Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Platon (år 427-347 f. kr) og Aristoteles (384-322 f.kr) ("Menon"…
Platon (år 427-347 f. kr) og Aristoteles (384-322 f.kr)
"Menon"
Et hovedbegrep her er dyd:
--> Hva vil det si å ha en god karakter, dvs være dyktig til å leve et godt liv og mestre de utfordringer vi stilles ovefor som mennesker?
Kan det læres eller øves opp, eller er det naturlig?
--> Dette leder også til erkjennelsesteoretiske spørsmål: Hva vil det si å kunnskap eller innsikt i noe? Hvordan kan menneskene oppnå slik innsikt?
Dyd = Være dyktig
-et personlighetstrekk
-å være menneske er en oppgave, og de som er dyktige på dette har "dyd"
Noen fører sitt liv, mens for andre fører livet en
Noen dyktige i sin livsførsel mens andre ikke
Genetisk
-dyd ligger i vår biologiske natur og er
medfødt
-kom til verden med/uten anlegg
-om den er medfødt kan den ikke læres
--> vi er enten gode eller onde
Tillært
-kan lære dyd
-gjennom instruksjon/bli fortalt
-lærer overfører kunnskap til eleven
-
forutsetter at eleven etar i mot kunnskap fra læreren
Gjeneringdring
-eleven selv mobiliserer ting som han har i seg/kan og er
aktiv i læringsprosessen
--> udødelig sjel som har sett alt, kan innhente kunnskapen via gjenerindring
Mestrer du ditt liv på en god måte har du dyd
-->
Sokrates vet ikke om dyd kan læres for han vet ikke hva dyd er
Sokrates: Kanskje du kan fortelle meg hva dyd er?
-Menon ramser opp eksempler
--> for menn- delta i politisk beslutninger
--> kvinner: styre husholdning
--> barn: lyde sine foreldre
-som menneske og som medlemmer av samfunnet- allmennmenneskelige
--> stiller visse krav til deg som menneske
--> dyd kan man ha i sitt yrke og som samfunnsmenneske
Sokrates: "Disse eksemplene forklarer ikke hva dyd er"
--> Ønsker en felles definisjon for han vil vite hva som gjør noe til en dyd!
-hva er det som er bra med eksemplene som gjør det til en dyd?
--> Med en definisjon kan vi skille mellom dyder og laster (ikke-dyder)
-dialoger hvor Sokrates er Platons talerør
-
Dyd
står sentralt
-Platons dialoger bør tolkes ut fra hva alle deltagerne sier
Menons Paradoks
-Menon innser at han ikke kan svare på spørsmålene
--> vil parkere diskusjonen og sier diskusjonen er poengløs
-enten vet vi svaret, eller vi kjenner ikke svaret eller løsningen
-skulle vi være så heldige å finne løsningen så vet vi ikke egentlig hva løsningen er- vi famler i blinde
-Sokrates vil ikke gi opp og oppmuntrer Menon til å fortsette
-Spørsmålet om dyd er så viktig for samfunnet
Full innsikt eller fravær av innsikt
Eksperiment
finner det sted læring eller ikke?
-læringsprosess
-kunnskap i sjelens preeksistens?
-Vi kan ikke få nykunnskap ved å undersøke det vi vet
-Vi kan ikke undersøke det vi ikke vet
-Et paradoks låser tankene fordi formuleringen utelukker mulige alternativer
-Sokrates løser Menons Paradoks ved å vise at det finnes en tredje mulighet
-Sokrates teori om sjelens preeksistens går ut på at sjelen har lært alt før den ble fanget i menneskekroppen
-Selv om vi ikke tror på sjelens preeksistens, kan vi slå fast at det hender at noen lærer noe
-Hvis det er slik at læring faktisk finner sted, så er Menons paradoks feilaktig
Historien om slavegutten
-gjendrive/opplyse menons paradoks
-gir et 3 alternativ
-har løsning på problemt
-har ingenting å gå på- er i mørke.
-vi har noe å gå på, noe vi kan gå ut fra og bruke men må være kreative/konstruktive for å finne en løsning
-lærer sokrates bort sin egen kunnskap gjennom historien om slavegutten?
