Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Sosiale teorier om ASL (eksterne faktorer i hovedsak, men også…

- - - - 1.Sosial dominans → lite kontakt mellom dominerende og dominert gruppe
        
        dominans
        
        ikke-dominans
        
        underordning
      - 2.Integrasjonsstrategi
        
        assimilasjon → maksimerer kontakt og styrker målspråkslæring
        
        bevaringsstrategi (vedlikehold) → sosial distanse som hemmer læring
        
        akkulturering → nøytralt alternativ
      - Inngjerding (egne institusjoner) → lite kontakt
      - Kontaktmønster - sammenvevd innlærergruppe → lite kontakt
      - Gruppestørrelse - stor gruppe → lite behov for kontakt
      - Kulturell kongruens - svart forskjellige kulturer → lite kontakt
      - Holdninger - uvennlige el. fiendtlige holdninger → lite kontakt
      - Planlagt oppholdstid - lang oppholdstid → mer kontakt
    - - Språksjokk - pga. negative opplevelser → unngår å bruke S2
        
        • frykt for å bli opplevd som komisk eller infantil
        • frustrasjon over egne mangler
      - Kultursjokk - angsttilstand pga. ny kulturell kontekst → lite energi å bruke på S2
        
        • gamle rutiner fungerer ikke
        • andres reaksjoner og kroppsspråk blir feiltolket
        • kan føre til aggresjon mot seg selv / S2-brukere
        • lite motiverende for å bli tospråklig
      - Motivasjon
        
        •integrativ •instrumentell
      - Ego-permeabilitet > språk-ego
    - - Graden av akkulturering kontrollerer i hvilken grad en lærer det nye språket (hvor mye innputt en får og hvordan en bruker dette)
      - Akkulturering som utløsende faktor for S2-læring: Den kausale kjeden: AKKULTURERING → Kontakt → Forhandlinger om innputt → ASL-læring
        
        Akkulturering er indirekte grunn for språklæring, innputtmengde/grad av kontakt med innfødte er i følge Schumann direkte grunn til språklæring
      - Sosial + psykisk distanse
        
        Grad av sosial og psykisk integrasjon av innlæreren i målspråksgruppen. Ett spekter. Alle de 12 sosial og psykisk distanse kombinert til akkulturering.
      - Utvikling av mellomspråk = resultat av individers deltakelse i kommunikasjon og eksponering for innputt (funksjonalistisk syn)
        
        Schumann: tidlige mellomspråk = pidginspråk
      - Akkultureringsmodellen: hvor lenge og i hvilken grad en vil arbeide med hypoteser om mellomspråket
        • fossilisering ved lite kommunikasjon pga. sosial/psykisk distanse
- - - - Nora - store og raske framskritt → sosiale og kognitive strategier
        
        Må en være en Nora-type (utadvendt, aktiv, glad i verbale leker, osv..) for å gjøre det bra? NEI; IKKE NØDVENDIGVIS
        
        Språklæringsstil
        
        Sosiale stil
        
        Nøytralisering
        
        Demping
        
        Kompensering
      - Juan - taus, sakte framgang
    - - • Engelskinnlærere i småskolen (spansk og kantonesisktalende)
      - Forventede variasjonskilder:
        
        • Innlærerkarakteristiska: sosiale og kognitive forskjeller
        • Situasjonelle karakteristika: trekk ved innlæringsmiljøet
      - 3 viktige konklusjoner:
        
        Ingen enkel måte å karakterisere gode eller svake innlærer på (ulike variabler virker ulikt på ulike barn)
        
        Faktorer i læringssituasjonen påvirker læringsprosessen
        
        Stor spredning i læringsresultater
        
        Overraskende funn: å tilegne seg et andrespråk = 4-6 år
  - - - Sosiale
        
        Bli med i en gruppe og oppfør deg som om du forstår, selv om du ikke gjør det.
        
        Gi inntrykk av at du kan snakke språket med noen få velvalgte ord
        
        Regn med hjelp av vennene dine
      - Kognitive
        
        Snapp opp noen uttrykk du forstår, og begynn å snakke
        
        Se etter deler som gjentar seg i de formularene du kan
        
        Gjør det meste ut av det du kan
        
        Arbeid med de store tingene først, vent med detaljer til senere.
        
        Anta at det folk sier, er direkte relevant i situasjonen: gjett