Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Internasjonalt samarbeid (EU - fra handelssamarbeid til europeisk union…
Internasjonalt samarbeid
Verdensorganisasjonen
FN ble dannet 24. oktober 1945 og da hadde den 51 medlemsland. FN ble opprettet rett etter andre verdenskrig for å være med å forhindre at tilsvarende kriger skulle kunne bryte ut i framtiden.
Idag er 193 land medlemmer, som er alle uavhengige stater utenom Vatikanstaten. Organisasjonen blir finansiert ved at medlemslandene betaler medlemsavgift og gjennom frivillig bidrag. FN består av en rekke underorganisasjoner og råd.
Generalforsamlingen
Alle medlemslandene deltar. Her viktige spørsmål angående verdensituasjonen drøftes. Her kan de gjøre rede for sitt syn på sakene som blir behandlet.
Fatter en rekke vedtak, og hver stat har en stemme uavhengig av størrelse. Vedtakene er ikke bindene for medlemslandene og derfor er det begrenset hvor mye reell makt generalforsamlingen har.
Sikkerhetsrådet
Her blir de viktigste avgjørelsene tatt. De behandler sikkerhetspolitiske spørsmål som hvordan en væpnet konflikt kan unngås.
De har makt til å ta økonomiske/militære tvangstiltak mot en stat. Vedtakene de tar er bindene for alle medlemslandene. Verdenssamfunnet lytter til resolusjonene(avgjørelser rådet tar).
USA, Russland, England, Kina og Frankrike har faste plasser. I tillegg går 10 plasser i rådet på omgang mellom de andre medlemslandene. De faste medlemmene har absolutt vetorett(landene kan stoppe enhver beslutning ett eller flere av dem er uenige i).
Med FN for fred
FN har brutt inn i mange situasjoner i verden. Det ble spesielt enklere å bryte inn etter den kalde krigen da stormaktene var mer enige.
De kan bruke en rekke virkemidler for å skape fred og forhindre at konflikter har lov til å utvikle seg.
-
Diplomati
Forsøk på å hindre at konflikter skal utvikle seg til krig. Dette har blitt gjort ved diplomati (motparter møtes og forhandler) eller at det utplasseres observatører/styrker som kan hindre at konflikten forverrer seg.
Militær makt
Der krigen er et faktum har FN i enkelte tilfeller grepet inn med militær makt uten samtykke fra partene for å tvinge fram en fredsløsning.
-
Ikke egne styrker
FN har ikke egne militære styrker, og hvis sikkerhetsrådet blir enige om en aksjon er det medlemslandene som stiller med soldater og materiell. FNs rolle blir å koordinere arbeidet og fordele ansvaret.
Disse styrkene med blåe FN-flagg skal signalisere nøytralitet og sikre at organisasjonens medarbeidere for gjennomført arbeid uten å bli angrepet. Likevel aldri helt trygt.
Bidratt til dilemmaer som hvordan de skal gripe inn i borgerkriger. FN-pakten gir dem ikke noe anledning til å gripe inn i konflikter innenfor en stats grenser med mindre det er fare for at det sprer seg til andre land. I 2011 grep de inn i Libya med begrunnelsen for å beskytte sivilbefolkningen.
-
-
FN og verdens urfolk
Målet er å komme fram til en bindende avtale som kan sikre urfolk til å kunne bevare og videreutvikle kultur, språk, og samfunnsliv. Arbeid som gir rett til undervisning i eget språk, sin kultur, være del i beslutninger og eie jord.
Slike rettigheter og en rekke andre er slått fast i en konvensjon FNs arbeidsorganisasjon (ILO) vedtok i 1989. Norge var de første som undertegnet denne konvensjonen, og har vært engasjerte.Det finnes også et eget forum for urfolk under FN.
URfolk
Urfolk er en folkegruppe som var de første til å bosette seg et sted som senere har blitt erobret og befolket av andre folkegrupper.
Har som regel en kultur basert på naturressurser, et språk eller andre kulturelle kjennetegn som er annerledes enn hos den dominerende befolkningen. Samer, Inuitter, Aboriginene.
Ofte minoriteter og problemer med å oppnå enn innflytelse i det politiske systemet. Språk og livsform står i fare for å bli oppslukt av andre kulturer. Enkelte urfolk har også blitt forfulgt av myndigheter.
-
Norge og EU
Norge er ikke med i EU, og har i løpet av to folkeavstemninger avslått medlemskap. Likevel har de et tett samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen. Vi er en del av det indre markedet og vi kan selge fritt til alle EU-land.
EØS pålegger også at Norge forplikter seg til å innføre lovene og regler som ellers gjelder i EU. Norge er derfor på mange måter avhengig av politikken som utformes i EU.
Avtalen kan sees på som et halvt medlemskap. Vi kan sende varer, men ikke delta og ha innflytelse i politikken. Mange mener dette er et demokratisk problem. Vi kan avvikle eller reforhandle EØS-avtalen, mens andre vil delta og bli medlem.
Norge sett av verden
Norge er svært engasjerte i FN sitt arbeid og har bidratt i en rekke fredsmeklinger blant annet i Sri Lanka og midtøsten. Vi er også et av landene som gir mest bistand.
Dette er gjort bevisst for å skape et bilde at vi er en humanitær stormakt. At vi ikke bare tenker på oss selv, men tar ansvar og deler rikdom.
Likevel oppfatter ikke mange dette, og vi er mer kjent for våre vakre natur og materielle rikdom. Dette kan blant annet være fordi vi ikke oppfører oss mye annerledes en andre vestlige land.
Slipper ut for mye enn kyotoavtalen, streng innvandringspolitikk i følge FN, og dårlige med handel av landbruksvarer.
-