Sokrates’ tredje alternativ går ut på at vi har noen kunnskaper å bygge på for å finne løsningen- men forutsetter at eleven når frem til kunnskap ved egen innsats
-aktiv læring for slavegutten- to svar er feil- og sokrates svar rett
-Sokrates vet hvordan kvadraten dobles, men slavegutten vet ikke hvordan kvadraten dobles
--> ved hjelp av at Sokrates tegner og forteller så aktiveres slaveguttens forkunnskaper
-Man kan lære hvordan doble kvadraten uten lærer, for på en tid vil man ikke hatt svaret og man må ha løst det for første gang
Følelsen av visshet ingen garanti for å kjenne sannheten
-tegn på at vi har sann oppfatning- kan svare på kritiske spørsmål
-Å begrunne en sann oppfatning går ut på å forklare hvorfor oppfatningen er sann
-hvis vi aksepterer at motargument fører til en selvmotsigelse inser vi at vi ikke har rett, selverkjennelse
-En selvmotsigelse oppstår når vi tror både på oppfatningen og på motargumentet til den
-jordmødre hjelper barn til verden, men føder ikke barnet
Følelsen av sikkerhet garanterer ikke sannhet/usannhet
En oppfatning kan betraktes som sann når motargumenter ikke biter på den
sann oppfatning med god grunn
og begrunnelse- må ha belegg for din oppfatning
-en oppfatning, snø er hvit, godtar dette selv om du aldri har sett dette selv
-forklare hvorfor snø er hvit, eller hvorfor ting er som de er, faglig innsikt, anvende kunnskapen
Dyd
Egoistisk perspektiv?
-ha det godt med seg selv
-Sosiale roller/kollektive aspekter?
-politisk fellesskap, samfunnet/fellesskap
Viten om hva dyd er gjør en i stand til å leve et godt og meningsfylt liv, og vi blir i stand tilå løse oppgaven som livet egentlig er
-fremmer lykke for en selv og andre, og det gagner deg og samfunnet.
Platon mener at Et dydig liv er et liv levd i et fellesskap
Egoisme som ideologi var nesten ikke eksisterende på Platons tid, og man forstod samfunnet som et kollektiv
Læringsteorien
med Antagelser/hypoteser (oppfatninger vi ikke vet er sann/usann)
Politiker inn i samtalen: Anitos- (anklager Sokrates som blir dømt til døden og henrettet)- grunnleggende etiske og politiske spørsmål
-kan dyd læres?
-selv den beste politiker klarer ikke lære dyd til sine barn
--> Sofistene ble sett på som eksperter i å lære bort dyd (tok betalt)
-formidle dyd fra en generasjon til en annen
fra den som har dyd til den som ikke har dyd
Sokrates: personene som nyter stor respekt har hatt dyd (noe likt dyd) og satt dem i stand til å føre sitt liv dydig, men uten å ha hatt innsikten i hva dyd er
-de gjør det rette uten å innsikt
-guddommelig lodd, intuisjon, teft, sans-hvor man gjør det rette uten å redegjøre for hvorfor
--> gjør at man ikke nødvendigvis kan formidle dette videre, lære bort
Dyd kommer ikke naturlig til mennesket fordi erfaring tilsier at den må læres, kan tilegnes
-man kan være dydig uten å vite hva dyd er ved hjelp av guddommelig lodd/intuisjon
--> hvis dyd kommer av guddommelig lodd så kan ikke dyd læres
Gresk oldtid
--> Klassisk filosof som stiller spørsmål som er aktuelle i epoke etter epoke
"Staten"
Menn og kvinners natur er like mtp evnene som skal til for å styre en stat, sett bort ifra fysisk styrke
-den vesentlige egenskapen i menneskesjelen er fornuft, noe begge kjønn har
--> en slags likestilling
Om kvinner og menn besitter samme dyd så er begge like godt egnet til å utføre de samme oppgavene, feks innenfor politikken
-her vil ikke biologiske forskjeller være av betydning
-lik utdanning for begge kjønn vil vise hvilke individer som er egnet for ledelse
-fornuft/sosiale dyder er verken medfødt eller kjønnsbestemt
-fornuften er tilknyttet sjelen
Forskjellig: biologisk natur --> kropp, føde barn
Lik: sosial natur --> kan bli leger, voktere, ledere
Det er kun de beste i staten som skal få barn
-radikal tanke om familielivet: de øverste klassene skal ikke gifte seg, barne skal oppdras av samfunnet- ikke av familien
--> barn med handikapp/mangler- ikke leve
En form for "Rasehygiene"
-kun de beste bør få barn med de beste
-de dårlige bør ikke få barn
--> får de dårlige barn bør de settes ut i skogen
Sjelen
-fornuft-visdom
-vilje- mot
-begjær-måtehold
--> harmonerer disse- rettferdighet
Skeptisk til demokratiet
-vil ha
meritokrati
-mener at man bør ha de mest egnet i funksjoner som er best for samfunnet
