Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Medie- og kommunkasjonsteori -Samvær (Sosiabilitet i mediene ("Bygge…
Medie- og kommunkasjonsteori -Samvær
Grunntrekk i samsværstenking
Det sosiale
Et resultat av spesifikt mellommenneskelige forhold
Hilsning i hånda
En sosial konvensjon foride en bare er
aktuell og meningsfull i møter mellom mennesker
Står i sentrum for samværstenkernes oppmerksomhet
Kommunikasjon er en måte for mennekser å være sammen på
Kalles relasjonell
Dynamikken mellom mennesker
Relasjonen har positivt eller negativt fortegn for de involverte
Direkte kontakt eller å observere hverandre
Samsvar mellom mennekser skjer til en viss tid og på bestemte steder.
Formelle og uformelle settinger
Jobbintervju
Fest
Ragnar Rommetvetis "figur over tids-, rom og personaksene i språkhandlingen"
Vi etablerer en felles sosial kontekst i tiden og rommet, en kontekst som vi opplever på en umiddelbar og forpliktende måte.
Konsentreret seg om det kontreksuelle, om møtet mellom personer på et viss sted til en viss tid
En utpreget samværstenkenende modell for kommunikasjon
Kommunikasjonsteoretiker James Carey
"Kommunikasjonen produserer de sosiale båndene, bedrageriske eller ikke, som binder mennesker sammen og gjør fellesskap mulig"
Ritual
Både særlige begivenheter, som brylluper, og mer hverdagslig, uformell kommunikasjon kan sees på som styrt av rituelle krav og prosedyrer.
Medieritualene
Å etablere fellesskap lang ut over rammene for hva ansikt- til- ansikt- kommunikasjon klarer.
Finnes bekreftende og kritikske tilnærminger
Den sistnevnte er opptatt av hvordan medierte samvær har en tendens til å skje på de moderne organisasjonens og merkedens premisser
Begrepet "Kommunikasjon" vil bli knyttet til visse typer av bevviste, uttenkte handlinger
Noe både svært allment og noe svært fundamentalt
Omfatter mange hverdagshandlinger
Kan sammenlignes med pusting
Sosiologen Anthony Giddens kaller vår " praktiske bevissthet"
Går mer eller mindre automatisk, uten å reflektere over at det er kommuniktative evner involvert
Selvet og kommunkasjon
Det sosiale og det indiviuelle som motsetninger
Filosofen George Herbert Mead
"Objekter for oss selv"
"Sånn er det jeg er, dette er meg"
Kommunikativt samvær en helt fundamental betingelse for følelsen av et selv.
Filosofen Alfred Schutz
"Den sosiale realitetens problem"
Det endelige punktum for det sosiale samværet som vi opprettholder i vår kommunikative kontakt med andre
Oppdagelsen av hverdagen
Behov for å gi egen begrepsforståelse en historie
Kommunikasjon betydde opprinnelig samvær
Kommunikasjonsteoretikeren Yves Winkin
Sporet betydningen av ordet " Kommunikasjon" som fellesskap helt tilbake til senmiddelalderen i Frankrike og England
Store kollektive retighevsbeveglsenene om arbeidserbegvelgen og kvinnebevegelsens framvekt
Slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet
Forpliktet på kampen for rettighetene til den "almennelige kvinne og mann"
Moderne mediene vokste fram på samme tid med den tekonlogiske kapasiteten de hadde til å kommunisere med et spredt massepublikum
Mediene har to ulike sider
Et hverdagslig preg
Værmeldinger
Elitepreg, sammfunnet topper tendenser mit å være over representer der
Stjernesystem
Hverdagslig fellesskap
Det å utøve sosiabiletet er å markere at innholdet i samtalen ikker er så viktig
Dreier seg om å redryek den fordragelige, positivt opplevde hverdagsomgangen
Fatisk kommunikasjon
Selve den kommunikative kontaktens skyld
Skape nærhet gjennom sosialt samvær
"Etnometodologien"
Skape en forståelse over hva som har skjedd ved å lytte til begge parter
Et produkt av dette samværet
Harold Garfinkel
Ser på hvordan pertene går sammen om slike dynamiske felles forståelsesprosesser
Har brukt studentenen sine til eksperimenter
Utforske hvor tolerante oartene var for saboering av underforståtten i hverdagskommunikasjonens kunnskap
Resultat: Toleransen var lav og reaksjonen negativ
Bygge felles forståelse i samværssituasjonen
Sosiabilitet i mediene
Et voldsomt utvidet kommunikativt samvær fordi de bringer verden og andre mennesker oss nærmere
Løfter mennekser ut fra den velkjente ansikt- til-ansikt-sammenhengen
Se etter tegn til ekte mennskelig kontakt
Cardiff og Scannell
"Bygge bro"
Oppbyggingen av sjangerkonvensjoner for sosial omgang
Oppbygging av medierte sosiale miljøer
Medierte roller og interaksjoner
Skjedde når radioen og fjernsynet blre utviklet
Journalistikken ble mer uformell og "gladnyheter" ble presentert av gladpratende journalister
"Sosialt miljø"
Henspiller på omgivelsne som kommunikasjonen foregår i
Hvordan kontekstuelle faktorer legger føreing for den sosiale interaksjonen
Festlokale til moro og avslapping
