Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Lovbrytere (kap 4) (Kriminalitet og livsløp (En stor andel av befolkningen…

- - - - Kan avgrenses til undergrupper i kriminalstatistikken
        
        "Siktet" refererer til gjerningsperson i oppklarte saker som har fått en rettskraftig avgjørelse mot seg
        --> ikke det samme som juridisk betegnelsen siktet
        
        "Straffede" de som har fått en straffereaksjon
        
        "Fengslede" de som har hatt et opphold i fengsel
        --> inkludert varetekt
        
        -Definisjonene er ulike, men det er vesentlig overlapp i hvem man snakker om
        -gjenspeiler også grad av involvering i rettssystemet:
        --> Ikke alle siktede får en straffereaksjon (barnevern, konfliktråd)
        --> Ikke alle straffede får en fengselsdom
        
        --> De fengslede er "lenger inn"i rettssystemet enn de som har fått andre straffereaksjoner/siktet uten å gå til rettssak
        --> Definisjonen av Lovbryter gjenspeiler delvis type/mengde lovbrudd og delvis politiets/domstolenes arbeid og virkemåte
        
        Kjennetegn ved lovbryteren vil variere noe med definisjonen og vi kan si at lovbryteren er mer selektert gruppe desto "lenger inn" i rettsvesenet man beveger seg**
        eks sosiale kjennetegn er mer markert blandt innsatte enn ikke-straffede lovbrytere
        --> større sosiale forskjeller
        --> høyere alder
        --> kjønn
  - - - Begår kriminalitet hyppigere i sen ungdomstid og tidlig voksen alder enn blandt eldre personer
        -hovedtendens, nært universiellt mønster (finnes igjen i alle land og kulturer)
        
        -betyr ikke at ungdomskriminalitet dominerer kriminalitetsbildet
        --> omtrent halvparten av de registrerte lovbryterne i Norge over 30 år (menn/kvinner)
        -er en overhyppighet av lovbrytere i sen ungdomstid, men likevel den typiske gjerningspersonen er godt voksen
    - - eks Kommunenivår: Hemsedal
        --> høyeste kriminalitetsrate i forhold til folketall
        --> stort antall turister i forhold til fastboende
      - --> Tilsvarende betyr ikke høyere kriminalitetsrater i Oslo at lovbrytere oftest bor i byer: Gjerningsperson kan være tilreisende
        
        Bosted ikke utvetydig kjennetegn ved lovbryteren
        --> muligens andre sosiale kjennetegn ved nabolag som har betydning fremfor urbanitet
  - - - Gjennomført tre norske levekårsundersøkelser hos innsatte
        -stor overenssstemmelse i forhold til deres oppgitte svar
        
        Vokste opp under krevende familieforhold
        --> 43 % opplevde store motsetninger i hjemmet
        eks krangel, slåssing, vold
        --> 40 % opplevd mishandling i oppveksten
        --> foreldre rusmisbruk, depresjon, fengsling forekomhyppig
        --> 38 % i kontakt med barnevernet i oppveksten
        --> 81% rapporterte minst en alvorlig negativ barndomsopplevelse
        
        Utdanningsnivå er lavt
        --> Kun 66% gjennomført ungdomsskolen eller lavere (tre ganger så høy som sammenligningsgruppe fra den øvrige befolkningen)
        
        Tilknytning til arbeidsliv lavt
        --> 36 % i lønnet arbeid før innsettelse (mot 82 % i sammenligningsgruppen)
        
        Større grad av helseproblemer
        --> 37% helseplager som gir nedsatt funksjonsevne
        --> en tredjedel tannhelseproblematikk de ikke får gjort noe med
        --> 35 % psykiske plager
        
        Studie av psykiske lidelser blandt domfelte i fengsel, diagnostiske intervjuer
        --> 8 % ikke tegn til psykiske lidelser
        --> 73 % en form for personlighetsforstyrrelse
        --> halvparten bakgrunn med narkotikamisbruk eller avhengighet
        
        Lidelser kan være resultat av livsførsel/fengselsoppholdet
        -dokumenterer ikke årsaksretningen
        --> gir klar indikasjon på at kriminalitet overlapper med andre sosiale problemer
        --> gjerne en hopning av sosiale problemer (opptrer på samme tid)
      - Samlemål basert på seks levekårsindikatorer
        --> arbeid
        --> bolig
        --> kronisk sykdom
        --> lav utdanning
        --> økonomiske problemer
        --> manglende sosial kontakt
        
        4 % ingen av disse problemene
        --> 34 % hadde fire problemer eller mer
        
        Kvinnelige innsatte dårligere stilt
        -betydelig forekomst av flere typer alvorlige problemer under oppveksten, herunder overgrep
        
