Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Barn og unge i dag (Teorier (Tilknytningsteori (John Bowlby) (Essensen i…
Barn og unge i dag
Teorier
-
-
Haimusikk
-
-
-
Relasjonell haimusikk: falsk alarm. Haimusikken varsler om noe vi føler er stressende og vanskelig, for eksempel i relasjonen til en elev, uten at det egentlig behøver å være det
Vi må bli bevisst på egne haimusikk-reaksjoner, da det kan gå utover elevene på uheldige måter
Subjektivering
Peker mot å frigjøre barnets personlige handlekraft, den individuelle ilden
Barna er bringt til, men hvordan hjelpe dem med å "komme til verden".
-
Emosjonsregulering
-
-
Regulering innebærer å anvende psykologiske strategier på seg selv for å modulere og evaluere egne emosjonelle reaksjoner når man utfordres
Alle barn i skolen er avhengig av voksne for å føle seg trygge, og for å få hjelp til å regulere følelser som oppstår
-
-
Toleransevindu
Hyperaktivering
Kjennetegn: kroppslig uro, amper, irritabel, skravlete, tøysete
-
Hypoaktivering
Kjennetegn: slapp, trøtt, fjernt uttrykk i øynene, lener seg tilbake med beina på pulten.
-
Toleransevinduet er en modell for å forstå hvordan stress eller ulike former for sansestimuli virker ulikt på oss. Det er et allment psykologisk fenomen som alle har. Det optimale er at man befinner seg i toleransevinduet. Da er man rolig og mottakelig for læring. Jo smalere toleransevinduvindu, desto mer stress er du utsatt for
-
Trygghetssirkelen: Beskriver to grunnleggende behov som vi mennesker har: Behovet for utforsking og behovet for tilknytning.
Trygg base: Hånden øverst representerer at vi skal støtte elevenes utforskning, styrke barnets eget initiativ og opplevelse av å være aktør i verden.
Gled deg over meg: Å vise glede og entusiasme gir lading, på den måten får barna mer kraft til å fortsette utforskningen og arbeidet.
Hjelp meg- akkurat passe mye: Akkurat passe hjelp gjør barnet litt "større" enn det var før hjelpen kom. (Viktig som lærer å formidler at det er trygt å spørre så noen elever ikke ender opp med å la være å spørre fordi det oppeleves som skummelt)
Pass på meg: Elever vil ha lettere for å utforske og lære dersom de føler seg sikre på at noen passer på dem
Ha det fint med meg: Stunder med humor og varme på toppen av sirkelen gir elevene balanse og energi til å anstrenge seg for å lære. (Noen ganger innebærer det å skyve på planen, eller akseptere at man ikke får gjennomgått alt den dagen eller uken)
Trygg havn (Behov for tilknytning): Hånden som tar imot nederst representerer at barnet kan få hjelp, trøst og nærhet når det trenger nærhet og støtte fra en voksen.
Trøst meg: Trøst innebærer å vise medfølelse (selv om det barnet oppleve som vondt kanskje virker ubetydelig for oss voksne) Det er viktig å være med barnet i håndtering av følelsen til vi merker at følelsen blir mer håndterlig for barnet.
-
Beskytt meg: Beskytte elever og hjelpe dem i konflikter som oppstår. Viktig for lærer å være bevisst på sin egen utstråling. Virker man irritabel kan et barn være på vakt og kanskje holde seg unna deg.
Organiser følelsene: Hjelpe barnet med å sette ord på det de føler og forstå hva som ligger til grunn for at de føler det det føler
-
Utfordringer
-
Skolevegring
-
To årsaket 1) Eleven ønsker å komme seg bort 2) Det finnes noe utenfor skolen som eleven setter høyere
Utrygge elever
Unngående tilknytning: fremstår tidlig selvstendig. Bakgrunnen er at omsorgspersonene av ulike grunner har vært lite følelsesmessig tilgjengelige
Desorganisert tilknytning: motsetningsfylt atferd. Utvikler en kontrollerende atferd, for eksempel ved å være aggressive og styrende, overdrevent omsorgsfulle eller ved en kombinasjon. De kan gi kaotiske og villedende signaler og kan være vanskelig å forstå og nå fram til
Ambivalent tilknytning: fremstår uselvstendig, umodne og vanskelig å trøste. De strever med å løsrive seg fra omsorgspersonen og involverer seg lite i selvstendig utforskning
Relasjoner
Lærer- elev: har betydning for
det faglige intiativet og
mestringsforventningen hos eleven,
elevens trivsel og psykiske helse
Sosial støtte: De sosiale prosessene i skolen som optimalt bidrar til elevenes faglige og sosiale utvikling
-
Emosjonell støtte: Trygghet. Hvilken grad elevene opplever å bli oppmuntret, verdsatt, akseptert og respektert av lærerne og at de føler seg trygge sammen med dem.
