Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Menneskemodeller (Den naturalistiske vendingen •Evolusjonspsykologi -…

- - - - Noen hovedtyper passive menneskelmodeller
        
        Sosiale modeller:
        -man blir født som blanke ark
        -Sosial adferd er et resultat av sosial eller kulturell påvirkning
        -tilegner seg normer, kunnskap, verdier, språk ol
        -avviker om man bryter normer og regler-sanksjoner
        --> miljøfaktorer
        
        Biologiske/psykologiske modeller:
        Sosial adferd er påvirket av medfødte adferds- og følelsesdisposisjoner som preger senere vårt handlingsliv
        -våre forfedre var mest mulig tilpasset omgivelsenes krav, og derfor er vi gjennom vår genetisk arv utstyrt med de hensiktsmessige tilbøyelighetene
        -naturlig seleksjon: hensiktsmessige tenkemåter/atferd vunnet, mens de som ikke er hensiktsmessige dør ut
        -biologiske faktorer/psykologiske faktorer
        -eks forskjell på kjønnene mtp interesser
    - - «Utvendig» eller «innvendig» perspektiv
        
        -Med aktiv forståelse studerer vi mennesket fra innvendig, subjektiv perspektiv- og søker etter begrunnelser for handlingene som gjøres
        -aktiv menneskemodell til grunn
        
        •Antar at mennesket handler på bakgrunn av grunner som forskeren må avdekke for å kunne forklare og forstå handlingene.
        •Studerer derfor menneskelig handling «innenfra», ved å ta utgangspunkt i den subjektive begrunnelsen for handlingen.
        -utstyrt med selvbevissthet og kommunikasjone- kan spørre hvorfor man handler som man gjør
        
        -Med passiv forståelse studerer vi mennesket fra et utvendig objektivt perspektiv og søker etter bakenforliggende årsaker
        --> passiv menneskemodell til grunn
        
        •Antar at menneskets handlinger er et resultat av forutgående årsaker som kan være vidt forskjellige fra de det handlende subjekt selv mener ligger til grunn
        •Studerer derfor menneskelig handling fra et utvendig, objektivt perspektiv
        •”Sosiale kjensgjerninger må studeres som ting.” (Durkheim)
        
        eks -gutt som kjøper dieselbukse- hvorfor dette merket?
        -ser på sosial påvirkning av preferansene- miljøet han er del av
        -ikke opptatt av hans begrunnelse
        -aktøren forsvinner ut av bildet og andre faktorer utgjør forklaringen
      - Frihet eller determinisme
        Frihet: fremtiden er åpen uavhengig av hvordan fortiden så ut
        Determinert: fortiden bestemmer hvordan fremtiden vil se ut
        
        Streng determinisme
        All menneskelig handling kan forklares som et nødvendig resultat av forutgående årsaker.
        •Historien er forutbestemt ned til den minste detalj. (Jf. Laplaces demon)
        eks det hyperintelligente vesenet
        --> forkastet
        
        Svak determinisme
        Våre atferdstilbøyeligheter er formet av sosiale, biologiske og psykologiske faktorer.
        •Men våre atferdstilbøyeligheter bestemmer ikke vår atferd til punkt og prikke
        -personer utsatt for vold av sine foreldre har sterkere tilbøyelighet for å utøve mot egne barn —> betyr ikke at de gjør det (motstå tilbøyelighetene)
        
        Frihet
        -mennesket dømt til å vær fritt
        -Det eneste mennesket ikke står fritt til, er å velge bort denne friheten.
        
        Kompatibilisme
        Antakelsen om viljens frihet er forenelig med svak determinisme.
        •En handling er fri dersom den som handler kunne ha handlet annerledes. Frihet er fravær av ytre eller indre tvang.
        •Et menneske kan være mer eller mindre fritt, avhengig av omstendighetene, slik at menneskets eventuelle frihet må vurderes i det enkelte tilfellet
        eks kortstokk:
        --> Kortene du får representer determinisme
        --> Måten du velger å spille kortene på er fri vilje
        
        noen tilfeller stor frihet- andre ganger ikke
      - Årsaksforklaring eller formålsforklaring
        
        -Passive menneskemodeller forutsetter årsaksforklaringer
        -Hva er årsaken til at mennesket er disponert til å handle slik det gjør?
        
