Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Lovbrudd (kap 3) (Straffbare handlinger (Straffeloven (Begreper for å…

- - - - Mala prohibita:
        -handlinger som er onde fordi de er forbudt
        --> ikke samme moralske fordømmelse
        --> oppfattes som menneskegitte og ofte omdiskutert hvorvidt de bør være straffbare
        
        --> representerer en pragmatisk tilnærming til kriminalisering- ønsker å regulere handlinger ved hjelp av straffetrusselen mer enn å fordømme handlingen som moralsk forkastelig
        --> nyttepreget- legger kostnader på handlinger det er offentlig interesse i å redusere
        -bære kniv på offentlig sted, vil minske risiko for knivbruk
        -kvasi-kriminelle lovbrudd i og utenfor straffeloven
        -eks helse og sikkerhet, trafikklovbrudd, skattelovbrudd
      - Mala per se:
        -handlinger som er onde i seg selv
        --> forbudt fordi de er moralsk forkastelige
        --> tyveri, drap, voldtekt
        --> oppfattet som naturgitte og representerer en normativ forståelse av lovbrudd som galt/ondt
        
        --> representerer en prinsipiell tilnærming til kriminalisering, der kriminalitet er det som truer samfunnets felles interesser
        -representerer straffelovens moralske kjerne
    - - 1) å definere og straffe moralsk klanderligverdige handlinger
      - 2) regulere sosialt liv
    - - --> så på lovbruddene i straffeloven som uttrykk for fellesskapets moralske univers og grenser
        -ulike perspektiver gjennom 1800-tallet frem til i dag
        -hva som er straffbart varierer med tid og sted
        --> eks handlinger gjeldende religion, moral og sedelighet som blir avkriminalisert
        
        Konsensusmodellen:
        -kriminalitet blir forstått som handlinger som bryter med felles sosiale interesser og verdier
        --> bryter med det moralske fellesskap
        
        Konfliktmodellen:
        -hva som definers som lovbrudd er resultat av de maktforhold og interessekonflikter som til enhver tid eksisterer i samfunnet
        
        --> Enhver tid har sitt kriminalitetsproblem
        --> Enhver tid har sin straffelov
        -Gjør kriminalitetsbegrepet ustabilt
        
        --> Straffeloven er resultat av politiske vedtak
        --> dvs hvilke handlinger som er kriminalisert er politisk bestemt
        -man kan derfor lese mye om et samfunn ut fra deres straffelov
  - - - eks Vold- hva defineres som vold?
        -slå sitt barn: straffbar handling eller lovlig middel i barneoppdragelse?
      - Prositusjon:
        -straffbart å kjøpe seksuelle tjenester i Norge, men ikke i Danmark
      - Blasfemi, banning, homofili
  - - - 1) en handling
      - 2) en lovbestemmelse som gjør handlingen straffbar
      - 3) håndhevelse
        -kobler handling og lovbestemmelse sammen
        -avgjørende for at lovbrudd skal få konsekvenser
      - --> Om bare handling og lovbestemmelse foreligger har vi skjulte lovbrudd/lovbrytere å gjøre
        --> Registrerte lovbrudd/lovbrytere får vi om håndhevelsen (koblingen) mellom handling og lovbestemmelse finner sted
        
        En økning/nedgang i den registrerte kriminaliteten kan skyldes endringer på ulike nivåer:
        
        -Handlingsnivået:
        --> flere/færre kriminelle handlinger enn før
        
        Normnivået:
        --> flere/færre handlinger kriminaliseres
        
        Håndhevelsesnivået:
        --> flere/færre handlinger oppdages av politi og andre myndigheter
        --> flere handlinger anmeldes til politiet
- - - - Tyveri
        
        -dominerende
        -en tredjedel av alle anmeldelser i året
        -eiendomstyveri: fra bolig, butikk, næringsvirksomhet/kontor, personer, brukstyveri (bil, sykkel ol)
        
        -stor nedgang i tyverier/samme tendens i offerundersøkelsene
        -lav oppklaringsprosent
        -vet lite om lovbryter/få spor
      - Økonomisk kriminalitet
        
