Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kjønn og kriminalitet (Selv om rollene mellom kjønnene er likere i…

- - - - Dette slo ut på kriminalstatistikken:
        høyere rates of seksuelle overgrep, lavere på voldskriminalitet
        -hadde effekt på teorier som skulle forklare kvinners kriminalitet
      - -Kvinnefrigjøring:
        --> tok heller ikke hensyn til kvinners nye samfunnsrolle rundt 70-tallet, og hvordan dette ville ha innvirkning på kvinner deltagelse i kriminalitet
        -kvinner ut av huset og inn i arbeidsmarkedet
    - - Teoriene ignorerte de sosialt konstruerte rollene mellom mann og kvinne, som er assosiert med femininitet og maskulinitet
        -når de kjønnede teoriene ble lansert antydet de angivelige karakteristikker om kvinners underlegenhet og forsterket kvinners underordning til menn i samfunnet
  - - - Liberal feministisk kriminologi:
        Tidlig feministisk kriminologi som holder seg innenfor de eksisterende sosiale strukturene for å rette fokus mot kvinners problemer, promotere deres rettigheter, forbedre deres muligheter og transformere kvinners roller i samfunnet
      - Kritisk feministisk kriminologi
        -utfordrer de sosiale strukturene
        --> patriarkiet: soisal struktur hvor menn dominerer kvinner
        --> kjerne identiteter relatert til kjønn, hvor både menn og kvinner tror menn er overlegne
        -> menn har tendenser til å dominere privat, arbeidsliv og sosialt
      - Marxistisk feministisk kriminologi
        -kombinerte radikal med tradisjonell marxisme
        -røttene til mannens dominans handler om eierskap og kontroll over økonomiske midler
        -handliger so truer kapitalist-patriarkatet defineres som kriminelle av
      - Sosialistisk feministisk kriminologi
        -beholdt fokuset på sosiale roller og økonomisk produksjon men beveget seg bort fra de rigide rammene til marxistene
        -på grunn av biologisk og reproduktive forskjeller var kvinner underlagt menn- tilbrakte mer tid hjemme for å ta vare på barn ol, mens menn jobbet utenfor hjemmet
        --> prevensjon hadde endret det fysiske behovet kvinner hadde for å se til menn for overlevelse
        -nøkkelen til et egalitært samfunn er at kvinner tar kontroll over sine kropper, for så å kreve sin plass i samfunnet
      - Postmoderne feminisme
        -diskurs brukt for å skille visse kvinner ut som "kriminelle kvinner"
      - multikulturell feminisme
        fokuserer på låsestrukturen: rase, klasse, kjønn
- - - - I kontrast så har mannlige kriminologer vært dristigere i sine globale påstander og tendenserer til å bruke empirisk forskning som involvere statistiske analyser av kvantitativ data
      - Kvinnelige kriminologer er opptatt av tekstur, sosiale kontekster og case-hitstorier- portretter av unge og voksne kvinner involveres i kriminalitet
        -problemet er at store globale påstander støttet i empirisk forskning har mer støtte i den profesjonelle miljøet
    - - Tidlig kriminologi har relatert kriminalitet med biologiske og psykiske diagnoser og problemer. Siden kvinners crimerates har vært så lave måtte dette bety av for kvinnelige kriminelle var biologiske problemer + diagnosene enda sterkere og mer alvorlig enn for menn
        
        Etterhvert ble fokuset for mannlig kriminelle satt på sosiale forhold, stress, økologi, kontroll, mens for kvinnelige kriminelle var fokuset på et feks utsvevende sexliv eller påvirkning fra en mannlig partner
        -Ikke før etter den feministiske kriminologien ble kvinners sosiale
      - Nylige teorier er knytte opp mot kvinners sosialisering relatert til kjønnsroller, hvor kvinner ofte mer konforme enn menn og mindre risikovillige
        -Et annet alternativ er at kvinner mer mer kontrollert, feks overvåking og tilsyn
        -foreldre er strengere med døtre enn sønner, derfor mer troende at gutterdriver med risiko-aktivitet
        
        -Power-control: større kontroll av jenter
        -mest i patriarkalske familier hvor menn har mer kontroll enn kvinnen pga hans arbeiddituasjon
        -ikke like sannsynlig i likestilte familier
        
        -Ulike teorier viste til at kvinnelig kriminalitet kunne være relatert til å vokse opp i med familie som er involvert i vold og kriminalitet
        -direkte og indirekte læring
        -gutters voldsomhet blir applaudert, mens kvinner skal ikke feks slå mtp kjønnsrollene
        
        -Feministiske kriminologer har også sett på "doing-gender" hvor man som kvinne skal bevise sin femininitet i visse situasjoner og som mann maskulinitet
        -ulikt for forskjellige kulturer
      - Bør spørre seg hvorfor menns crime rates har vært så høye!
        
