Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Fysikk 1 (Elektrisitet (Størrelser (Strøm (I) (I = q / t (q = coulomb,…
Fysikk 1
Elektrisitet
-
-
Statisk elektrisitet
-
Elektriske krefter
Stoff har ulik "styrke" og stjeler elektroner fra hverandre. Dette skaper negativ og positiv ladning.
-
-
Kirchoffs lover
- Lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av strømmen inn mot forgreiningspunktet lik summen av alle strømmene ut av punktet.
- Lov: I en lukket seriekrets er summen av spenningene over komponenten i den ytre kretsen lik polspenningen til spenningskilden
Målinger
Måling med voltmeter, multimeter og amperemeter
Voltmeter: Parallellt, Amperemeter: Serie
Bølger og kvanter
Bølgebegreper
Svingninger: Periodisk bevegelse som gjentar seg gang på gang, smooth.
-
-
-
-
-
-
Bølgetopp/bunn: Det høyeste/laveste punktet på en bølge,
Puls: Én bevegelse i et medium, blir ikke en bølge.
-
Tversbølger: Bølger som beveger seg vinkelrett i bølgeretningen. Langsbølger: Partikler som beveger seg i samme retning som bølgen.
-
-
Bohrs atommodell
-
Absorpsjon = når elektroner mottar elektromagnetisk stråling. Emisjon = når elektroner "hopper" ut til et annet skall pga. energitilførsel.
Består av atomkjerne med nøytroner og protoner, og elektroner i "skall" utenfor.
Når elektronene "hopper" tilbake sendes det ut energi i form av fotoner, og det er derfor vi ser f.eks nordlys.
-
-
Bølgefenomener
Overlagring: Når bølger møtes kan de enten ødelegge hverandre (destruktiv) eller legges sammen (konstruktiv).
-
Interferens: To eller flere bølger opptrer på samme sted og danner et nytt bølgemønster. Noen steder blir det store bølgeutslag, mens andre blir det null utslag.
Kjernefysikk
-
Partikler
Elementærpartikler: 6 kvarker, 6 leptoner og 5 bosoner
-
-
-
-
-
Termofysikk
Termisk stråling
Stefan-Boltzmanns lov: M=sigmaT^4. M = utstrålingstetthet, sigma = 5,67 10^8 W/m^2K^4
Svarte legemer: Legeme i termisk likevekt, ved en konstant temperatur, som sender ut svart stråling.
Wiens forskyvningslov: Bølgetopp = a/T a=2,9*10^-3
-
Temperatur
Indre energi = Den kinetiske energien som materialet har på grunn av uordnede bevegelser til atomer og molekyler
-
Absolutt temperatur = -273,15 grader celsius/0 grader Kelvin. Punktet der all bevegelse i atomer stopper.
Termofysikkens lover
-
Energiloven: Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, det kan bare skifte form.
1: Endringen i den indre energien i et system er lik varmen Qsom er tilført og arbeidet W som er utført på systemet. DeltaU = Q + W
Faseoverganger
-
Smelte, fryse, fordampe, kondensering
Fast stoff, væske og gass
-
-
-
-
Astrofysikk og kosmologi
-
Astofysikk
Astronomi
-
-
Solsystemet
Sola i midten, og planeter som går i bane rundt.
-
Stjernetyper
-
-
-
-
Hvite dverger: Stjernerester som består av sterkt sammenpresset stoff. Lyser fordi de er varme, men kjøles gradvis ned.
Nøytronstjerne: Stjernerest der stoffet blir så sammenpresset at protoner og elektroner går sammen til nøytroner.
Blå dverger: Røde dverger eksploderer ikke når de går tom for hydrogen, men blir varmere og får en blå farge.
-
-
-
Stjerners livsløp
- Molekylsky med stoff jevnt fordelt, og svake gravitasjonskrefter.
- Partiklene faller mot sentrum, og det blir økt kinetisk energi og varme. Sentrum blir enda tettere, før den til slutt begynner å gløde. Den har nå blitt til en protostjerne, og er flere 1000 K varm.
- Når tempen er på rundt 10 millioner K begynner det å fusjonere hydrogen.
- Kula blir varmere gjennom flere millioner år, før den til slutt blir som en bombe. De ytterste lagene blir blåst utover, og det som er igjen i sentrum er en stabil kule av gass og plasma som produserer energi i kjernen. STJERNE.
- Når stjernen går tom for hydrogen i kjernen trekker den seg sammen. Hva som skjer nå er avhengig av størrelse.
- Når de kommer til jern trekker de seg sammen og blir til en supernova/stor stjernetåke. Stjernetåken inneholder nye stoffer som sprer seg utover og blir en del av nye molekylskyer.