Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
avansert kunnskap om opphør av formuerettslige skyldforhold, blant annet…
avansert kunnskap om opphør av formuerettslige skyldforhold, blant annet gjennom reglene om oppsigelse, avbestilling, passivitet og foreldelse
Avbestilling. Vanskelig å definere begrepet, men når det drøftes som særskilt juridisk problem reserveres utrykket til å omfatte den som skal ha en naturalytelse (realkreditor). At den som skal prestere ytelsen (realdebitor) av en eller annen grunn ønsker å komme seg ut av kontrakten regnes ikke som avbestilling.
Avbestillingsretten krever et særskilt grunnlag. Dette følger av utgangspunktet om at gyldige inngåtte avtaler skal holdes.
Sedvanebasert avbestillingsrett: I en rekke dagligdagse forhold foreligger det sedvanemessig grunnlag for avbestilling. F.eks.: teaterbilletter, hotellrom, tannlegetime osv. ( i allefall der avbestillingen finner sted i god tid).
Begrunnelsen for dette er delvis at det ville vært urimelig å kreve at en part skulle la seg underkaste personlig behandling eller motta personlige tjenester dersom det viste seg å være knyttet en motforestilling av personlig art til dette. (Disse synspunktene strekker seg imidlertid ikke langt)
En annen forklaring er at det ligger i kombinasjonen mellom det faktum at det dreier seg om avbestilling av tjenester der særskilte investeringer rettet mot kunden ikke er gjort, samt kravet om rimelig tid i alminnelighet vil gjøre tjenesteyter i stand til å begrense tapet vesentlig.
For den enkelte kontraktstype og livsområde gjør mange hensyn og interesser seg gjeldende som er begrunnelsen for at det i en rekke forhold foreligger avbestillingsrett. Disse hensynene er: hensynet til samfunnsmessig ressursutnyttelse, hensynet til personlig integritet, og andre ikke-økonomiske interesser, hensynet til kontrakten som risikofordelende instrument, hensynet til beskyttelse av partenes berettigede forventninger samt hensyn til klarhet, enkelthet og effektivitet.
Avtalt avbestilling. En avbestillingsrett kan ha hjemmel i partenes avtale. F.eks: Standardvilkår ved bestilling av flybiletter.
Avbestilling etter angreloven. I forbrukerforhold har kjøperen en ganske omfattende avbestillingsrett etter angreloven. Loven gjelder kjøp av "varer og tjenester" hvor avtale inngår utenfor fast utsalgsted eller gjennom såkalt "fjernsalg". "men utenfor fast forretningsted" mene dørsalg, salg på messer,og utstilling og torgsalg.
-
Avbestilling i Force Majoure situasjoner. Hvis en situasjon utvikler seg på en helt annen måte enn en part regnet med, vil han ofte ha rett til å trekke seg fra en avtale etter alminnelige formuerettslige regler om bristende forutsetninger, urimelighet osv. Men i noen tilfeller er det gitt utrykkelig regler om avbestillingsrett i slike situasjoner. F.eks:pakkereisel. § 4-1.
Avbestillingsrett ved tilvirkningsavtaler håndverkertjenester og entrepriseavtaler. Se kjl. § 52 (2), fkjl. § 41, NF 07 art 17. Hvtjl. § 39 mm. (s.395)
Avbestillingsretten i denne typen kontraktsforhold er begrunnet i at det er tale om ytelser som er helt tilpasset bestillerens behov. Dersom det viser seg at bestilleren ikke får bruk for ytelsen vil han ha få eller ingen muligheter til å dra noe økonomisk nytte av den.
Obs: avbestilles det så sent at det ikke er noe å "spare" på avbestillingen for tjenesteyteren må avbestillingen kunne kategoriseres som vanlig betalingsmislighold.
Virkning av avbestilling er at den som avbestiller, ensidig kan bringe sine egne plikter i kontraktsforholdet til opphør, men han vil kunne pådra seg nye plikter først og fremst i form av erstatningsansvar.
At mottaksplikten opphører, innebærer at "kreditormoravirkningene" ikke inntrer. F.eks.: innebærer hans det at hans plikt til å betale vederlag bortfaller, at motparten ikke kan heve avtalen pga. betalingsmislighold.
