Reformer under eneveldet
Administrasjonen
departement mottok forskrifter for bemanning og arbeidsmåte
-> Balansert og grundig saksforberedelse
->Kongen sto fritt til å bestemme ene og alene
Geheimrådet (regjering?)
kongen fryktet å miste selvstendig grep
-> skaffet personlige rådgivere, som arbeidet i kabinett (kongens kontor)
Lokaladministrasjon etter 1660
Len (fylker) ble til amt
Norge inndelt i 4 stiftamt (bispedømmer)
hvert styrt av en stiftamtmann, med oppsyn i de andre
stiftamtmannen var kongens representant i kjøpstedene (byene)
inndelt i flere amt
inndelt i flere fogderier (kommune) og sorenskriverier (domstol)
hver fogderi hadde en fogd
skatteoppkrever
politi
offentlig påtalemakt
reiste, sammen med sorenskriveren, 3 ganger i året rundt på bygdeting (tingrett?)
direktestyre fra København
- skatteinnkreving ble organisert uavhengig av amtmenn
--> fogdene betalte skatten inn til egne stiftamtskrivere, som stod i kontakt med Rentekammeret (finansdepartement) i København
--> danmark fikk mer kontroll :
Rettsvesenet og lovene
norsk landslov oversatt til dansk og oppdatert i 1604
I Danmark hadde hver landsdel ulike lover
--> tanke om nytt, helhetlig lovverk til felles for begge riker (vike for respekten av særnorsk rettstradisjon)
-->Danske lov 1684, Norske lov 1687
Norge fikk egne lover som gjaldt lokale dommere, jordeie, jordleie.
pga opprustning og krig har staten fått tilnavnet maktstaten eller militærstaten.
staten ved kongen hadde 3 hovedfunksjoner
religion
Rettshåndhevelse
forsvar
reformasjon 1536
Kongen overhode i luthersk-evangelisk statskirke
presteskapet utgjorde embetsstanden
Kongelige hendelser markert med forbønner/i gudstjeneste
lovgivning
dømming
avstraffing
norsk lov, dansk lov, skrevet av kongen
individuelle lover skrevet av kongen
bygdeting (domstol i første instans, lagrette av bønder som dømte)
i 1651: kongen bød at dommer skulle føres til protokolls av sorenskriver (en som har avlagt ed, embetsmann utnevnt av kongen)
Sorenskriver ble dommer, lagrettemennene ble vitner
kongen kunne bryte inn i rettsystemet som han ønsket. tronet over alle domstoler
videreklagede saker ble tatt videre til kongelig utnevnte lagmenn
1660: kunne appellere til overhoffrett i Oslo --> København
bot vanligste dom, inntektskilde
hirden oppløst, adelen ble kongens militærmakt
bønder pålegg om våpen for å kunne kalles ut i krig
hæren offisielt opprettet i 1624
hver gård (legd) pliktet med å sende ut 1 mann, betale for rustning og proviant.
utgjorde 12000 (blant de største i Europa i forhold til folketall)