Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Avansert kunnskap om endring av formuerettslige skyldforhold, blant annet…

- - - - Dette taler for at adgangen til å endre en avtale må begrenses av at 1) de forhold som begrunner revisjonskravet kunne ikke med rimelighet vært forutsatt ved avtaleinngåelsen. 2) Det må være rimelig og la motparten bære risikoen/urimelig å la den uheldige part, sitte igjen med risikoen for utviklingen.
        
        Dette innebærer at revisjonsadgangen vil være mer begrenset i forretningsforhold enn i forhold mellom privatfolk.
- - - - Etter avtl. § 36 kan en avtale eller ensidig bindende disposisjon settes til side hvis det alt i alt er urimelig å gjøre gjeldende rett etter den. Dersom avtalen er rimelig , men misligholdsreaksjonen er urimelig, blir spørsmålet om også urimelig misligholdsbeføyelser kan lempes etter avtl. § 36
        
        Hov og Høgberg mener ja når det kommer til krav om heving og prisavslag. Dette fordi 1) krav om heving og prisavslag har et kontraktsmessig grunnlag, en kan altså verken kreve prisavslag eller heving av folk en ikke står i kontraktsforhold til. På grunn av dette må krav om heving og krav om prisavslag karakteriseres som påbud i "avtalerettslig henseelse". Til støtte for dette vises det til at forarbeidene til avtl. § 36 forutsetter at bestemmelsen får anvendelse ved påbud.
        
        Argumentet mot kan være at kontraktsreglene er nyere og mer spesielle, og at siden det ikke er inntatt noen særlige lempingsregler der bør det ikke foreligge adgang til å lempe. Hov og Høgberg mener at dette ville vært en uheldig begrensing av anvendelsesområdet og at. Avtl. § 36 har blitt oppfattet som et utslag av generelle kontraktsrettslige prinsipper som skal gjelde for alle kontraktsforhold.
        
        Dersom en part krever oppfyllelse av avtalen vil avtl. § 36 være direkte anvendelig (ikke tvilsomt)
        
        Kan avtl. § 36 brukes til å lempe erstatning i kontraktsforhold?
        
        I noen bestemmelser foreligger det særlig hjemmel for lemping av erstatningsansvar. F.eks.: Etter pakkereiseloven.
        
        Her mener også Hov og Høgberg at erstatning i kontraktsforhold har et kontraktsmessig grunnlag, slik at et krav om erstatning er en ensidig bindende disposisjon som kan settes til side etter avtl. § 36. En annen måte å begrunne det samme resultatet på er å si at erstatning er et surrogat for oppfyllelse. Altså- kan man frita en part fra å oppfylle in natura, må en også kunne frita han for å betale erstatning i oppfyllelses sted der dette er urimelig.
- - - - Se ogs Rt.2008 s.969