Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Norsk faghistorie (Positivisme og optimisme
•Bygger på et…
Norsk faghistorie
Demokratiet
•Normativt utgangspunkt for vestlig samfunnsvitenskap
--> demokrati bedre enn ikke-demokrati
•Ingen selvfølge
•Under press
•Interessekonflikt eller kommunikativrasjonalitet?•Maktfordeling og maktbalanse
Positivisme og optimisme
•Bygger på et naturvitenskapelig ideal •Deterministisk tolkning av Marx (den historiske materialismen)
•Parsonsstrukturfunksjonalisme:
–Samfunnet utgjør en velintegrert, harmonisk helhet
–Evolusjonistisk samfunnsforståelse med vekt på demokrati og arbeidsdeling
-Samfunnsvitenskapen ville bidra til å beskrive verden som den var, og ut fra det reise spørsmål om hvilke endringer som er nødvendig
-studere det sosiale feltet empirisk
-logikk og vitenskapslære basert på empirisk fakta skulle bidra med klarhet
Kjernen: Vi søker eksakt kunnskap basert på nøyaktige målinger, og samfunnslivet lar seg beskrive/forklare ganske presist
-danner grunnlag for forutsigelser/prognoser
-oppfatningen inspirert av naturvitenskapen, hvor nøyaktig beskrivelse av fenomenet + tilhørende forklaring , og forutsigelse (om nødvendig) er selvfølge
Positivisme er tilnærmingsmåten som fokuserer på det empiriske grunnlaget, i stedet for spekulasjon og filosofi (metafysikk)
Optimisme dreier seg om ønsket om kontinuerlig tilgang på mer kunnskap og viktigheten av det???!
Observasjon / deltagelse
Paradoks ved positivistisk samfunnsplanlegging: •Vitenskapsideal: Den distanserte, «objektive» forsker
•Samtidig aktivt deltagende i samfunnsplanlegging
•Dessuten er alle mennesker per definisjon deltagere i samfunnet
Frankfurterskolen:
-bevisst sin samfunnssituasjon
-når forsker på fascismen kan man ikke nøye seg med utvendig beskrivelse- man må også motarbeide den
-umulig å stå utenfor sitt studieobjekt
*Marked / planlegging- best økonomisk resultat?*
•I realiteten ikke enten/eller, men...... hvor mye planlegging?... på hvilken måte
Markedet er alltid planlagt i den forstand at det opererer innenfor et normativt og juridisk rammeverk, et spesifikt sett med regler
Marked / planlegging
Faser:
•Etter andre verdenskrig: Gjenoppbygging og planlegging
•Kriser og inflasjon fra 70-tallet
•1979-80: Thatcher/Reagan valgt til statsledere i Storbritannia/USA
•Fra 2007/8: Finanskrise
•Diskusjonen ikke avsluttet, hverken faglig eller politisk (det vil den neppe noen gang bli)
Spesifikke vs. Generelle
•Lovmessigheter / generaliserbarhet/ testing: Nomotetisk forskning
•Enkelttilfeller: Idiografisk forskning
•Enkelttilfeller: Dybdestudier med vekt på teoriutvikling og overførbarhet
•Webers idealtypebegrep
SAMFUNNSFAGENE, UNIVERSITETET OG VITENSKAPEN I NORGE
Historisk utvikling av •universitetets egenart og funksjon
•teori-og metodestrider (Mjøset: ”fakultetsstrider”)
•samfunnsfagene ved UiO-----
Eilert Sundt: En moderne samfunnsforsker?
Universitetets tre faser
•Dannelsesuniversitetet (1811-60/97)
•Forskningsuniversitetet (1860/97-1980)
•Masseuniversitetet (1980-)
-
Samfunnsfagenes etableringsfase 1945-63
•Samfunnsfagene utvikler separate identiteter
•Naturvitenskapelig inspirasjon beveger seg fra SNI til MNI
•Fra ”forskningsinstitutter” til ”moderne universitetsinstitutter”
Samfunnsfagenes mellomfase1963-1980
•SV-fakultetet opprettet 1963
•Positivismestriden
•Diskusjon om tverrfaglighet
•Stor bredde i metodiske og teoretiske tilnærminger –også innenfor enkelte fag
Positivismestriden
•«Positivismestriden» brukes om teori-og metodedebatten som fulgte opprettelsen av SV-fakultetet i 1963
•Begrepet «positivisme» blir brukt i mange betydninger, henviser her til et naturvitenskapelig ideal
•Positivismestriden var (og er?) en diskusjon om hvilket forskningsideal som skal ligge til grunn for SV-fagene
Samfunnsfagenes konsolideringsfase 1980-
•Store studenttall –masseuniversitetet
•Fagene konsolideres etter den ”tverrfaglige utfordringen”
•Kontinuerlig debatt om grunnlagsproblemer
Dannelsesuniversitetet 1811-60/97
•Dannelsuniversitetet sosialiserte de norske elitene og kvalifiserte for en karriere i embetsmannstaten
—> skal uni være et sted hvor man lærer noe, eller lager en bestemt type mennesker
•Ansatte drev lite eller ingen forskning
•Mjøset: Universitetet på mange vis involvert i legitimering av samfunnsforhold
Dannelsesuniversitets legitimering av samfunnsforhold
•Sosialiserte eliten i en stat som ikke var demokratisk i dagens forstand
•Begrenset sosial mobilitet
-dyr utdannelse, ikke alle kan få embetsmennsposisjoner
•Formidlet samfunnsteori «om at det nåværende samfunnet var uttrykk for en ‘naturlig orden’»