Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kriminalstatistikk (kap 2) (Frafallsprosessene fra anmeldelse til dom…

- - - - --> Ofre for anmeldte lovbrudd:
        -hvem som anmelder lovbrudd, fornærmet
        -personofre (kjønn, alder, bosted), foretak, ingen reg ofre
      - --> Etterforskede lovbrudd:
        -lovbrudd ferdig etterforsket av politiet
        -avgjørelse: henlagt/tiltale)
        -er det konkludert med at det ikke har forekommet lovbrudd vil ikke saken være med i statistikken om etterforskede lovbrudd
      - --> Anmeldte lovbrudd:
        -alle lovbrudd som anmeldes til politiet, enten av publikum eller politi
        -hvor mange/hva slags lovbrudd
      - --> Straffereaksjoner:
        -alle rettskraftige straffereaksjoner registrert ilø statestikkåret
        -hvilken straffereaksjon, omfang/lengde
        -hvilkelovbrudd som gir hvilken straffereaksojn
        -straffedes alder, kjønn, bosted, tidligere reg i strafferegister, statsborgerskap
      - --> Fengslinger
        -hvem sitter i fengsel for hva
        -antall innsatte ved årets begynnelse
        -gjennomsnittlig antall innsatte
      - -blitt stadig utvidet pga lovbrudd blir talt tidligere i straffesakskjeden
        -støttes av kriminologer
        
        --> begynte inkludere Anmeldesstatestikk fra 1957 i Norge:
        -ville ha med de lovbrudd som ikke alltid ender med straffereaksjon
        
        Kriminolog Thorsten Sellin
        -Sellins lov: hevdet at jo lenger unna gjerningstidspunkt og inn i straffesakskjeden du kommer, desto mindre verdi har tallene som et mål på lovbrudd og lovbryter
        
        --> Fordel:
        får inkludert flere lovbrudd i statistikken
        
        --> Dilemma:
        
        -tallene nærmest lovbruddet (anmeldelsene) er dårligst kvalitetssikret/ innholder færrest opplysninger om lovbryter
        
        -tallene lengst unna (straffereaksjoner/fengsling) er best kvalitetssikret/mest detaljert
        --> samtidig dårlig egnet til å gi godt bilde på kriminalitet i samfunnet da så mange lovbrudd har falt fra i prosessen
        
        Kan se hvilke lovbrudd som er vanligst på bakgrunn av anmeldelser
        eks eiendomstyveri høyt/ seksuallovbrudd lavt
        
        Forskjellige kriminalitetsbilde når man ser på innsatte i fengsel og feks anmeldte lovbrudd
        eks seksuallovbrudd, vold og rusmiddellovbrudd høyt
        
        Forklaring:
        --> Alvorlighetsgrad: lengre straffer for feks seksuallovbrudd kontra eiendomstyveri
        --> Oppklaringsprosent
        --> hvor er tallene hentet fra og hvor i prosessen er tallene hentet fra
        --> frafallsprosessene #
        
        -argument; ville ha registreringstidspunktet nærmere opp til gjerningstidspunkt enn statistikk for etterforskede lovbrudd
        --> etterforskning kan ta flere år
        --> tidspunkt for når et lovbrudd blir reg som ferdig etterforsket kan derfor ligge langt fra gjerningstidspunkt
        --> anmeldelse derimot, reg ofte rett etter gjerningstidspunkt
- - - - Handlingsmørketall
        -lovbrudd som ikke ender i anmeldelse
        
        Lovbrudd som ikke anmeldes
        -selv om det oppdages så er det mange som ikke blir anmeldt
        --> for traumatiske eller bagatellmessige lovbrudd
        -voldslovbrudd/vannflaske stjeles i dusjen
        
        Forsøkt kartlegging av anmeldelsestilbøyelighet
        -hva som avgjør om lovbrudd meldes til politiet
        --> lav tilbøyelighet uten personoffer
        -avhengig av politi eller kontrollører som tolletaten/skatteteaten
        -narkotikalovbrudd- økt kontroll vil resultere i flere anmeldelser
        -økonomisk kriminalitet- finanstilsynet, NAV, skatteetaten kontrollører
        