        Tidligere teorier ble testet på menn, i store grupper av menn
        -teoriene var kjønnsnøytrale
        -tok utgangspunkt i at ratene var like mellom kvinner og menn
        -tok ikke hensyn til kjønn
        
        Så på ulike faktorer
        -eks testosteronnivå
        -men noen menn begår mye krim, mens andre ingen
        -var enige om at biologien i seg selv ikke gjorde deg mer utsatt for kriminell oppførsel, men kunne være en risikofakrtor
        -ikke isolert fra miljø og sosialisering
        
        En teori knytter testosteron/aggressivitet hos menn mot den seksuelle revolusjonen som forekom på 60-tallet
        -endring i forpliktelse og monogami
        --> forstyrrende, forvirrende og frustrerende for umodne unge menn
        -Så på forskjeller i fysisk aggressivitet hos menn og kvinner, som er like fra barndommen, så utvikler det seg et gap med topp rundt 18-30år
        --> kvinner bedre til å regulere og skjule sin fysiske aggressivitet
        --> indirekte aggressivitet, manipulering, baksnakking ol er større hos kvinner fra førskolealder enn hos menn, men snevrer inn rundt 22 ås alder til å bli likere hos begge kjønn
        -relatet til ulike forhold mellom gutter og jenter
        
        feks menn i kjønnsblandede gjenger
        -skal demonstrere maskulinitet
        -street-survival tacktik tett knyttet til deres identitet som menn
        -hevn fører til hevnsirkler hvor man må bevise sin maskulinitet for gate-cred, våpen,
        -kvinner sine disputter dreier seg om husholdningen
        
        eks menn i guttegjenger
        -færre forbrytere i guttegjenger enn i kjønnsblandede gjenger
        -så et fenomen assosiert med det kjønnede organiseringen av grupper, ikke bare forskjeller på menn og kvinner
        -maskulinitet og feminitet er flytende konsepter, situasjoniellt definert og vedtatt, heller enn resultat av dypt fastsittende kjønnsforskjeller
- - - - -artikkelen fokusere på hva et kjønnsperspektiv på gutter og menn betyr og hvordan det å se gutter og menn i lys av et maskulinitetsperspektiv kan innebære økt forståelse av deres praksiser.
    - - -mannlighet ikke primært handler om et behov for å dominere, men heller angsten for å bli dominert
        -Når en mann eller gutt aldri kan være sikker på sin mannlighet, fordi det ikke bare er noe man har – men noe som må oppnås, så må mannligheten hele tiden bevises og demonstreres for om-verdenen fordi det innebærer også at mannlighet er noe som kan mistes
        -Det er denne forskyvningen i fokus fra menns behov for å dominere, til fryk-ten for selv å bli dominert – og ikke minst redselen for å mislykkes, som har blitt nærmere fulgt opp innen nordisk mannsforskning
    - - eks barnevernsinstitusjon for jenter
        -lære huslige sysler og eksuell tilbakeholdenhet
        eks for gutter
        -lære å bli en skikkelig gutt
        -hvordan kjønnsnormer er innbakt i kontroll og oppdragel-se av det som blir oppfattet som problematiske ungdommer.
        
        eks På Foldin skulle guttene oppdras til en sosialt akseptert form for maskulinitet, de skulle bli til «skikkelige gutter». Dette arbeidet preges av at de ansatte på Foldin deler Foldinguttenes forakt for feighet og femininitet, slik at samtidig som de jobber for å dempe det uttrykket som de ser som en umoden overdrivelse av maskulintitet, er grensene mot umannlighet svært tydelig til stede i de voksnes vurdering av guttene.
  - - - Messerschmidt (1993) bruker begrepet opposisjonsmaskulinitet som betegnel-se i sin analyse av unge kriminelle gutter, og fremhever guttenes maskulinitets-prosjekt som en opposisjon mot skolen
        
        Connell (1995, s. 111) betegner fattige, marginaliserte menns maskulinitetsprosjekter som protestmaskulinitet, etter Ad-lers begrep om den «maskuline protest»
        --> Connell vektlegger at protestmaskulinitet plukker opp temaer fra den hegemoniske maskuliniteten, og omformer dem i en fattigdomskontekst. Samtidig dreier disse begrepene tanken i retning av at un-ge kriminelle gutter, på samme måte som de klassiske delkultur-teoretikerne på 1950-tallet hevdet, utvikler en særegen kultur – og dermed avviker fra den gene-relle kulturen som råder i
        samfunnet
        -legger med disse begrepene stor vekt på at gutter som begår kriminalitet handler i opposisjon eller protest mot noe.
        
