Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Multikulturalisme (Individuell formallikhet (Skolen er statlig drevet, med…
Multikulturalisme
Individuell formallikhet
-
Det gis ingen strukturelle tilpasninger utenom kompensatorisk språkopplæring til ikke-nordiske minoriteter (utenom samer)
-
-
-
-
Skolen formidler en kulturell fellesarv og er dermed ett av flere uttrykk for hvordan prinsippet om individuell likhet og like betingelser vil være kulturelt forankret og verdibasert
Man vil likevel i skolen ha ulike utforminger for hvodan en tar tak i forskjeller og dermed åpne for variasjoner (ulike orienteringer -ressurs/mangel )
Skolen er statlig drevet, med en nasjonal forankring som vil før til at det homogene blir fremhevet , dermed bygger det på visse verdier og idebaserte normer og rettigheter
Kan føre til usynliggjøring, marginalisering
-
-
Skolen formidler "sånn gjør vi det her" gjennom et utvalg tradisjoner og riktige holdninger. Derfor skaper vi et "vi" fellesskap der andre tradisjoner blir oversett
Vi og dem eller vi og oss? Hva skjer med maktrelasjonene? Finn felles arenaer hvor man ser likheter på tvers av forskjellene
-
-
Multikulturalisme kan oppfattes å ligge nær flerkultur, men –isme indikerer både et mer normativt eller ideologisk element og har vært brukt mer politisk, som en markør for det syn at det er et politisk mål og gode at et samfunn består av ulike (kulturelle) grupper som skal tilgodeses med spesifikke rettigheter
Liberalt
-
-
-
Lite opptatt av å endre skolens praksis, men vil heller legge til rette innenfor og øke anerkjennelse og respekt
-
Sikte på økt kulturell forståelse, øke aksept og anerkjennelse for kulturelt mangfold og gi lærere kompetanse for å håndtere utfordringer som kan komme av mangfoldet -bruke mangfoldet som ressurs
-
-
Flerkulturell utdanning
Flerkultur blir brukt som en nøytral betegnelse for at det eksisterer ulike grupper med ulike kulturer i et samfunn
Flerkulturell pedagogikk er opptatt av å anerkjenne ulik kulturell bakgrunn samt at lærestoffet skal ha et internasjonalt perspektiv
-
May og Sleeter: et skille mellom tilnærminger til mangfoldsproblematikk som tar utgangspunkt i to multikutlrelle paradigmer
Kritisk
-
Utfordre etablerte selvfølgeliggjorte praksiser og stille spørsmål ved deres strukturer som bidrar til verdihierarki. Avdekke prosesser og kulturelle hegemonier
-
Angår alle mennesker, fokuserer så vel på majoritetsstudenter så vel som minoriteter
Går lengre enn anerkjennelse og synliggjøring, og søkelyset rettes mot institusjonelle og samfunnsmessige strukturer og hvorvidt det er strukturer som virker diskriminerende
-
-
Dynamisk - det skapes og endres, og menneske kan identifisere seg med flere samtidig
Goodwyn: viser til hvordan konseptet med flerkulturell utdanning har utviklet seg gjennom tre forskjellige faser (i en amerikansk kontekst)
Fase 1 (Ekskluderingsfasen): En fase som gjorde seg gjeldende fram til andre verdenskrig. Kjennetegnes ved en undervisningspraksis der verken elever fra "underlegne" raser eller elever med spesielle behov fikk delta i ordinær undervisning.
Fase 2 (Inkluderingsfasen): En fase som gjorde seg gjeldende i USA på 1950- og 60- tallet. Nærmer seg en litt mer inkluderende skole. Minoritetselever blir omtalt som "kulturelt depriverte elever". Elever manglet sosial og kulturell kapital som elever med majoritetsbakgrunn hadde. Lærerens jobb var å hjelpe dem med å fungere i den hvite normalskolen.
Fase 3 (Kulturelt mangfold): Er hvor begrepet om flerkulturell lærerutdanning gjør seg gjeldende. Oppmerksomheten som før var rettet mot elevene rettes nå mot skolen. Læreplanen må speile det kulturelle mangfoldet, og holdningen om mangfold skal gjennomsyre alle deler av utdanningen.
Kompensatorisk minoritetsperspektiv: Ser på hvordan paradigmene som er beskrevet av Goodwyn og May & Sleeter er fremtredende i stortingsmelding 6 - 2012/2013. Problemstillingene som belyses er primært formulert ut fra et liberalt multikulturelt paradigme.
Anerkjennelses- og ressursperspektivet I tråd med det liberale perspektivet framheves betydningen av å inkludere og anerkjenne elevers ulike kulturelle bakgrunn som en ressurs, for å etablere en likeverdig utdanning. Dette henger også i tråd med Goodwyns siste fase som sier at mangfoldsperspektivet skal gjennomsyre all virksomhet
Det kompensatoriske perspektivet: Handler om hvordan minoritetselever systematisk kommer dårligere ut enn majoritetselever, og beksrivelsen av skolens ansvar for å hjelpe elevene gjennom kompensatoriske tiltak.
Dette i motsetning til det kritiske perspektivet. Utfordringene i skolen beskrives altså ut fra hvordan minoritetselever presterer i forhold til etablerte standarder, uten at standardene i seg selv problematiseres. Det uttrykkes da et behov for lærere som er kompetente til å hjelpe elever som har kulturelle referanser som er forskjellig fra majoriteten, med å mestre utdanningssystemet.
Minoritetsperspektivet: Flerkulturell utdanning kan primært beskrives som noe som kan forstås som et minoritetsspørsmål. Det er minoritetselevenes situasjon og deres opplæringsbehov som hovedsakelig kommuniseres som nødvendig å ha kunnskap om for å sikre likeverdig utdanning.
Dette i motsetning til det kritiske perspektivet, som framhever at flerkulturell utdanning og kompetanse er noe som angår så vel majoritetselever som minoritetselever.