        Lovbrudd som ikke registreres
        --> kan ha blitt både oppdaget og meldt til politiet, men havner ikke i anmeldelsesstatistikken
        -skjer menneskelig/teknisk svikt hvor anmeldelse havner i feil register
        -går fra manuell til digital registrering- endring i tall
        -registreringsregler ved telling av antall lovbrudd
        
        --> hva er ett lovbrudd?
        --> hvis flere lovbrudd ved en hendelse- skal all registreres eller bare mest alvorlige?
        --> nå skal alle lovbrudd som kan medfør siktelse eller tiltale registreres
        -politiet unnlater bevisst å registrere anmeldelser for å pynte på kriminalstatistikken
        --> fremstå som effektive/vellykkede
        
        Lovbrudd som ikke oppdages
        
        Grunner:
        
        -Persontyveri/Butikktyveri/Svinn
        --> ofte ikke anmeldt
        --> skjuler tyveriet
        --> ikke beviser på hvem som har stjålet
        eks vareleverandør/kunde/ansatte/en på gata
        
        -eks Trafikklovbrudd, narkotikalovbrudd eller skatteunndragelse
        --> har ikke klart personoffer
        --> må kontrolleres for å oppdages
        --> påvirkes av ressurser
        
        Forskjellige lovbrudd gir forskjellige forklaringer på mørketall
        
        Vold/mishandling:
        --> alvorlighetsgrad/ oppfattes ikke alvorlig av offer
        --> vil ikke anmelde av andre årsaker
        
        -Offer ikke klar over at de utsettes for noe straffbart eks seksuelle overgrep/vold mot barn
        
        -Den som utsettes for lovbrudd må være i stand til å definere handlingen som straffbar
      - Personmørketall
        --> lovbrytere som aldri blir oppdaget
        --> vet mindre om lovbryter enn lovbrudd
  - - - -anmeldes
        
        -registreres
        
        -etterforskes
        
        -oppklares
        
        -føre til tiltale
        
        -føre til straffereaksjon
        
        1 more item...
- - - - -Kan den da brukes som mål på kriminaliteten i samfunnet, som kilde til kunnskap om kriminalitetens utbredelse og utvikling?
        --> mer aktuell som mål på kriminalitetskontrollen i samfunnet
        --> som data om politiets og rettsapparatets virksomhet
    - - 1) ser på kriminalitetsstatistikken som en kunnskapskilde for studier av lovbrudd og lovbrytere
        --> skiller mellom lovlydig og lovbryter
        --> ser etter særtrekk ved lovbryter
        --> positivistisk tilnærming
      - 2) ser på kriminalitetsstatistikken som et produkt av sosiale og institusjonelle prosesser
        --> interaksjonistisk tilnærming
      - --> For "offerløse" lovbrudd som narkotikalovbrudd/trafikklovbrudd gir først og fremst kriminalstatistikken et bilde av kontrollvirksomhet
        --> grovere vinnings- og voldslovbrudd rettet mot allmennheten er det mer sannsynlig at endringer i kriminalstatistikken speiler reelle trender
        -se på tilnærmingene som et spørsmål om både-og, ikke enten-eller
        
        Viktig å skille mellom de sosiale prosessene som produserer lovbruddene og den organisatoriske aktiviteten (kategoriserer/registrerer lovbruddene) som produserer tallene
        
        Kriminalitetsstatistikken presenteter straff og kriminalitet på en forutbestemt måte
        --> Institusjoner som politi, påtalemyndigheter, domstoler og kriminalomsorg har allerede kategorisert og registrert objektene
        --> prosessen kan påvirkes av at aktørene kan ha en interesse i hvordan statistikken ser ut
      - Jakten på mørketallene
        -ville utvikle undersøkelser som kunne kaste lys over den skjulte kriminaliteten
        
        1) Selvrapporteringsstudier
        --> en av de viktigste innovasjonene i kriminologisk forskning
        -Spørrende undersøkelse hvor forskere spør et utvalg av befolkningen om de har:
        --> begått kriminalitet
        --> hva slags lovbrudd
        --> er forholdet oppdaget og/eller anmeldt til politiet
        eks første førsøk- jusstudentene 1959
        
