Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Lese- og skrivevansker (Årsak (Sansemessige årsaker (Syn og hørsel),…
Lese- og skrivevansker
Årsak
-
-
-
-
Komorbiditet (to ting på en gang, f.eks. ADHD diagnose/uro
-
Sosioøkonomiske/ kulturelle årsaker - F.eks. flytter fra en skole til en annen der dialekten er annerledes, ny lærer, foreldrenes utdanningsnivå osv.
-
-
Tiltak
Primær:
-
-
-
-
Språkstimulering, sammen med leseopplæring
Jobbe med fagord, begreper, utvikle vokabularet
-
-
Jobbe med automatisering:
- øve- pugge, mengdetrening
- Parate ordbilder (ordkort, memoryspill med ord, tekstlesing, bok og bånd, dataprogram)
- Høyfrekvente ortografiske mønstre: -at (fat, mat, lat, hat)
- Komplekse grafem: "kj", "skj" og "ng", samt diftongene "ai", "ei", "au" og "øy”
- Morfeminndeling - kjente ord (eldre lesere)
- Stavingsferdighet- ukjente ord (yngre lesere)
-
-
Sekundær:
Mye likt som primær.
«LESELOS-kurs». Intensivt kurs for elever med lav score på kartleggingsprøvene.
Tertiær:
- Lesekurs
- tilpasset leselekser
- Samarbeid med foreldre
- Intensive tiltak: Hver dag i noen uker, så inn i klassen igjen. Tilbake på kurs osv.
Det mest effektive for utviklingen av både lese- og skriveferdigheter (Graham & Hebert, 2010, Shanahan, 2009) er å undervise innenfor begge områdene samtidig, da lesing og skriving på ulike måter styrker hverandre.
DYSLEKSI:
- Emosjonell støtte er halve jobben!
Vansker med fonologisk og ortografisk:
- Vokabulart arbeid: Samtal om og diskuter ords betydning, finn synonymer, homofoner, antonymer(ord som betyr det motsatte)
-
SYSTEMNIVÅ
- På skolen: Ha leseveileder, ha en leseplan, en test- og tiltaksplan, felles leselystaksjoner og litteraturuker…Felles strategitrapp, grammatikktrapp…
- I klassen: Forebyggende tiltak. Helhetlig, variert og god leseundervisning. Motivasjon for lesing. Dialog. Repetert lesing, veiledet lesing, strategiopplæring… - Godt læringsmiljø (Alle strever med noe – det er greit
På sporet – Les, skriv, forstå
Intensiv leseopplæring 4 timer i uka, i 25 uker.
Lærer gir undervisning i grupper på 3-7 elever.
Leser, ordjakt, bilder, tekst- jobbing- tekst, Ipad, leseforståelse, samtale osv.
-
Kjennetegn
Lese- og skrivevansker: DEFINISJON
Når et barn ikke kan lese og skrive på linje med det som forventes ut fra den mentale alderen eller opplæringen det har fått. (Lyster)
To hovedgrupper:
- Vansker med ordavkoding (sentralt i dysleksi)
- Vansker med leseforståelse
DYSLEKSI
Vansker med ord(lesingen)
Høien & Lundberg definisjon:
"Alvorlig , ofte vedvarende, forstyrrelse i avkodingen, forårsaket av fonologisk svikt."
-
-
Huske lydene når et ord leses, skrifttegn for skrifttegn (det fonologiske minnet- korttidsminnet)
-
-
- Bruker lang tid på lesingen
KARTLEGGING
- Screening(tradisjonell testing skal gi et "objektivt bilde av elevens ferdigheter):
Diagnostiske:
Språk 6-16
Ordkjedetest (3-7.kl, måler ortografisk lesing)
LOGOS (Krever sertifisering, for alvorlige vansker som dysleksi)
Carlsten - (omdiskutert)lesefartNasjonale prøver-gr.leggendeferdigheterTRAS (Barnehagen)Dynamisk kartlegging:
-Sitter med barnet og observerer for eksempel morgendagens lekse. Hva får de til? Hva får de til med hjelp?
-IL-basis
-Arbeidsprøven
--> Bygger på Vygotsky (proksimale utviklingssone)
SOL
LESELOS
MÅL:
- Gi et bilde av elevens sterke og svake sider
- Gi et bilde av elevens ferdighetsnivå - Hvor har utviklingen stoppet opp? Hva er hovedstrategien ved lesing? Hvorfor har den stoppet opp?
- Konsekvenser for eleven
Nytter ikke å kartlegge dersom man ikke har konkrete mål og tiltak videre (For eksempel lesekurs, mattekurs osv.)!
-
-
-
-
De med dysleksi: Generelt sterke faglig, skjønner innholdet dersom de blir lest for
De med lesevansker: Generelt svake faglig- dårligere forståelse?
Skrivevansker:
- Ha en skriveramme
- Lære de god struktur: Innledning, hoveddel og avslutning
- Høyfrekvente ord(dobbeltkonsonant osv.)
- Bruke modelltekster
- Bruke billedbøker- dikte videre eller skrive ut fra fortellingen
- Gjenfortelle (Skrive)
Aski Raski(avkoding):
- Lære å høre forskjellen på lydene (bake-bakke)
-
NORMALUTVIKLING:(Pseudolesing)
1) Logografisk
2) Fonologisk
3) Ortografisk
Høien & Lundberg om "den gode leser"--> Strategisk lesing: Aktivt styrer og overvåker egen leseprosess. (Metakognisjon)
Å knekke lesekoden:
- Forstå den alfabetiske koden(forskjell på b og d)
- Retningsprinsippet (Venstre--> høyre)
- Stavelsesprinsippet (
- Det morfematiske prinsipp
Viktig at pedagoger hjelper elevene med å automatisere ortografisk ordgjenkjenning slik at man aktiverer semantikken(Når de har god flyt i lesingen forstår de også bedre innholdet)
Den svake leser:
Brukes lang tid på ordavkoding, krevende strategier(lydering, staving osv.)
Bruker kontekst for å støtte avkodingen(Vanskelig for å få den semantiske sammenhengen.)
-
-
Språkvansker vs dysleksi:
De med dysleksi skjønner innholdet dersom de blir lest for, ikke de med språkvansker.
-
ALL-modellen: Avkoding, leseflyt og forståelse.
På sporet- av sporet
-
-
Etter ett år med På Sporet(forskningsprosjekt, lesesenteret 2014) er forskerne ved Lesesenteret enige: Tidlig innsats virker for å oppdage og hjelpe elever med lese- og skrivevansker.