        vil også jeg fokusere på det kulturelle fellesgods kriminelle unge gutter ser ut til å trekke på. Jeg ønsker å løfte frem hvordan unge gutter som begår kriminalitet som et ledd i utformingen av sin maskulinitet ser ut til å trekke veksel på sentrale elementer i mange vestlige mannsmyter (Ambjörnsson, 2001) som er viktige i vår kultur. Slike mannsmyter er i stor grad tilgjengelige for unge gutter gjennom populærkulturen – tegneserier, bøker, film, og ikke minst musikk
      - De som ikke klarer leve opp til idealene
        
        -opposisjonsmaskulinitet
        
        -protestmaskulinitet
        
        -cowboymaskulinitet
    - - (s 191) Messerschmidt (1993) bruker begrepet opposisjonsmaskulinitet som betegnel-se i sin analyse av unge kriminelle gutter, og fremhever guttenes maskulinitets-prosjekt som en opposisjon mot skolen.
      - Connell (1995, s. 111) betegner fattige, marginaliserte menns maskulinitetsprosjekter som protestmaskulinitet, etter Ad-lers begrep om den «maskuline protest». Connell vektlegger at protestmaskulini-tet plukker opp temaer fra den hegemoniske maskuliniteten, og omformer dem i en fattigdomskontekst. Samtidig dreier disse begrepene tanken i retning av at un-ge kriminelle gutter, på samme måte som de klassiske delkultur-teoretikerne på 1950-tallet hevdet, utvikler en særegen kultur – og dermed avviker fra den gene-relle kulturen som råder i samfunnet.
  - - - Å besvare provokasjon med vold og ikke rygge ut av konfliktsituasjoner kan for mange, særlig unge menn, demonstrere at man er en mann som ikke viker unna og er feig, men som tåler og tør å både gi og få juling.
    - - -Å være et offer blir en for sterk kontrast til forventningen om mannlighet. Å være offer er å utsettes for krenkelser og tap av verdighet. For menn innebærer en slik situasjon også tap av mannlighet.
- - - - •Kjønn som biologi - hvordan biologi påvirker oss og situerer oss- føde barn
      - •Kjønnsroller –menn og kvinner har ulike rolle i samfunnet og det hviler ulike forventninger til disse rollene
      - •Maskulinitet og femininitet som noe man gjør- bærer og utøvere av måter å være kjønn på- eller krysse mellom kjønnene
      - Kruttschnitt (s. 292 i Vold’s): «the factors that influence delinquent development differ for males and females in some contexts but not others.»
      - Skardhamar i Kriminologi-boka, side 95
        «For det første kan det tenkes å være biologiske forskjeller mellom kjønnene både i personlighet og fysisk styrke. For det andre, og relatert til dette, kan det være kjønnsforskjeller i respons på sosiale problemer, der menn oftere kanaliserer frustrasjon og sinne utover mot omgivelsene, mens kvinner i større grad retter det innover. En tredje forklaring er knyttet til sosial kontroll, der det blir hevdet at kvinner er utsatt for en sterkere sosial kontroll enn menn og dermed får en helt annerledes lovbruddsprofil»
  - - - eks kvinne som slår en fremmed på gaten
        -lettere å anmelde, oppfattes som psykisk syk og gal
        mann som angriper annen mann
        -alkohol i bildet, blir oppfattet som noe menn gjør
        --> kjønnene oppfattes ulikt
  - - - -biologi
        --> medfødte nevrologiske sårbarheter
        -testosteron (hormoner)
      - -psykologi
      - -muligheter/livsstil
      - -egne og andres forventninger
      - -sosial kontroll
      - -identitet
      - -relasjon
    - - -barndom (interaksjon foreldre/barn)
      - -medfødt sårbarhet (nevrologiske problemer,lærevansker, hyper)
      - -sosial tilknytnigng (negative sosiale konsekvenser ved lovbrudd)
      - -forskjell på kjønnene: personlighet/fysisk styrke(løper ikke like fort, ikke like fysisk sterke for drepe med kniv)
        -respons på sosiale problemer (menn kanaliserer frustrasjon/sinne mot omgivelsene, kvinner innover)
        -sosial kontroll (kvinner mer kontrollert enn menn, letter sanksjonert-menn ikke like mye oppøving av impulskontroll)
        -forskjellig lovbruddsprofil (Gutter større frihet til å følge sine impulsbehov)
        
        Tilbøyelighet for kriminalitet endrer seg fra ung til voksen
        -sosiale endringer: gjør seg flere erfaringer og får andre/større nettverk
        -opptatt av å passe inn når man blir eldre
        -bryr seg mer om andre
        -mer respekt for foreldrene sine, ikke ønske å skuffe disse
        -vil ikke ha hullete cv og større forståelse for konsekvenser