Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Psykologien i dag: forskning og praksis (Det biologiske perspektivet…
Psykologien i dag: forskning og praksis
Moderne psykologi
psykologisk grunnforskning
gjennom dette så tilegner vi oss den kunnskapen vi trenger for å utvikle nye og interessante teorier innenfor psykologien, og tester i hvilken grad eksisterende teorier stemmer.
anvendt psykologi
er når kunnskap som bygger på psykologiske teorier, blir praktisert på en måte som er til nytte for enkeltmennesker/ grupper av mennesker
Det biologiske perspektivet
grunnforskningen her går ut på å
skanne, måle og kartlegge
menneskehjernen for å forstå hvordan det psykiske foregår i hjernen og resten av kroppen.
må ta
etiske hensyn
når man holder på med denne type forskning og det gir begrensingr for hvor mye kunnskap man kan hente gjennom studier av hjernen til levende dyr og mennesker.
studerer hjernen til levende mennesker gjennom
MR
. Her danner man seg et bilde av hjernen og funksjonene som den har.
Kunnskap fra denne typen grunnforskning om hvordan hjernen fungerer,
kan anvendes
innenfor en hel rekke områder som til de som lager karttjenester, leger, drosjesjåfører, arkitekter.
Det atferdsanalytiske perspektivet (behavorismen)
grunnforskning innenfor dette perspektivet gjøres gjennom å studere atferd. Man hjelper mennesker med å lære seg ønsket atferd.
Den amerikanske psykologen Allan Neuringer er sentral innenfor atferdsanalytisk forskning. Han forsker på rotter og hvordan belønning bidrar til å forme atferd.
I den anvendte atferdsanalysen jobber man blant annet med å hjelpe barn og voksene med autisme til å lære seg øsnket atferd. Ole Ivar Løvaas har utviklet en metode som heter Løvaas-metoden som er et forbedringsprogram for barn med autisme.
Det kognetive perspektivet
Tar for seg sanseintrykk, oppmerksomhet, språk og hukommelse.
Kunnskapen kan anvendes til å forberede terapiformer
Elizabeth Loftus forsker på hukommelse fra et kognetivt perspektiv. Hun viste at det gikk an å skape falske minner hos folk.
Det sosialpsykologiske perspektivet
Innen dette forskningsfletet blir det blant annet forsket på hvordan den sosiale verden vår kan påvirke atferden vår og de mentale prosessene.
anvent kunnskap om fra sosialpsykologisk forskning finner vi blant annet i arbeidslivet. F.eks så kurses ledere i hvordan de kan bli flinkere til å kommunisere med de ansatte.
Andre områder i den anvendte psyologien
Klinisk psykologi
her brukes mange teorier, kunnskap og metoder fra mange ulike psykologiske perspektiver.
Kognetiv tilnærming
Hjelpe til med å forbedre pasientens eget bilde av sin egen situasjon og liv
Psykodymansik
En kan søke etter opplevelser fra fortiden i pasientsens liv og forsøke å rydde opp i konflikter herfra
Personlighetspsykologi
Hvorfor er våre personligheter så forskjellige? Hvorfor kan tre barn i same familie være vidt forskjellige?
Hva styrer vår personlighet?
Hvordan får en best mulig samspill med og utvikling av ulike personligheter?
Kliniske psykologer, lærere, trenere i idretten, helsearbeidere er noen av profesjonene som bruker personlighetpsykologien anvendt
Forskningsmetoder i psykologi
To trunnleggende forståleser/tilnærmingsmåter innen psykologisk forskning og metodebruk
Den naturvitenskaplige tilnærmingen
Kunnskapen skal være så objektiv og pålitelig som overhode mulig
En skal kunne underbygge det vi har funnet ut av ved hjelp av målinger og tallfestede data
Observasjon bør være strukturerte
Ekspriment skal gjennomføres etter eksakte beskrivelser slik at de kan kontrolleres og gjentas av andre forskere
Den samfunnsvitenskaplige tilnærmingen
Opptatt av at menneskelig utvikling skjer i grupper, store som små
Forskerene bak denne retningen mener ikke at en kan bruke utelukkende målbare tall og data når en skal forstå sosiale samhandling mellom mennesker
En ser på atferden i grupper som: Skoleklasser, sosiale grupper, lokalsamfunn, storesamfunn og etniske grupper
I tilleg til det psykologiske perspektivet bruker en ofte perspektiver og kunnskap fra andre samfunnsvitenskeplige fag som: sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, sosialøkonomi og pedagogikk
Berksivene metoder
Har som mål å gi en mest mulig korrekt beskrivelse av det som blir undersøkt
Feltobservasjon er når er en observerer der noe naturlig skjer
Kasusstudier
Ofte brukt innen psykologien der en vil studere eit enkelt individ
Går i dybden for studiet av individet
Spørreundersøkelser
Er for å kartlegge meningene eller atferden til mange mennesker på spesielle område som kjønnsrollemønster, forburksmønster eller moralske vurderinger
Intervju
Ligner på en spørreundersøkelse, men intervjuet kan også ha med åpne spørsmål der en skal tolke fritt eller selv kan velge vinkel på svaret. Og ved intervju kan en også komme med oppfølgingsspørsmål
Eksperimentelle metoder
Det er kjennetegnet ved at vi planlegger forskjellige situasjoner og endrer omgivelsene systematisk. Kartlegging av årsakssammenhenger er òg sentralt
Forskningens troverdighet
Vi kan selv bidra til å øke kvaliteten på forskningen ved å velge rett forskningsmetode, men det er ikke dermed gitt at resultatene fra forskningen sier det vi tror
Resultatene fra en undersøkelse kan være vanskelig å vite sikkert hvor "ekte" de er.
Problemer ved å bruke spørreundersøelse som et verktøy i psykologisk forskning.
reliabilitet
betyr "pålitlig" og er uttrykk for kvaliteten på et verktøy som er brukt i forskning (eks, bruker ord som alle forstår)
validitet
handler om hvor mye verktøyet ditt faktisk måler det du øsnker å undersøke