Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

god kunnskap om reglene om servitutter, sameie og forholdet mellom…

- - - - Sier ikke avtalen noe? Se servl. § 2, det sentrale er tolkningen av ordene "uturvende og urimelig"
- - - - Obs:Tilfeldig sammenblanding -
        Se Lov om hendelege eigedomshøve (LOV-1969-04-10-17)
      - Juridisk rådighet:Overdragelse, § 10,Forkjøpsrett § 11
      - Disposisjoner av dels faktisk, dels juridisk karakter. • Flertallsvedtak om styring og utnytting, § 4
        Vedlikehold og nødrettshandlinger, § 8,2, Inntekts- og utgiftsdeling, § 9.
      - Rådighetsmisbruk er regulert i § 13. OBS: her foreligger det noe rettspraksis.
- - - - • Nabol. §§ 6-8 – Grannevarsel og granneskjønn
      - Hva er tålegrensen i naboforhold?? Se § 2
        
        Må ha tilknytning til fast eiendom og være "urimelig eller uturvande" se resten av bestemmelsen for veiledning i besvarelse av spm.
        
        • Forholdet mellom begrepene ”uturvande og urimeleg” • I naboretten er begrepet uturvande og urimelig noe overlappende, dette er ikke tilfeller for andre bestemmelser. Uturvande er noe lavere terskel. Se forarbeidene til bestemmelsen. Uturvande er for små til å anses som urimelig, men likevel egnet til å volde "ugagn og uhugnad",• Uturvande (unødig/unødvendig) er er smalere begrep enn urimeleg
        
        Ofte vil problemet være at tiltaket har et fornuftig formål, men at gjennomføringen kan være uturvende.
        
        Det fins en rekke praksis på uturvandebegrepet: • Rt. 1972 s. 142 «Jernverk-dommen»
        • Typisk der plassering av anlegg kan gjøres uten å true verneverdig flora og fauna, «Vindmølledommen» i Rt. 2011 s. 780 avsnitt 98
        mm.
        
        Den lavere tålegrense i 4 (ledd)
        
        • "Ingen må ha, gjera, eller setja i verk noko".
        Ordlyden oppstiller et krav om årsakssammenheng, dersom årsaken er ukjent må samfunnet ta ansvar for å "sette i verk noe"