        Tilsvarende mønster når det gjelder registrerte lovbrytere som ikke sitter i fengsel
        -negative sosiale indikatorer henger sammen med en mer alvorlig lovbruddskarriere
      - De registrerte lovbryterne og innsatte en gruppe med særlig stor hopning av en rekke sosiale og øknomiske problemer
        --> betyr ikke at alle registrerte lovbrytere og innsatte er like dårlig stilt, men gruppen av sosialt veltilpassede lovbrytere er nok relativt liten
- - - - Blumstein, Farrington, Moitra:
        --> nyttig å skille mellom de lovlydige, de som avsluttet en lovbruddskarriere (på et eller annet tidspunkt) og kronikere
        -Kronikere; lovbrytere som gjerne begynner sin karriere i ung alder og fortsetter som aktive lovbrytere livet ut
        -Man kan si at folk er lovbrytere i varierende grad, men langs et kontinuum
  - - - Har de spesialisert seg på en type lovbrudd?
        -en mindre andel av lovbryterne kan vi kalle spesialister
        -bare tatt for en type lovbrudd
        -spesialisert i mer profesjonell forstand- funnet sin nisje
        -kan tenkes å ha mer spesifikke problemer som fører til visse lovbrudd- seksuallovbrudd, vold (aggresjon)
        
        Noen kan ha en bredere lovbruddsprofil
        eks voldtektsmenn- 79 % minst en tidligere dom
        -50 % minst en voldsdom
        -høy andel av vinning, narkotika, andre typer lovbrudd
      - Er de generalister?
        -den typiske registrerte flergangslovbryteren er generalist i den forstand at han ikke begrenser seg til en type lovbrudd
        --> lite ressurssterke, rusmisbruk
- - - - Teoretiske perspektiv som har fått stor innflytelse i studiet av lovbruddskarrierer:
        -"Adolescent-limited and life-course persistent antisocial behaviour"
        -hypotetiske kategorier, "ideal-typer"
        
        1) Senstartere
        
        --> normalungdom som begår et fåtall lovbrudd ilø ungdomstiden
        --> ikke spesielle personlige/sosiale problemer
        --> tilpasser seg mer konvensjonelt liv etter periode med noe utagering
        --> kan pådra seg straffereaksjoner av alvorlig art og antall, men evnen/mulighet til endring
        
        --> Sosiale og situasjonelle mekanismer knyttet til ungdomstid, overgang til voksenliv og påvirkning fra jevnaldrende forklarer deres lovbrudd
        
        2) Tidligstartere
        
        --> dels medfødte nevrologiske sårbarheter/skader
        eks vanskelig temperament, lærevansker, hyperaktivitet
        -har konsekvenser for barnets evne til læring/sosialt samspill
        -mulige kilder til ulike sårbarheter; mors rusmisbruk under graviditet, miljøgifter, annet som påvirker fosterets utvikling
        --> Sårbarhet i kombinasjon med dårlige oppvekstkår, lite tålmodige foreldre/andre sosiale problemer i amilienkan negative konsekvensene forsterkes
        --> økt sosial mistilpasning, avvisning fra jevnaldrende, dropper ut av sosiale situasjoner der de kan lære sosiale ferdigheter
        
        --> Ressurssterke foreldre/godt oppvekstmiljø kan kompensere for nevnt medfødt utgangspunkt
        --> kan ha en sunn utvikling
        
        --> Ender opp med dårlige sosiale evner og ferdigheter som vanskeliggjør endring senere i livet
        
        -Samlet fanger disse teoretiske perspektivene opp en rekke viktige risikofaktorer fra fødsel til sen ungdomstid- gjensidig forsterkende over tid
        -sterkt korrelert med alvorlig lovbruddskarriere
      - (Til dels) Konkurrerende perspektiv
        --> vektlegger de sosiale prosessene og muligheter for endring i voksen alder
        
        Uformell sosial kontroll
        -ved å bryte normer og regler risikerer man å få sosiale reaksjoner, (formell art-rettsvesen), og uformell sosial art fra nære relasjoner
        --> investerer i livsstilen man har (venner, familie, jobb, utdanning) og å bli tatt for lovbrudd kan sette investeringen i fare
        -Gjennom uformelle sosiale bånd til personer og institusjoner (familie, nærmiljø, arbeid) har man noe å miste (mindre tilbøyelig til å begå lovbrudd)
        -har man ikke noe å miste er det lite som holder deg tilbake fra å bryte loven
        
        Personer med medfødt eller tilegnet høy lovbruddstilbøyelighet vil bli påvirket av sosial tilknytning selv om de har høyere sannsynlighet for å begå lovbrudd
        