        Årsaksforklaringer:
        forutsetter at årsaker melder seg bakfra på en "mekanisk" måte
        -handlinger forklart med å vise til forutgående årsaker som frembringer handlingene
        -Årsakene som frembringer handlingene kan være tilbøyeligheter forårsaket av menneskets gener, forhold i sosiale omgivelser, psykologiske forhold utenfor aktørens bevisste kontroll
        
        -Aktive menneskemodeller forutsetter formålsforklaringer
        Hva er grunnen til at den-og-den personen handlet slik-og-slik?
        
        Formålsforklaringer forutsetter rasjonalitet
        --> at noen bevisst forsøker oppnå noe
        -handlinger som en del av aktørens fornuftsgitte grunner, hensikter og intensjon
        -viser til grunner for å forklare en handling
        
        Rasjonalisering av atferd (Viktig begrep)
        Handle med en grunn, eller av en grunn
        -Når vi handler av en grunn, er grunnen årsaken til det vi gjør.
        •Noen ganger handler vi kanskje med en grunn, samtidig som årsaken til handlingen er en helt annen?
        •Grunngivinger som ikke er faktiske årsaker kalles rasjonaliseringer.
        •(Her brukes gjerne også begrepet «etterrasjonalisering»)
        
        eks: mor som applauderer sitt barn når barnet tar sine første skritt-forsterke atferden og få barnet til å prøve igjen
        --> kan også være instinktivt og en vane man gjør det hver gang barnet gjør noe bra
        
        Grunner for rasjonalisering:
        --> vil komme bedre overens med andre- gi handling motiv
        --> må leve med oss selv (shady- dikter opp noe mer akseptabelt motiv)
    - - Hovedtyper aktive menneskemodeller
        
        Formålsrasjonelle menneskemodeller:
        mennesket er nytteorientert i sine handlingsvalg
        
        Begrenset rasjonalitet og
        satisficing (godt-nok-valg)
        
        Homo oeconomicus - nyttemaksimering
        
        Verdirasjonelle menneskemodeller:
        mennesket er verdiorientert i sine handlingsvalg
        -gjør det riktige ut fra det man har en plikt til
  - - - •Er System 2 sjefen, eller er System 2 mer lik sjefens pressesekretær?
- - - - Fysisk seleksjon
        •Suget etter søt, salt, og fet mat (bruker tid på å skaffe/konsumere næringsrik mat)
        •Kvalmefornemmelser ved synet av oppkast, avføring og rotten mat (unngå farlige mikroorganismer)
        •Frykt for edderkopper, slanger og høyder (unngå farlige objekter/situasjoner)
      - Sosial seleksjon
        •Evnen til å avsløre og straffe gratispassasjerer (de som lurer seg unna sin del av arbeidet)
        •Evnen til forutse andres reaksjoner og innrette sine handlinger deretter
      - Seksuell seleksjon
        Seksuell sjalusi (forsøk på å monopolisere en partners reproduktive ressurser)
        •Menns opptatthet av status og ressurser (fordi det er det kvinner vil ha)
        •Kvinners opptatthet av å se unge og tiltrekkende ut (fordi det er det menn vil ha)
      - Eksempel: Drap
        •28 av de 31 gjerningspersonene bak de 27 drapene som ble anmeldt i Norge i 2016 var menn.
        •I den grad kvinner tyr til vold, er det gjerne for å forsvare seg mot menns aggressivitet.
        •Hvorfor er menn langt mere voldelig enn kvinner?
        •Macho-kultur?
        •Kjønnsspesifikk sosialisering?
        •Dette er i følge Aakvaag tvilsomme forklaringer
        
        Hva kan evolusjonspsykologien tilføre studiet av drap?
        •I menneskets evolusjonære forhistorie konkurrerte menn om tilgang til kvinners reproduktive kapasitet.
        •I denne konkurransen var en psykologisk disposisjon for aggresjon gunstig for menns biologiske fitness- muligheten til å reprodusere
        
