Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Erklæringer og begjæringer (Konfliktrådsbehandling (Nøytrale meklere,…
Erklæringer og begjæringer
Fornærmedes syn på tiltale og straff
I saker hvor strafferamme er 2 år eller lavere kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale
Fornærmedes mening skal få innvirkning på straffeforfølgningen i saker med strafferamme 2 år, men kan også ha betydning i alvorligere saker, f.eks. valg av straffereaksjon
Anmeldelse i seg selv ikke påtalebegjæring, derfor konkret spørre fornærmede om hans/hennes syn
Info om ordningen med tilståelsesrabatt
Retten skal anse det som formildende omstendighet dersom siktede kommer med uforbeholden tilståelse i en sak
Både mistenkt og fornærmede bør gjøres kjent med ordningen. Forklarer til fornærmede hvorfor mistenkt får lavere straff
Riksadvokaten har laget standardisert informasjons-skriv som KAN leses/leveres fornærmede. Neppe grunn til info der det ikke foreligger noen tilståelse.
Sivile krav
Sivile krav er kravene som fornærmede, etterlatte eller andre skadelidte har som følge av en konkret sak. Kravet må ha oppstått i forbindelse med, eller som følge av, den handlingen som saken gjelder.
Som hovedregel må kravet være mot siktede, men finnes unntak.
Samlebetegnelse på flere typer krav.
Erstatning for økonomisk skade.
Erstatning for skade skal dekke lidt skade, tap i fremtidige erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden
F,eks, dekke utgifter til lege, tannlege, rens av klær eller erstatning for ødelagte klær ved en voldshendelse
Kan reise krav om erstatning selv om forsikringsselskap dekker slike tap.
Må fremskaffe informasjon om gjenstandene slik at politiet kan identifisere dem. Gjenstander som kan identifiseres registreres i STRASAK via BL.
Dersom skaden kom som en direkte følge av den straffbare handlingen, kan også andre skadelidte i tillegg til fornærmede kreve erstatning
Oppreisning - erstatning for ikke-økonomisk skade.
Dekker noe annet enn konkrete økonomiske tap. Kan si at det er en økonomisk kompensasjon for belastninger fornærmede har vært utsatt for i forbindelse med den straffbare handlingen
Psykiske plager, redsel, fobier som har ført til svekket livskvalitet for fornærmede
En som forsettlig eller grovt uaktsomt har forvoldt en annens død, kan dømmes til å betale oppreisning til pårørende, f.eks. Birgitte Tengs saken
Statlig erstatning for voldsofre
En fornærmet kan søke erstatning fra staten for personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten. Omfatter blant annet voldshandlinger, seksuelle overgrep eller trusler.
Dør fornærmede som følge av skadene kan de etterlatte søke erstatning.
Barn som har opplevd vold mot en nærstående person har rett til oppreisning og kan kreve erstatning
Kan også søkes erstatning dersom personskade har opptrådt i forbindelse med hjelp til politiet under arrestasjon, ved avverging eller forsøk på avverging av en straffbar handling eller i forbindelse med en lovlig pågripelse eller forsøk på dette
Voldsoffererstatning skal dekke skade, tap av fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. Gis ikke ménerstatning for lavere uførhetsgrad enn 15 %.
Konfliktrådsbehandling
Nøytrale meklere
Fornærmede og lovbryter møtes hos mekler og målsetningen er at de skal komme frem til en skriftlig avtale om hvordan saken skal gjøres opp
Avtalen kan f.eks. være at lovbryter økonomisk skal erstatte skade ved å betale avdrag en tid fremover. Varierer.
Balansere lokalmiljøets, offerets og gjerningspersonens behov. "Restorative justice"
Gir fornærmede anledning til å fortelle gjerningsperson hvilke konsekvenser handlingen har hatt i ettertid, og gir gjerningsmann mulighet til å forstå konsekvenser av egne handlinger og oppmuntre til å ta ansvar
Særlig egnet for unge og tidligere ustraffede lovbrytere, men er likevel ikke forbeholdt bare disse. Mindre alvorlig vinningskriminalitet, skadeverk og enkelte kroppskrenkelser når de springer ut av forutgående konflikt er egnet
Må foreligge en konkret skadelidt, saken må være egnet konfliktrådsbehandling, både fornærmede og gjerningsmann må samtykke og straffeskyld må antas bevist
Samtykker
Ikke uvanlig å spørre fornærmede.
Samtykke til beslag eller opprettholdelse av beslag i gjenstander som tilhører fornærmede
Hvilket samtykke en skal be om avhenger av informasjonen i saken
Fritak fra taushetsplikt
Avhengig av at vedkommende har løst det behandlende personell for taushetsplikt for å få helsepersonellets informasjon, f.eks. psykolog eller lege.
Noen ganger trekker fornærmede taushetsplikten. Rettspraksis har slått fast at taushetsbelagte dokumenter fortsatt kan brukes som bevis dersom de ble hentet før taushetsplikten ble trukket tilbake
Viktig å innhente informasjonen raskt
Kan i noen tilfeller være praktisk med generelt fritak fra taushetsplikt, dersom fornærmede er i kontakt med mange personer i helseinstitusjoner.
Beskyttelsestiltak
Fast kontaktperson i politiet som fortløpende kan evaluere behov for opp - eller nedtrapping av beskyttelsestiltak
Beskyttelsestiltak nevnes ikke i anmeldelse, unntakene er kontaktforbud og voldsalarm. Dette fordi det har en forebyggende effekt at trusselutøveren vet om det.
Kontaktforbud
Forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted, forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en person
Voldsalarm
Mobil voldsalarm som effektiviserer nødkommunikasjon. Krever ikke at det foreligger en anmeldelse. Må foreligge risiko for at person kan bli utsatt for vold. Skal løse et akutt problem, får dermed alarm i 3 mnd.
Bistandsadvokat
Fornærmedes ønsker i forbindelse med saken
F.eks. avhør av vitner.