        -"hvitsnippkriminalitet"
        -"næringslivets lovbrudd"
        -skiller seg fra annen kriminalitet ved at de inngår ofte i en legal næringsvirksomhet
        -grenser til organisert kriminalitet
        -underslag, hvitvasking, heleri, bedrageri ol
        -lav oppklaringsprosent, høy frifinnelsesrate
        -ressurssterke personer, råd til gode advokater
        
        -kan reguleres av ulike former for spesiallovgiving: gir andre løsninger enn straffeforfølgning/alternative straffereaksjoner
        -de sentrale lovbestemmelsene finnes ikke i straffeloven, men i spesiallover
        -sivilrettslige løsninger
        -ofte avhengig av kontrollvirksomhet for å bli avdekket, da de sjelden har personoffer
  - - - -vold mot menn ofte på offentlige steder, på nattestid, helgene, ruspåvirket
        -kvinner ofte på arbeidsplassen, private bomiljø, ikke-ruspåvirkede personer
        voldslovbrudd utgjør 10 % av alle anmeldelser
        -voldsdømte utgjør 26% av de som soner fengselsstraff
        -høyere oppklaringsprosent, strengere straffer, oftere fengselsstraff
  - - - I dag legger man stor vekt på om handlingene innebærer skade for enkeltindivider eller ikke
        -flere handlinger oppkriminalisert- høyere strafferamme- regnes som mer alvorlige
        -utvidelser i voldtektsbegrepet gjennom lovendringer og endret rettspraksis
        -uaktsom voldtekt, grooming, kjøp av seksuelle tjenester
      - -Vet mindre om hvor mye av befokningen som er utsatt for seksuallovbrudd enn andre lovbrudd
        -liten del av det totale antall anmeldelser, men øker
        -12 % av de i fengsel soner for seksuallovbrudd
        -endrede normer kan gjøre det mindre skamfullt å anmelde
        
        -offerundersøkelser bekrefter store mørketall
        -hvordan spørsmålene blir definert har mye å si for hvilke svar man får
        -bruk av voldtekt gir lavere tall enn ved bruk av formuleringer som viser til tvang, press, ubehag ved seksuelle tilnærminger
        
        -ofte vil offer og lovbryter kjenne hverandre
        --> følelsesmessige og økonomiske bånd kan gjøre det vanskelig å anmelde
        -få/ingen vitner da det ofte begås i det private rom
        -redd for å ikke bli trodd av politiet/domstolen
        -mot mindreårige: fortalt at overgrepet ikke er straffbart, truet, overtalt til ikke å fortelle noen om det
        -tydelige kjønnsforskjeller: rammer oftere jenter, mens gutter mer utsatt for fysisk vold
  - - - Deles ofte inn i grupper ut fra hva slags virkning de har:
        --> dempende
        --> oppkvikkende
        --> Hallusinogene
        
        Hva er narkotika?
        -Hva lovgiver definerer som narkotika
        eks opium, morfin, heroin, amfetamin
        -skaper forskjellig avhengighet, og kan være mange forbindelser mellom rusmidler og kriminalitet
        -straffbart å oppbevare, selge, bruke
        -vanskelig å skille legale og illegale rusmidler, både på farlighetsgrad, avhengighet og skade
    - - -narkotikalovbrudd er avhengige av kontrollvirksomhet for å bli oppdaget
        -omfanget av anmeldelser vil i stor grad påvirkes av politi/andre kontrollinstitusjoners prioriteringer og ressursbruk
        -skadereduksjon en sentral del av norsk narkotikapolitikk, side om side med bruk av straff for å bekjempe narkotika
- - - - -registreres
        
        -etterforskes
        
        -oppklares
        
        -føre til tiltale
        
        -føre til straffereaksjon
        
        -føre til fengselsstraff
        
        Hvis sak oppklares fører den til tiltale
        --> prosessøkonomiske grunner ikke tiltale
        
        --> for å oppklares
        --> blir ikke oppklart da de ikke vet hvem som er lovbryter
        -handler om prioritering
        eks sykkeltyveri henlegges
        
        Registreres så den kommer i statistikken
      - --> her begynner tellingen (statestikken)