        Fire anklager mot evolusjonspsykologien
        •Anklagen om faglig imperialisme
        •Anklagen om kvasivitenskap
        •Anklagen om biologisk determinisme•
        Anklagen om biologisk reduksjonisme
        •(Aakvaag forsvarer evolusjonspsykologien mot disse anklagene. Se s. 173-175)
  - - - Atferdsgenetikkens tre lover
        •1. Alle menneskelige atferdstrekk er arvelige.
        •2. Effekten av å bli oppdratt i samme familie er mye svakere enn effekten av gener.
        •3. En del av forskjellene mellom folk blir verken forklart av gener eller sosial bakgrunn: Ikke-delt miljø har derfor relativt stor betydning.
        •Gener forklarer i gjennomsnitt 49 % av variasjonen mellom individer, delt familiemiljø 17 %, og ikke-delt miljø 34 %.
        •NB! Lovene er empiriske regelmessigheter som gjenfinnes i en rekke forskjellige datasett for en rekke ulike egenskaper.
      - •Tvillingstudier:
        -eneggede tvillinger sammenlignes med toeggede tvillinger som vokser opp i samme familie.
        •Hvis eneggede tvillinger er mer lik hverandre hva angår en observerbar egenskap enn toeggede tvillinger, må det skyldes gener (som varierer) og ikke miljø (som holdes konstant).
      - •Adoptivstudier:
        -eneggede tvillinger som adopteres bort til ulike familier sammenlignes.
        •Fordi tvillingene er genetisk identiske, men vokser opp i ulike familier, antas det at all observerbar likhet skyldes gener, mens alle forskjeller skyldes miljøet.
    - - Den klassiske reproduksjonsteorien om sosial ulikhet
        Foreldrenes klasseposisjon
        Barnas utdanningsresultater
        Barnas klasseposisjon
      - Atferdsgenetikkens teori om reproduksjonen av sosial ulikhet Foreldrenes gener
        Barnas gener
        Barnas akademiske interesser og evner
        Barnas utdanningsresultater
        Barnas klasseposisjon
        
        Diskusjon av atferdsgenetikken
        •Kan vi stole på atferdsgenetikkens tre lover?
        •Jf. Problemet med «arveligheten som forsvant»
        •Metodiske svakheter i den kvantitative adferdsgenetikken
        •Atferdsgenetikken kan gi et feilaktig inntrykk av at det foregår en form for kamp mellom gener og miljø: Jo sterkere effekt av gener, jo svakere av miljø, og omvendt.
        •Atferdsgenetikken legger imidlertid stor vekt på samspillet mellom gener og miljø.
        
        Tre (ubegrunnede) bekymringer
        •Den ideologiske bekymringen
        •Den politiske bekymringen
        •Den moralske bekymringen
        
        -Strider mot reproduksjonsteorien som ikke tar høyde for gener
        --> forholder seg ikke til at foreldre kan påvirke på to måter: familiemiljø (sosial arv) og gener (biologisk arv)
        Reproduksjonsteorien: forklarer ulikhetens reproduksjon med sosial arv feks klasseforskjeller i verdier (høyere klasse-høyere utdanning), kultur (intellektuell stimulering) og hvor hard barn jobber på skolen for å unngå deklassering
        
        --> utdanningssosiologen kan ikke vite at ulikhet handler om sosial og ikke biologisk arv
        -dataene de bruker, survey/register/observasjons-data inneholder kun info om likheter og forskjeller mellom foreldre og barn i utdanning, inntekt, formue, yrke og osialstatus, ikke genetiske likheter/forskjeller mellom dem
        --> kan ikke vite om eks tendensen til at barn av foreldre med høy utd tar mer utd enn barn av foreldre med lav utd skyldes verdier,kultur ol, eller om de overført genene som har gjort de vellykkede i utd, til sine barn, eller en kombinasjon
        
        Atferdsgen dekomponerer foreldreeffekten i en sosiologisk og en biologisk komponent
    - - Atferd: alle typer fysiologiske, anatomiske, -psykologiske, atferdsmessige og sosiale egenskaper og utfall der mennesker kan variere: intelligens, høyde personlighetstrekk ol