-best kvalifisert for oppgaven å styre samfunnet
Vil ha lagdelt stat, i tre klasser:
1) ledere
2) vakter
3) arbeidere
--> alle må gjennom utdanning
--> likt for kvinner og menn, og de klokeste bør styre staten
A:
"Metafysikk"
"Virkeligheten består av ting"
-A sitt begrep om
ting
-->
alle ting består av form og stoff
For å
forstå hele virkeligheten
, og hva den består av (som altså var ting), så må man også forstå
forandringens prinsipp
-->
Overgangen fra mulighet til virkelighet
eks Frøet
:
Et frø fra en kongle kan forandre seg til et tre. Denne forandringen er en mulighet i frøet. Når frøet har utviklet seg og blitt til et tre --> dets potensial er blitt virkeliggjort
--> samme prinsippet for alle ting- noen større muligheter enn andre
A regner med
fire forskjellige
typer
forandring
i naturen
1) Stedsbevegelse
- en ting beveger seg fra a til b
2) Kvantitativ forandring
- En ting endrer seg i størrelse
3) Kvalitativ forandring
- en ting endrer seg med henblikk på egenskaper, som farge lukt etc
4) Substansiell forandring
- en ting opphører å være det den er, den blir noe annet
eks:
En mann går hjemmefra til stranden (stedsbevegelse)
Spiser masse is og brus, og legger på seg (kvantitativ forandring)
Soler seg og blir rød (Kvalitativ forandring)
Drukner i vannet (Substansiell forandring)- ikke lenger substansen menneske-> blitt et lik
Substans
: ting som kan eksistere uavhengig av andre ting
eks: menneske, sko, pc, objekter
-trenger
bestanddeler
, prinsipper:
form og stoff
To typer substans:
1) Naturlig substanser
--> alle har sjel, formen = sjel
--> sjelen gjør deg til den du er (ikke sjel som i religion)
2) Kunstig substans:
--> artifakter- laget av kunstnere eller håndverkere
Forskjell:
-Naturlig substans:
--> Har sjel: kan bevege seg av seg selv; har bevegelsesprinsippet inni seg
-kan gå fordi jeg har sjel (bevegelse—> all endring)
eks: blomster-mister blader
Kunstige substanser (artifakter):
-har ikke bevegelsesprinsipp i seg- men har form
-formen har feks kunstnere gitt dem
--> de er tiltenkt en spesiell funksjon
Form
--> det ved tingen som gjør den til det den er
-ikke sansbar
jeg ser ikke formen i seg selv, men at ting er formet
--> ser jeg at ting er formet så ser jeg at ting er formet slik de er
Former man et stykke leire til en kopp er leiren stoffet og "drikkredskapet" formen
-Koppens form er alltid "drikkeredskap", men stoffet kan benyttes til mange ting
Stoff
-det materialet tingen er laget av
eks ild, vann, luft, jord
--> presser luft fora oss når vi går
-sansbart
Fire årsaker til at ting eksisterer:
1) Hva er tingen laget av/materialet?
--> Stoffårsaken
2) Hvordan er tingen formet? Tingens definisjon?
--> Formårsaken
3) Hva har laget tingen?
--> Den bevirkende årsak
4) Hva er tingenes formål?
--> Den finale årsak/formålsårsaken
Erkjennelsesteorien om Viten
Utgangspunktet er
formene
-->
substanser
har
form
-->
viten
handler om å
forstå
hva tingenes
form
er
-->
Viten
=
Vitenskapelig kunnskap/innsikt
-Erkjennelsen begynner med
sansing
av de enkelte ting
A: "Det man får viten om, får man viten om gjennom
sanseerfaring
"
—> dette betyr å se likhet og forskjell
--> Det som er felles ved alle ting av ett slag
eks: Du ser en rotte:
-startpunktet på erkjennelsen av tingene i virkeligheten
-selv om du har sett en har du ikke viten om hva alle rotter har til felles
Erfaring + minner
--> å tilegne seg lærdom: sansninger vi gjør + minner vi har om sansninger vi har gjort
--> vi kan trekke allmenne slutninger ut fra ting vi opplever/sanser
eks: Du ser en rotte- flere rotter- og får erfaring av hvordan rotter er
visdom
-innsikt i det teoretiske stoffet/løsning på teoretiske problemer
-ligger lengst fra sansingen
-universiell viten
teoretisk kunnskap- kjennskap til årsakssammenhenger
-forklare hvorfor vi sanser det vi sanser
For å få viten må man også bruke fornuft
--> kunne
trekke fellestrekk
fra sansinger du har gjort
eks: fornuften brukes for å avdekke rottas vesentlige trekk, felles for alle rotter, som gjør rotta til den tingen den er: rottas
form
-du gjør en
abstraksjon
Abstraksjon
--> trekke ut det som er felles fra enkelttilfeller og fastholde det
--> se bort fra det som skiller
Indukson
--> ledes fra de mange enkelttilfellene til noe generelt
