Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Thomas Hobbes/ David Hume/ Adam Smith (Adam Smith (1723-1790) -Skotsk…

- - - - •Mistillit/frykt:
        --> man benytter overraskelsesangrep for å sikre sin egen trygghet
        -ingen sikrer lov og orden
        -frykt for andres hensikt
        -angriper andre før de angriper deg
      - •Ærekjærhet:
        --> man angriper for å styrke sitt eget rykte og skape frykt hos andre
        -fremstå aggresivitet/tøff
        -kan oppstå æreskultur
        eks: kvegdrift i sørstatene
      - •Konkurranse:
        --> man angriper for vinnings skyld
        -tilknyttet eks ressurser
    - - Samfunnskontrakten (moralregler)
        
        Første naturlov:
        --> søk fred- så lenge vi kan håpe på å oppnå den (naturlov-naturrett)
        --> hvis ikke andre er moralske bør ikke vi være det
        -kan se på det som en «strategi»
        
        --> Om behovet for en statsmakt
        -uten statsmakt som kan sanksjonerer avtalen, kan vi ikke være trygge for at andre vil overholde avtalen; bedre å bryte avtalen selv enn at andre bryter den før deg
        -Bør ha en sterk eneveldig stat for å kunne sanksjonere og håndheve avtalen
      - ”De følelsene som gjør mennesket tilbøyelig til fred, er frykt for døden, begjær etter slike ting som er nødvendig for et behagelig liv, og et håp om å oppnå dem ved sin flid. Og fornuften foreslår passende fredsavtaler, som menneskene er i stand til å bli enige om. Disse avtalene er de som ellers kalles naturlover ...” (Leviathan, bok 13, avsnitt 14)
- - - - -Mennesker er ofte i situasjoner hvor de må koordinere sin adferd med andre for å unngå konflikt
        --> I slike situasjoner, er vi ifølge Hume typisk innstilt på å finne en løsning som ivaretar fellesinteressen
        -Når vi senere er i lignende situasjoner, handler vi som sist
        --> Handlemåten blir raskt til en vane
        -Andre ser hvordan vi løser koordineringsproblemet, og imiterer våre handlemåter
        --> Slik oppstår mange sosiale konvensjoner
        -Folk som ikke koordinerer sin adferd ifølge den sosiale konvensjonen blir irettesatt
  - - - Den lykkelige løsningen (ii)
        --> Selv om eiendomskonvensjonene kanskje er mer fordelaktige for noen enn for andre, er de allikevel såpass fordelaktige at ingen vil være tjent med å skifte dem ut med andre konvensjoner
        
        -Å fordele materielle goder etter behov:
        fungerer ikke fordi de fleste menneskers behov er umettelige
        
        -Å fordele materielle goder helt likt:
        vil ikke føre til materiell likhet, hvis vi ikke samtidig begrenser folks frihet til å forvalte/konsumere godene slik de selv ønsker
- - - - Naturlig sympati og sosial harmoni
        --> Som sosiale vesener vil vi unngå å være i følelsesmessig utakt med andre
        -Dersom andre er til stede vil vi automatisk spørre oss selv hvordan de vil oppfatte vår situasjon og våre følelsesmessige responser på denne
        -Dersom vi innser at man fra et upartisk og nøytralt ståsted ikke vil kunne ha sympati med oss, vil vi dempe våre følelser
        -Våre sosiale omgivelser fungerer som et speil som gjør det mulig for oss å tilpasse våre følelser slik at vi kan leve i harmoni med andre.
        
        Samvittighetssansen/ den upartiske iakttager
        --> Ønsket om å bli positivt vurdert av andre er en viktig drivkraft for mennesket
        -Men hvis mennesker bare er opptatt av å fremstå som moralske i andres øyne, ville man ikke kunne stole på at de også er moralske når andre ikke kan observere hva de gjør
        -For at mennesker skal kunne ha en større grad av tillit til hverandre, har naturen, ifølge Smith, utstyrt oss med en samvittighetssans som også dømmer oss for våre moralovertredelser i tilfeller der andre ikke vet om dem
        -allmenne moralregler for hvordan man opptrer
  - - - Arbeidsdelingens bakside
        «En person som bruker hele livet på å utføre noen få enkle operasjoner ... har ingen mulighet til å utvide sin forstand eller til å utfordre sin skaperkraft ... Vedkommende mister uvilkårlig evnen til å foreta ... mentale anstrengelser, og utvikler seg som regel til å bli så uvitende og dum som det er mulig å bli for et menneskelig vesen.» (NVb, s. 245)
    - - Markedet må reguleres for å forhindre monopoldannelse og prissamarbeid
        •Ved monopol eller prissamarbeid, vil markedsprisen være langt høyere enn den naturlige prisen.
    - - Det frie marked og samfunnets beste
        •Frie markeder sikrer at nasjonalinntekten blir så stor som mulig.
        •Markedsmekanismenes usynlige hånd styrer ressursene dit hvor de gir den høyeste avkastning, og gir dermed best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser.
        •Smith antok at velstandsøkningen som arbeidsdeling og handel fører til, vil dryppe ned på selv de fattigste i samfunnet.
        •Smiths teori bør imidlertid først og fremst leses som en teori om økonomisk effektivitet, og ikke som en teori om sosial rettferdighet.
        
        Smiths kritikk av den økonomiske merkantilismen
        •En nasjons velstand består i den mengden varer og tjenester den makter å produsere
        -Økonomisk verdi skapes altså gjennom arbeid
        -Arbeid blir mer produktiv gjennom arbeidsdeling
        -Handel, som er en betingelse for arbeidsdeling, skaper dermed økonomisk vekst, og er noe begge parter tjener på
        -Staten bør derfor avvikle offentlige reguleringer, og åpne opp for fri handel og frie markeder
        
        Statens tre funksjoner
        •Forsvare borgerne mot indre og ytre fiender.
        •Sikre at markedet er rettferdig: forhindre monopoldannelse og sikre at kontrakter og eiendomsrett blir respektert.
        •Opprette og vedlikeholde offentlige anlegg og institusjoner som det ikke vil være økonomisk lønnsomt for private foretak å opprette.
        •F.eks bygging av veier og kanaler, opprettelse av sykehus, biblioteker, og skoler.