        Ønsket kunnskap om kriminalitet, men også samfunnets/rettsapparatets seleksjonsprosesser
        -systematisk skjevhet i hvem som slipper unna anmeldelse/straff?
        -kunne få kartlagt hvilke lovbrudd og lovbrytere som var over- og /eller underrapportert i kriminalitetsstatistikken
        
        --> siden kriminalstatistikkens svakheter var velkjent ønsket kriminologene gjøre seg uavhengig av rettsapparatets egne tall
        --> forsøke kaste lys over mørketallene
        --> ønsket få svar på omfanget av ikke-registrert kriminalitet og type lovbrudd begått
        -var sammenhengen mellom lovbrudd og bakgrunnsfaktorer som utdanning, alder og sosioøkonomisk bakgrunn som man fant hos registrerte lovbrytere, like sterk også for ikke-registrerte lovbrytere?
        
        -Har vært hovedsakelig rettet mot ungdom på ungdomsskolen/vgs
        --> Den viktigste selvrapporteringsundersøkelsen i Norge: Ung-data
        --> bredt spekter temaområder, samt ungdommenes bakgrunn
        -> landsomfattende
        -Kriminalitet er utbredt i ungdomsårene
        --> fase der mange begår handlinger på kant med loven
        --> få som begår de mest alvorlige handlingene
        --> kan gi sikrere kunnskap om kriminalitetsutviklingen blandt ungdom
        
        Bidrag i kriminologien
        -mer uavhengig av rettsapparatets egne data
        --> kartlegge kriminaliteten som ikke var anmeldt
        --> utfordret etablerte teorier om sammenheng mellom lovbruddsaktivitet og faktorer som utdanning, alder, sosioøkonomisk bakgrunn
        --> utfordret den positivistiske skolen
        
        --> endret kriminologers syn på lovbrytere- og rettsapparatet
        
        -fra før to grupper:
        
        en kriminell minoritet
        
        en lovlydig majoritet
        
        Undersøkelsene konkluderte med at det fantes nyanser i grått i samfunnet
        --> lovbryterkjennetegnene forsvinner
        --> mange begår kriminalitet når man er ung men slutter av seg selv
        --> å begår lovbrudd er langt mer vanlig enn hva kriminalstatistikken tilsier
        --> ikke lett å skille mellom lovlydige og lovbrytere mtp å identifisere minoritetsgruppen på bakgrunn av kjennetegn
        --> er det vanligere å begå lovbrudd kan ikke gruppen definers som minoritet med avvikende kjennetegn
        --> utfordret den positivistiske skolen
        
        Dokumenterte seleksjonsprosessene i rettsapparatet
        --> lovbrytere fra lav sosial klasse overrepresentert i fengslene ("reaksjonsapparatets reproduksjon av den kriminelle underklasse)
        --> ikke-intervensjons-standpunktet- det beste man kunne gjøre med unge lovbrytere var å ikke gjøre noe
        
        Kritikk
        
        -svakhet: de fleste har vært rettet mot ungdom og deres lovbrudd
        --> få undersøkelser som har kartlagt voksnes lovbrudd
        --> ignorerer store deler av befolkningen og kriminalitetsbildet:
        -eks lovbrudd begått av/i bedrifter, familievold, underslag og barnemishandling
        
        -forskerne har tatt med for mange trivielle lovbrudd
        eks epleslang
        -øker andelen lovbrytere og skaper et bilde som ikke er helt dekkende
        
        Får ikke nådd frem til de marginaliserte gruppene, skulker, drop-outs
        
        Beregne med om informantene gir ærlige svar
        -forventning, populært svar, tør ikke innrømme lovbrudd, sosialt akseptabelt
        --> overrapportering/underrapportering
        
        --> Nå:
        --> ungdom blir mer lovlydige
        --> ikke like utbredt: større gruppe som aldri har begått lovbrudd (endring i kriminalstatestikken)
        --> flere helt lovlydige, men også flere som begår mye og alvorlig kriminalitet
        