--> slutte fra et begrenset antall tilfeller til alle av samme type
Idealisering
--> hvordan det ideelle individet er
-hypotetisk antagelse --> generalisere (anta at alle ting følger samme mønster), kan ta feil
skille mellom erfaring og viten
-den som vet kjenner årsaken, mens den som har en erfaring bare har et mønster uten å vite hvorfor
A mener: "Det generelle er et begrep fordi vi ser likheter/forskjeller som gjør at vi kan klassifisere/kategorisere ting"
Aristoteles
arbeider kan deles opp i overlappende emner: metafysikk, erkjennelsesteori (episotemologi), praktisk filosofi
--> vil forstå hvordan virkeligheten er bygget opp
-Forutsetningen for prosjektet er
metafysikk
Metafysikk
: læren om de første årsaker og prinsipper
Aristoteles
«All aktivitet, all beslutning har et mål som er godt, derfor så finnes det en ting som er det gode, det gode som alt retter seg mot»
Som argument: åpenbart feilaktig/ikke gyldig:
--> forskjellige aktiviteter retter seg mot forskjellige goder
eks: jeg går på skolen for å lære å lese
--> det er forskjellige mål med de tingene vi gjør, og derfor ikke ett mål
Sann som premiss:
beslutninger -må først vurderes før vi beslutter
vi sikter mot noe- et mål
Lykke
da kommer jeg til å vise til et annet gode, som jeg betrakter som godt, som dette godet hjelper meg oppnå: eks studere-få gode karakterer—> få seg en god jobb
A:
Sjelen
Alt i verden streber mot å nå et bestemt mål
Hvorfor skjer forandring?
Fordi alt beveger seg i retning av å virkeliggjøre sine muligheter
Forskjell mellom organismer og kunstige ting:
--> forandrer seg i hit ulike prinsipper
Organismer:
kan forandre seg selv
Kunstige ting:
kan forandres av noe utenfor dem selv
--> levende ting mer fullkomne enn kunstige ting
fordi de har
liv/sjel
Begrepene
form og stoff
fortsatt sentrale
-I en
levende ting
, menneske/hund, er
formen det samme som sjelen
--> FORM = SJEL
A deler SJELEN i 3 nivåer
1) Næring:
-kan ta opp næring
-den vegetative siden av sjelen
2) Sansing
-den animalske siden av sjelen
3) Tenking
-den rasjonale siden
-den som skiller menneskesjeler fra dyresjelen
Aristoteles mener Platons tro om en udødelig sjel som kunne leve flere ganger og gjenerindre gammel innsikt er feil
--> Sjel gir liv til kroppen, og er meningsløst å si at sjelen kan leve uten kroppen
-form og stoff er uløselig knyttet til hverandre
-sjelen dør med kroppen
A:
Den nikomatiske etikk
Alle vil være lykkelige, men hva er
lykke
?
--> A: forskjellige svar på hva lykken er:
Noen setter likhetstegn mellom lyst og lykke- man er fornøyd med et liv fylt av fornøyelser
Andre svarer det er det politisk aktive liv
Platon: sier at det å være lykkelig er å ha dyd
Aristoteles mener det er et tredje alternativ:
Mennesket strever etter et mål
Målene kan settes i hierarkisk rekkefølge med hensyn til viktighet
Det høyeste målet er mest etterstrebelsesverdig:
--> Det gode liv/ Lykken
Et slikt mål må finnes, ellers ville livet blitt splittet opp
--> vi ville mangle fornuft- vi må bevege oss i en konkret retning, som om vi hadde en plan med livet
A: definisjonen på lykke:
--> Sjelens virksomhet i overensstemmelse med dygd
Funksjonsargumentet
-omfatter hans teori om menneskenaturen
Hva gjør et menneske til et menneske?
--> En tings form (=sjel) er det som gjør den til det den er
Må se på de tre sjelsnivåene:
1) Næring
2) Sansing
3) Tenking
Menneskets form må være noe felles for mennesker, men noe som skiller oss fra dyr og andre vesner som har liv
--> planter = levende, kan se bort fra næring
--> dyr = se, lukte, høre, kan se bort fra sansing
"Det som blir igjen er det handlingsliv vi har fordi vi har fornuft" --> Tenking skiller oss fra andre levende vesner
1 more item...
A:
Politikken
Kvinnesynet
Kvinner skulle ikke delta i politikken
-mannen styrer kone og barn
--> naturlig
-kvinners tenking uten autoritet
Kvinner kan erverve intellektuelle dyder som praktisk klokskap og visdom, men mangel på autoritet betre muligens at de ikke som menna naturen er laget for å ta beslutninger
Karakterdydene kan erverves, men ikke uten forbehold. Hos Kvinner er dygdene tjenende mens hos menn styrende
Kvinnefientlige oppfatninger:
Støtter demokratiet
-ikke tilhenger av likestilling mellom kjønnene
-Menn skulle bestemme og kvinner bli bestemt over