Snakkeprogrammet finnest sted i tilnærmet uformelt miljø
Et radio- eller fjernsynsnyhetsstudio er verken den store verden eller seerens stue, men noe midt imellom
En ganske robust bro mellom mediets produksjonsmiljø og publikums mottakermiljø
Umiddelbart preg av menneskelig kontakt
Radio og aviser bruker begge konvensjoner fo å tiltale publikum direkte i du-form
Det er et vi- når programverten sier "Nå får vi nyhetene"
Kommunikasjon som ritual
Kommunikative samværet har mønstre som går igjen fra samsvær til samsvær
Institusjonell interaksjon
Typiske rituelle former for samvær
Føler oss knyttet til ritualet på en slik måte at vi regner det å bli med og aksle rollens krav som naturlig, viktig og passende
Kan finne i det hverdaglige også
En time på skolen
Erving Goffman
Beskrevet hvilke fundumentale former for forpliktelse vi alle innfår i våre samvær
Nødt til å vise fram et minimum av sammenheng og konsistens i væremåte
En " fasade"
Lærer-> Lærerfasade
Noen teoretikere har argumentert for at høflighet er et universelt trekk ved menneskelig kommunikasjon
Medieritualer
Framveksten av et mediesamfunn har blitt forbundet med et tap av følelse for tradisjon og tradisjonelle fellesskap
Ta for seg det hverdaglige i mediene og se på det fra en rituell synsvinkel
"Her er Dagsnytt"
Skaper sine egne, supplerende roller i ritualet
Gjelder kommentaren i TV og radio som forklaer og kommenterer underveis.
Kulturreoretikeren Daniel Boorstin kaller pressekonferanse for "pseudo-begivenhet"
Negativt ladet
Medieaktører søker stadig nye strategier for å hevde seg i konkurransen med hverandre
Det kommunikative samværet og det medierte samværet synes nær ved å bli ett- iallfall så lenge opptak og sending foregår
Bekreftelse og kritikk
Mulig å skille mellom en bekraftende og en kristisk tendens i samværstenkningen
En bekreftende tenkning om mediert samvær vil regne det for å være reelt og genuint nok, på sine. egne premisser
I en kritisk tilnærming er det kommunikative samværet en arena for maktutøvelse
Kommunikasjonen får noe objektvit ved seg, i den forstand at den måles etter presist målbare, ytre krav
Sosiologen Max Weber kaller slik kommunikasjon for "formålsrasjonell"
Best tilpasset moderne vestlig samfunn
Sosialteoretikeren Jürgen Habermas
Han har fulgt Weber ved å hevde at modere mennesker trues av en "kolonisering" fra formålsrasjonaliten, når stadig mer av samunnet blir overtatt av formålsrasjonell markeds- og organsieringslogikk
Sentralt for han at vi faktisk alle behersker måter å kommuisere på som klarer dette
Det er sentralt for Habermas at denne livsverden-baserte formen for kommunikasjon skiller seg fra den formålsrasjonelle
Vi kan gi rasjonelle grunner også for verdistandpunkter og for opplevelser
Hvordan vi bruker språket til å kommunisere
Når man bruker språket, setter man alltid fram påstander om verden, om det sosiale og om det subjektive
"Hver og en som handler kommunikativt må ved utførelsen av en talehandling i god tro reise universelle krav på gyldighet og forutsette at disse kan innfris"
Den kommunikative handlingen beskrives som gjensidig, dialogisk og jevnbyrdig- alt typiske trekk ved livsverdenens hverdaglige kommunikasjon mellom familiemedlemmer, venner og naboer
Sliker måter Habermes utfordringen fra formålsrasjonell kommunikasjon blant annet ved å sette sin lit til potensialene til ansikt-til-antisk kommunikasjonen.
Vitnets dilemmaer
Kommuniksjoneen er noe vi er vant til å bekymere oss om, vi venter at den skal slå feil og står derfor klar med alskens kurer.
Den fortrolige samtalen mellom mennesker ansikt til ansikt
Vi kan føle og ønske av vi når fram til den andre, og samværstenkingnen rommer mange betraktninger om hvor sentale der er at vi føler og ønsker slik.
Mange teoretikere har forsøkt å sette ord på de nye formene for opplevelse av forholdet til andre mennesker som moderene medier forårsaker
Et sentalt begrep er "bevitning"
Handler både om å få ganske spesiell typer kunnskap, som i høy grad provoserer fram følelsesrekasjoner og refleksjon
Lidelse på avstand- Luc Boltanski, Kommunikasjonsteoretiker
Det vi ser, rører oss, men vi er fysisk fjerne fra lidelsen
Han nevner to alternativer
Vi kan gi uttrykk for våre følelser og meninger overfor andre, f. eks. ved å gå i demonstrasjonstog
Vi kan handle, f. eks. ved å gi penger til ideell organisasjon
Ut fra et bekreftende syn på kommunikastivt samvær kan man argumentere for at det at vi rørers, og det at vi gir uttrykk for følelsen, tyder på at slikt samvær iallfall kan og bør være tenkelig
Den brysomme, nagende usikkerheten som hvilke muligheter og begrensninger som følger av mediert bevitning, er et av de moderne mediens viktigste bidrag til å forme våre kummuikative samvær