Reformer under eneveldet

Administrasjonen

departement mottok forskrifter for bemanning og arbeidsmåte
-> Balansert og grundig saksforberedelse
->Kongen sto fritt til å bestemme ene og alene

Geheimrådet (regjering?)

kongen fryktet å miste selvstendig grep
-> skaffet personlige rådgivere, som arbeidet i kabinett (kongens kontor)

Lokaladministrasjon etter 1660

Len (fylker) ble til amt

Norge inndelt i 4 stiftamt (bispedømmer)
hvert styrt av en stiftamtmann, med oppsyn i de andre
stiftamtmannen var kongens representant i kjøpstedene (byene)

inndelt i flere amt

inndelt i flere fogderier (kommune) og sorenskriverier (domstol)

hver fogderi hadde en fogd

skatteoppkrever

politi

offentlig påtalemakt

reiste, sammen med sorenskriveren, 3 ganger i året rundt på bygdeting (tingrett?)

direktestyre fra København

  • skatteinnkreving ble organisert uavhengig av amtmenn
    --> fogdene betalte skatten inn til egne stiftamtskrivere, som stod i kontakt med Rentekammeret (finansdepartement) i København
    --> danmark fikk mer kontroll :

Rettsvesenet og lovene

norsk landslov oversatt til dansk og oppdatert i 1604

I Danmark hadde hver landsdel ulike lover
--> tanke om nytt, helhetlig lovverk til felles for begge riker (vike for respekten av særnorsk rettstradisjon)
-->Danske lov 1684, Norske lov 1687

Norge fikk egne lover som gjaldt lokale dommere, jordeie, jordleie.

pga opprustning og krig har staten fått tilnavnet maktstaten eller militærstaten.

staten ved kongen hadde 3 hovedfunksjoner

religion

Rettshåndhevelse

forsvar

reformasjon 1536
Kongen overhode i luthersk-evangelisk statskirke

presteskapet utgjorde embetsstanden

Kongelige hendelser markert med forbønner/i gudstjeneste

lovgivning

dømming

avstraffing

norsk lov, dansk lov, skrevet av kongen
individuelle lover skrevet av kongen

bygdeting (domstol i første instans, lagrette av bønder som dømte)

i 1651: kongen bød at dommer skulle føres til protokolls av sorenskriver (en som har avlagt ed, embetsmann utnevnt av kongen)

Sorenskriver ble dommer, lagrettemennene ble vitner

kongen kunne bryte inn i rettsystemet som han ønsket. tronet over alle domstoler

videreklagede saker ble tatt videre til kongelig utnevnte lagmenn

1660: kunne appellere til overhoffrett i Oslo --> København

bot vanligste dom, inntektskilde

hirden oppløst, adelen ble kongens militærmakt

bønder pålegg om våpen for å kunne kalles ut i krig

hæren offisielt opprettet i 1624

hver gård (legd) pliktet med å sende ut 1 mann, betale for rustning og proviant.

utgjorde 12000 (blant de største i Europa i forhold til folketall)