Avbestillingen vil medføre at den andre part har plikt til å avtså fra oppfyllelse og innstille eventuell forberedelse til oppfyllelse. Dette gjelder ikke unntaksfritt. Se f.eks.: htjl. § 39 (2) og kjl. § 52 (2)
For den del av arbeidet som er gjennomført, skal avbestilleren betale vederlag. I tillegg skal avbestilleren betale erstatning for det tap motparten lider ved ikke å kunne fullføre arbeidet. Obs: Her gjelder den alminnelige tapsbegrensningsplikten
-
-
Avbestilling etter andre lover . Etter fkjl. gjelder avbestilling for alle type kjøp men avbestilleren må betale erstatning, så retten har ikke så stor verdi annet enn at kjøper slipper å sitte med en unødvendig ting, med mindre avbestillingen skjer før et produkt er ferdig (gjelder kun ved tilvirkningskjøp i så fall) I tillegg foreligger det avbestillingsadgang etter finansavtl. § 54, tidspartloven mm.
ettter fkjl. § 42 vil avbestillingsretten bortfalle ved levering. (kan såklart avtales unntak fra dette.
Ved sammenligning av avbestillingsreglene i fkjl. og i angreloven vil man se at førstnevten ikke har frister, men at det her skjer mot erstatning. Sistnevnte inneholder frister, men skjer som utgangspunkt kostnadsfritt.
I noen bestemmelser (der erstatning ikke er aktuelt) inneholder der regler om avbestillingsgebyr. Se pakkereisel. § 4-2 (1), hvtl. § 40 (3), bofl. § 54 og fkjl. § 41 (2)
Passivitet, i de tilfeller det ikke foreligger regler om reklamasjon, kan retten til å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende gå tapt etter alminnelige passivitetsregler. Unnlatelsen av å fremsette misligholdskravet kan være så klandreverdig at den berettigede bør miste det av den grunn. Andre ganger kan passiviteten oppfattes som et regulært avkall på kravet (dispositivt utsagn) Selv om et misligholdskrav er gjort gjeldene i tide, kan det hende at manglende oppfølging fører til at kravet går tapt.
-
Foreldelse. Etter foreldelseslovens § 1 vil et krav som utgangspunkt være gjenstand for foreldelse. Når et krav foreldes mister kreditor retten til å kreve oppfyllelse. Misligholdskrav vil også kunne være gjenstand for foreldelse. Obs foreldelsreglene gjelder ikke bare penger, men også f.eks.: krav på tilbakeføring av en salgsgjenstnad.
-
-
-
Lovens preseptivitet foreldelsesloven er i noen grad preseptorisk til vern for skyldneren. Se fl. § 28 (1) I fl. § 28 (2 og 3) er det gjort unntak for tilfeller der skyldneren typisk er den sterke part.
Det er fra denne regelen gjort unntak for avtaler inngått etter at fordringen har oppstått. Begrunnelsen for unntaksbestemmelsen er at det vil være problematisk å få i stand minnelige ordninger knyttet til mulige fordringer partene er uenige om.
fl. inneholder ikke lovregler om forlengelse av forlengelsesfristen ol. Partene står derfor fritt til å avtale slikt selv. Husk at avtl. § 36 her vil være like anvendelig som ellers.
-
Foreldelsesfristens lengde Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år jf. fl. § 2. Det er imidlertid en rekke spesialregler :tada:
Se fl. § 5 og 4, 9, 10 (Obs: Fristforlengelse etter § 10 kan ikke gis for lengre enn 10 år tilsammen)
Foreldesesfristens utgangspunt. Se fl. § 3 nr. 1. For de tilfeller det ikke er avtalt noe om en bestemt oppfyllelsestid vil bakgrunnsrettens regler om når påkrav kan rettes mot debitor være avgjørende for fristberegningen. (obs: husk alminnelige obligasjonsrettslige regler om påkrav) Husk at erkjennelse utgjør en fristavbrytende omstendighjet jf. §§ 24 og 20 Se også særlig § 3 nr. 2 og 4
Avbrudd og virkning av avbrudd Se fl. § 18 og Rt.2015 s.678 ( detat man erkjenner at en ikke kan hindre inndrivelse av et krav, er ikke erkjennelse i lovens forstand) Erkjennelsen må også være rettet mot kreditor, ingen andre :!!: En annen fristavbrytende handling er rettslige skritt for å få dom el. jf. fl. § 15, fl.17, 18 nr. 1 Virkningene
-
-
-
-
-
-
-