        Kumulative ulemper:
        Sentral faktore som forklarer kontinuitet i lovbrudd og avvik
        -Mekanismen: lovbrudd på et tidspunkt skader ens sosiale relasjoner, som igjen reduserer effektiv sosial kontroll på senere tidspunkt
        --> Sannsynligheten for nye lovbrudd øker etter hvert som den kriminelle løpebanen utvikles over tid
        --> På den annen side: positive endringer kan også være kumulative- sosial (re)integrasjon er kjernen i veien ut av kriminell livsstil
      - På en side: Statisk komponent: liten endring senere i livet
        --> en rekke forhold i tidlig barndom, medfødte sårbarheter i kombinasjon med hjemmeforholdene som legger grobunn for senere kriminalitet
        På andre siden: Dynamisk komponent: kan skje positive ting som endrer livsførsel i positiv retning
        --> kumulative prosesser gjennom hele livsløpet, som også kan forklare vedvarende kriminalitet for de som ikke var spesielt disponert i utgangspunktet
        --> vendepunkter i en lovbruddskarriere sentralt, hvor lovbryter slutter med kriminalitet som følge av endret livssituasjon # #
    - - Manglende sosiale ferdigheter --> avvisning fra jevnaldrende
        --> utestengt fra normale sosiale relasjoner hvor man lærer sosialt samspill
        -dårlig forutsetning for skolegang
        -ytterligere sosial marginalisering
        --> lettere å finne tilhørighet i grupper med andre med tilsvarende problemer
        --> sosiale avviket forsterket gjennom flere ledd
        --> dårlig forutsetning for konvensjonelt liv som voksen
    - - Rational choice theory (RTC)
        -Teorien om rasjonelle valg og intensjonell handling
        --> man velger det handlingsalternativet som gir høyest netto gevinst
        -etter man har tatt høyde for kostnader og risiko
        -man kan ha noe å vinne på å bryte loven, men kostnadene innebærer oppdagelsesrisiko og eventuelle straffereaksjoner
        
        Er risikoen for å bli tatt stor, eller konsekvensene av straff tilstrekkelig stor, vil man i større grad unngå en slik risiko, selv om gevinsten er stor
        --> Innebærer at man vurderer sine handlingsalternativer og forventet gevinst
        -kost-nytte-kalkylen
      - Betydningen av sosial kontroll (Hirschi)
        
        Argumenterer for at motivet for kriminalitet ikke krever en forklaring, men snarer at hvorfor man ikke begår kriminalitet er det som krever forklaring
        -alle har noe å vinne på å bryte lover, men holdes tilbake av sosial kontroll
        --> ofte ikke omtalt som en teori om rasjonelle valg- men kan formuleres slik
        --> de sosiale reaksjonen av ulike slag er nettopp kostnader
        
        Når man gjør handlingsvalg er dette valg mellom alternativer- vurdering av hva disse alternativene medfører
        
        Alternativkostnaden:
        --> for de som er dårlig stilt (eks lav formell kompetanse i arbeidslivet) kan alternativkostnaden ved et lovlydig liv være høy, og gevinsten ved lovbrudd høyere
        
        Strain theory tar utgangspunkt i vurderingen av handlingsalternativer
        --> I et samfunn er mulighetene for økonomisk suksess ulike
        -velger ulike strategier for å håndtere dem
        -misforhold mellom mål og tilgjengelige midler
        
        -har man gode ressurser og mulighet til suksess er det ingen grunn til å ikke oppføre seg konformt
        
        Hvis det er få muligheter- velge en annen strategi
        -strategien est relevant for kriminaliteten er den som benyttes av de som ser loven som urettferdig, føler seg ikke bundet av den, søker suksess med illegale midler
        
        En kriminell løpebane kan ses som et valg utfri begrensede valgalternativer
        
        Et viktig moment for mål og gevinst er vurdering av kortsiktig vs langsiktig mål
        -Diskontering: at fremtidig gevinst omregnes til nåverdi og slik kan holdes opp mot umiddelbar gevinst
        -Holdning eller evne til å vurdere langsiktige mål mot kortsiktige mål kan ha stor betydning for handlingsvalg
        
        Gottfredson/Hirschi hevdet at den underliggende og fundamentale forklaringen på kriminalitet var grad av selvkontroll
        --> folks evne til å motstå fristelser
        -kortsiktig gevinst sterkt overvurderet i forhold til langsiktige konsekvenser
        
        Hevdet at evnen til selvkontroll er et personlighetstrekk som etableres tidlig barndom og som endres lite etter det
        --> vil velge kortsiktig gevinst i enhver sammenheng
        --> forklarer kriminalitet men også andre konsekvenser:
        -dårlig på skole/arbeidsliv, ustabil tilknytning til venner/familie
        
        --> lav selvkontroll forklarer kriminalitet men også sammenhengene mellom sosiale forhold og kriminalitet
        -med andre ord; sammenhengen mellom eks arbeidsløshet og kriminalitet er ikke at det ene føre til det andre, men lav selvkontroll er det underliggende personlighetstrekket som fører til arbeidsløshet og kriminalitet
  - - - 1) Biologiske forskjeller mellom kjønnene i personlighet og fysisk styrke
      - 2) Kjønnsforskjeller i respons på sosiale problemer
        --> i større grad menn kanaliserer frustrasjon og sinne utover mot omgivelsene
        --> kvinner innover
      - 3) Sosial kontroll
        --> hevdes at kvinner er utsatt for en sterkere sosial kontroll enn menn
        --> annerledes lovbruddsprofil
    - - Argument:
        Jenter mindre eksponert for kombinasjoner av risikofaktorer for kriminalitet
        eks opphopning av risikofaktorer som leder til de mest alvorlige lovbruddskarrierene
        (nevropsykologiske problemer som vanskelig temperament, lærevansker, hyperaktivitet), samt foreldre/andres respons på problemene