-
Korrelasjon - Sammenheng ved høy positiv eller negativ score:
Undersøkelse viser at god lærer-elev-relasjon fører til mindre press, utmattelse, nedstemthet, psykosomatiske plager og angst, og mer lykke.
Emosjonell og instrumentell støtte: 0,8
-
Indre motivasjon: 3 grunnleggende psykologiske behov som påvirker lærer-elev-relasjonen (Deci og Ryan)
Tilhørighet: Elevenes tilhørighet er en konsekvens av lærernes sosiale støtte. Anerkjennelse, omsorg og trygghet.
Kompetanse - Bandura - kompetanse påvirker mestringsforventning: erfaring med å mestre tilsvarende eller lignende oppgaver eller aktiviteter, verbal overtalelse, altså muntlige oppfordringer i form av ros og oppmuntringer i kombinasjon med instrumentell støtte.
-
-
Mentalisering: Mentale prosessen der vi både automatisk og kontrollert danner oss forestillinger om vårt eget og andres sinn, f.eks: i form av tanker, følelser, behov, ønsker og intensjoner
Mentaliseringssvikt:
-
Forekommer når vår følelsesmessige intensitet forsterkes som følge av at vi blir sint, sviket, glad osv. Når affekten bobler i oss, kan vi miste evnen til å være bevisst og vurdere hvilke følelser, tanker og intensjoner som kan forklare vår egen og andres atferd
Elevens mentalisering kan fungere som sinnets immunforsvar og forebygge utviklingen av psykiske vansker og lidelser når elevene møter motgang. Gode mentaliseringsevner gjør eleven bedre stand til å analysere de misforståelsene de blir en del av
Ungdommer er spesielt utsatt pga biologisk ubalanse i deres hjerne. På den ene siden påvirker hormonelle forandringer deler av hjernen og den delen av hjernen som tar i mot, lagrer og bruker informasjon
Må læres utenfra og inn. Det betyr at lærerens og andre omsorgspersoner mentalisering er en forutsetning for elevenes utvikling. Mentalisering avler mentalisering
-
Sosioemosjonell læring: Læringsprosessen der mennesker tilegner seg og effektivt bruker de kunnskapene, holdningene og ferdighetene som er nødvendige for å forstå og håndtere følelser.
Forutsetter utvikling av 5 gjensidige avhengige kompetanser:
- Selvbevissthet: kunne gjenkjenne egne emosjoner mål og verdier, samt å forstå hvordan egne tanker, følelser og handlinger henger sammen.
- Selvstyring: evnen til emosjonsregulering. Kunne utsette tilfredsstillelsen av egne behov og håndtere stress, og ha utholdenhet i utfordrende situasjoner.
- Sosial bevissthet: evnen til å ta andres perspektiv, vise empati og medfølelse. Her inngår også å forstå sosiale normer for atferd.
- Relasjonsferdigheter: evnen til å kommunisere, samarbeide, nyttiggjøre seg hjelp, bistå andre når det er nødvendig, motstå upassende sosialt press og kunne forhandle konstruktivt ved konflikter.
- Ansvarlig beslutningsevne: evnen til å ta gode etiske valg. Innebærer vurdering av følelser, mål, alternativer og sannsynlige utfall.
Resiliens - blir støttet av sosioemosjonell læring: den psykologiske motstandskrafta eller robustheten som innebærer at man bevarer god psykisk helse til tross for stress og påkjenninger livet gir → viktig for elevenes psykiske helse.
Ladestasjon: Mennesker har behov for å oppmerksomhet og bekreftelse fra dem som er viktige for oss. For små barn er læreren den viktige ladestasjonen. For større barn kan andre barn også ha en ladefunksjon.
-
-