Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Mangfold og inkludering (Minoriteter i Norge (Tilskuddsordningene for…

- - - - Individperspektivet: fokus rettet mot behovene til det enkelte barn. Det tradisjonelle perspektivet i integrering
      - Samfunnsperspektivet: viktige mål innenfor samfunnsperspektiver er å utvikle solidaritet, redusere fordommer, gi felles erfaringer og å skape et mer inkluderende samfunn
      - Inkludering må ha et "her og nå" perspektiv hvor fokus rettes mot læringsmiljøet på skolen og mot den enkelte elev
- - - - Flerkulturell utdanning tar sikte på å øke kulturell forståelse, øke aksept og anerkjennelse for kulturelt mangfold, og gi lærere kompetanse for å håndtere utfordringer som kan komme av mangfoldet.
        
        Utdanningen skal synliggjøre og arbeide med kulturelt mangfold som ressurs
        
        Likeverdig utdanning forstås å være betinget av at individer anerkjennes som likeverdige. For å etablere en inkluderende utdanning er det nødvendig at de ulike referansene og forutsetningene vi har med oss som individer, anerkjennes og respekterer.
      - Forstår mangfoldsproblematikk som en konsekvens av manglende anerkjennelse eller synliggjøring. Forstås som noe apolitisk.
      - Essensialistisk kulturperspektiv: Kultur forstås som noe statisk. Mennesker kan knyttes til bestemte etniske, religiøse og nasjonale kulturelle båser.
    - - Flerkulturell utdanning er ikke noe som bare angår "de andre", men alle mennesker. Fokuserer på majoritetsstudenter så vel som minoritetsstudenter.
        
        Kompetanse for mangfold handler om å få en kritisk bevissthet for kultur. Kultur forstås i relasjon til makt og ulikhet. Utdanningen handler derfor ikke bare om å anerkjenne og synliggjøre forskjeller, men også aktivt arbeide mot rasisme og andre former for urettferdighet.
        
        Likeverdig utdanning går ut over spørsmålet om anerkjennelse og synliggjøring. søkelyset rettes her mot insitusjonelle og samfunnsmessige strukturer og hvorvidt det er strukturer som virker diskriminerende.
      - Dynamisk kulturperspektiv: Kultur forstås som noe som skapes og endres, og noe som tar høyde for at mennesker kan identifisere seg med flere kulturer samtidig
      - Forstår mangfoldsproblematikk som betinget av politiske prioriteringer.
  - - - Dette i motsetning til det kritiske perspektivet, som framhever at flerkulturell utdanning og kompetanse er noe som angår så vel majoritetselever som minoritetselever.
    - - Dette i motsetning til det kritiske perspektivet. Utfordringene i skolen beskrives altså ut fra hvordan minoritetselever presterer i forhold til etablerte standarder, uten at standardene i seg selv problematiseres. Det uttrykkes da et behov for lærere som er kompetente til å hjelpe elever som har kulturelle referanser som er forskjellig fra majoriteten, med å mestre utdanningssystemet.
- - - - Berikelsesperspektivet
        
        Målet med perspektivet er blant annet å fremme selvtillit, optimisme, pågangsmot og oppmuntre barnet eller ungdommen til å tenke positivt om seg selv.
        
        Tilnærmingen utviser respekt for det enkelte barn og ungdom, og en interesse for det vedkommende allerede kan, deres ønske for videre læring og hva som motiverer og gleder dem.
        
        Bevissthet om at alle mennesker har noe verdifullt å tilføre skole- og kulturfellesskapet
        
        Befring (2012) peker på individnivået innen berikelsesperspektivet. Det setter fokus på at alle har et lærings- og utviklingspotensial, og løfter frem mangfoldet som en positiv ressurs for fellesskapet.
  - - - Individuell formallikhet: Universell likhet - opp til foreldrene og elevene.
        
        Skape grenser for likhet ved å gjøre forskjeller irrelevante
        
        Bærende idègrunnlag fra enhetsskolen: Målet om utjevning og like muligheter skal oppnås ved at alle tilegner seg en felles standard og visse språklige, sosiale og kulturelle ferdigheter på tross av ulike utgangspunkt
        
        Normative forventninger om hva som er og bør være barnas erfaringer og referanserammer - forståelse av et opprinnelig fellesskap og en felles kulturarv (Habitus=kroppsliggjorte og dermed ubevisste tenke- og handlemåter)
        
        Usynliggjøring - deres særtrekk underkommuniseres - mangelfulle: Unngå usynliggjøring - eks. arabisk skrift - baklengs
        
        Skolens språkkode har vært dominert av lukket komunikasjon (lærerens forståelseshorisont) - hverdagserfaringene og skolekunnskapen tilhører gjerne to ulike sfærer: "Vi og dem" kultur
        
        Barna veksler mellom å være innenfor og utenfor flere parallelle fortolkningsrammer: men barn er mer tilpasningsdyktig enn voksne
      - Et kollektivt likhetsbegrep: Det gis rom for systematiske forskjeller for å oppnå likhet mellom grupper som i utgangspunktet stiller ulikt. (Samene - egen læreplan) - skolen og staten
      - Skolen tenker at: Identitet og kulturformidling ikke betraktes som en enveis overføring fra en generasjon til en annen, men er en åpen prosess der også barn og unge deltar i konstruksjonen av et oss
      - Undervisning
        
        Andre arenaer som klasserom: finne likheter
        
        Skolen formidler visse standarder, "sånn gjør vi det her", og gjennom dette naturaliseres et utvalg tradisjoner, riktige holdninger og levesett. På denne måten skapes et "vi", et fellesskap der andre tradisjoner og levesett enten blir oversett, tilføyd som eksempler eller betraktet som noe mangelfullt.
      - Begrep
        
        Kulturell reproduksjon: kulturelle forståelser blir reprodusert
        
        Definisjonsmakt: makt til å få gjennomslag i opinionen for sin versjon av virkeligheten eller for hvordan et begrep skal forstås, defineres.