        2) Offerundersøkelser
        -spørrende undersøkelse
        -av hele befolkningen/gruppe i befolkningen
        --> utsatt for kriminalitet
        --> fanger opp de som har vært utsatt for kriminalitet men ikke anmeldt lovbruddet til politiet
        --> vanligvis spørres de både om de er utsatt for lovbrudd og om de anmeldte det til politiet
        --> får viss oversikt over stadiet før anmeldelse- lovbrudd begått og oppdaget- samt hvilke lovbrudd som blir anmeldt og ikke
        --> Kan vise ulikt resultat offerundersøkelse/krimstatestikk
        
        Internasjonalt omfattende:
        International Crime Victims Survey
        --> over 80 land- seks ganger mellom 1989-2010
        --> Norge var med i 1989 og 2004
        --> gjort det mulig å sammenligne utsatthet for lovbrudd i Norge med andre land
        -konklusjon: for sammenligninger av kriminalitetsnivå mellom land er offerundersøkelser av større verdi enn offisiell kriminalstatistikk
        
        I Norge: Levekårsundersøkelsen av SSB
        --> spørsmål om utsatthet og uro for lovbrudd hvert tredje år
        
        Den nyeste:
        
        -hver femte tilfelle av vold og trusler, og over halvparten av alle tyverier/kskadeverk meldes til politiet
        -ofrenes opplevelse av lovbruddets alvorlighet betydning for anmeldelsestilbøyelighet
        -forsikring, egenandel for stor kan ha en rolle
        -politiet kan ikke gjøre noe med det/ikke verdt bryderiet
        
        --> de som ikke anmelder oppgir også samme grunn
        -offerets relasjon til gjerningsperson også av betydning
        --> ikke anmeldt vold og trusler: kjente personen, ikke ville/våget
        
        -kan også brukes for å illustrere hvor lav risiko for å bli offer og for å berolige befolkningen/påvirke folks oppfatning av utsatthet
        -kriminlaietsbildet ikke så ille som folk tror
        
        -gir et sannere kriminalitetsbilde enn anmeldelsesstatistikken fordi de kaster lys over mørketallene
        --> gir og verdifull info om anmeldelsestilbøyelighet og hvorfor ofre anmelder/ikke anmelder
        
        -nasjonale/internasjonale undersøkelser
        -supplement til anmeldelsesstatestikken/kriminalstatistikken
        -mer populære enn selvrapporteringsstudier
        -hverdagskriminalitet
        
        Bidrag i kriminologien:
        --> kan brukes som korrektiv til kriminalitetsstatistikken
        -Viktig så vi kan forstå offeratferd
        
        --> kriminologer kunne begrunne sin skepsis til den registrerte kriminalitetsøkningen på 70-90-tallet:
        -offerundersøkelsen viste ikke samme økning
        -trender i registrert kriminalitet sammenfalt ikke nødvendigvis med trender i faktisk eller opplevd kriminalitet
        --> bedre utgangspunkt for å analysere den registrerte kriminalitetsøkningen
        --> færre mørketall, ikke mer kriminalitet (eks endrede registreringsrutiner, høyere anmeldelsestilbøyelighet, lavere toleranse for vold)
        
        Kritikk:
        -Svakhet: Utvalget, får ikke dekket alder, sosial og økonomisk bakgrunn helt tilfredsstillende
        -noen av de svakeste/marginaliserte grupper (barn, rusmisbrukere, noen innvandrergrupper) liten grad representert
        --> menge som ikke blir spurt/ikke svarer oftere er utsatt for krim
        --> kan gi skjevt bilde av kriminalitet/kriminalitetsutviklingen
        -ikke alle lovbrudd som dekkes
        -periode for når man er utsatt for lovbrudd kan variere (1 år, 3 år, noensinne)
        -kan være vanskelig å huske riktig
        -kan kun måle handlinger som offeret selv oppfatter/ definerer som lovbrudd (subjektivt)
        -kan kun fange opp lovbrudd med personoffer