucault: den foucaultianske tradisjon
        -straffen er disiplinerende
        -distanserer seg fra bildet av det moderne samfunn som frigjørende
        -teorien om det disiplinerte samfunn: hvor straffen orienterer seg mot det enkelte individ som disiplineres gjennom regulering av atferd
        -fengselsaktige institusjoner; fengsel, skole, barnehage, fabrikk skaper disiplinert samfunn
        -straff uten følelser, hvor harme/sinne som gjerne kan oppstå når noen bryter normer er fraværende i disiplinerte samfunn
        
        Sensitivitetsteorien:
        --> vektlegger straff som et følelsesmessig uttrykk knyttet til aggresjon
        -strategisk handling nødvendig, og stagger følelsesutbrudd- endrer over tid menneskets psykologiske karakter
        
        Nevrovitenskapen: straff som uttrykk for menneskets medfødte disposisjoner
        -vårt skyldevne og syn på straff har et kroppslig utgangspunkt
- - - - Utvikler sekundære former for tilpasning
        -opposisjon mot forventningene
        --> fangekulturen, bøyer og bryter reglene
        --> vil skape og beholde selvbilde som selvstendig individ i møte med institusjoners generelle forventning til lik oppførsel
      - Mortifikasjonsprosess
        --> ydmykelsesprosessen: får fjernet alle kjennetegn ved hvilket individ du er utenfor, og blir en i gruppen innenfor
        eks ikke personlige eiendeler, å klippe håret, ha samme klær
    - - 1) Institusjoner som barnehjem, fattighus
        -skal ta vare på mennesker som er harmløse og hjelpeløse
      - 2) Mentalsykehus
        -for mennesker som er hjelpeløse, men kan utgjøre en trussel for samfunnet
      - 3) krigsfangeleir, konsentrasjonsleir, fengsel
        -laget for å beskytte samfunnet fra de som bor der, hvor deres velferd ikke er ansett sm viktig/mest sentralt
      - 4) skip, arbeidsleir, internatskole
        -laget for å gjennomføre en oppgave/virksomhet
      - 5) klostre
        -laget så man kan trekke seg tilbake fra verden og dyrke en annen livsstil
    - - Straffens begrunnelse
        1) skal endre lovbryter så de ikke bryter loven i fremtiden
        2) kommuniserer til oss andre potensielle lovbrytere at vi ikke må bryte loven
        3) skape generell ro og stabilitet ved ¨å vise at lovbrudd tas på alvor, og at noe gjøres, så privat rettshåndhevelse/selvtekt blir mindre sannsynlig
      - To viktige unntak:
        -varetektsfengsling
        --> siktet for alvorlig krim, må sitte fengslet til rettssaken
        --> grunner som hensyn til samfunnstrygghet (gjentakelsesfare), polititekniske/etterforskningstekniske årsaker (påvirke vitner/ødelegge bevis) eller at de vil unndra seg straff (rømme utlands)
        -forvaringsdømte
        --> retter seg inn mot målsettingen om fremtidig samfunnstrygghet
        -gis når det er særlig grunn til å tro på gjentagelsesfare
        -minstetid på 10 og lengstetid på 15-21år
        -kan fornyes
      - Normalitetsprinsippet:
        -beholder sine rettigheter
        --> stemme
        --> har samme rett til velferdsgoder, gratis vgs, helsetjenester, sosialhjelp