Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Verdenssamfunnet (Der makta rår (Makt ((Dreier seg om å være i stand til å…

- - - - Dreier seg om å være i stand til å få andre til å handle annerledes enn om de hadde fått bestemt selv.
      - -Personer med makt kontrollerer alltid en eller annen ressurs som gjør de mektigere enn andre.
      - Juling/trussel om juling effektivt middel til å få vilje i gjennom. Det er ressurs.
      - De kule på skolen, kontrollere noe andre har lyst på. Status, har lyst å være som dem.
  - - - Også i internasjonal politikk. Forhold mellom verdens stater er i stor grad basert på makt.
      - Selv om et land er selvstendig, kan naboer sette stoppe for dem.
      - Små land mangler ressurser som skal til for å heve seg i verdenspolitikk. Derfor i noen grad bøye seg for andres vilje.
  - - - Rik stat kan bruke økonomisk makt til å få andre stater til å endre politikk. True med å stoppe/redusere handelen mot landet.
      - Norge og andre vestlige land sin handelsboikott mot Burma. Menneskerettigheter.
      - Også bruke makt til melte enkelte land lån eller stoppe tilgang på viktig og dyr teknologi.
  - - - De fleste ønsker å ha et godt forhold med de som regnes som mektige. Fristende å ikke ta avgjørelser som kan irritere eller provosere mektige samarbeidspartnere.
      - USA er ganske mektige, både militært og økonomisk. Gitt mange samarbeidspartnere, men også fiender.
      - Land som Kina, Brasil, og India er regnet som de som øker sin makt i verdenssamfunnet.
      - Evnen til å styre seg selv er også begrenset av forhold man ikke har kontroll over innenfor egne grenser. Ting som internasjonal økonomi og oljepris.
- - - - Hver stat består av en nasjon, og hver nasjon har egen stat. Fåtall av verdens stater som oppfyller kravet.
      - Mange stater består av flere nasjoner som Afghanistan og Iran. Kurdere er nasjon som er delt mellom flere stater.
      - Mange av konfliktene idag skyldes dette med motsetninger i nasjoner.
- - - - Skapt samfunn rikt på impulser og muligheter
      - Enklere/vanligere å reise, gå på skole, arbeide i andre land.
      - Trenger ikke å flytte/dra langt for å få tilgang på verden. Innflyttere med ulike kulturer fra ulike land hvor du bor.
      - Film og musikk kan lastes ned uansett hvor du bor.
      - Varer blir billigere fordi vi kan importere fra land hvor lønninger/produksjonskostnader er lave.
      - Globaliseringsoptimistene
        
        Legger vekt på de positive sidene ved globalisering, og mener det har bidratt til en bedre verden.
        Ønsker å fortsette nedbyggingen av ulike former for restriksjoner og legge forhold til rette for en så fri og uregulert handel som mulig.
  - - - Vanskelig å tolere når vi leve tett på andre med andre bakgrunner, religiøse oppfatninger.
    - - at de rikeste landenes sin kultur vil ta over. I stedet for mangfold og valgfrihet kan vi få mer ensretting og kulturellfattigdom. Coca Cola.¨
    - - når mennesker reiser. Internasjonal turisme har økt risiko for at farlige sykdommer kan spre seg hurtig.
    - - økt reiseaktivitet og transport av varer belaster miljøet med store utslipp. Fly slipper ut mye. Eksport av varer som fisk.
    - - som at nye arbeidstakere fra utland får dårlige lønn/arbeidsforhold enn norske. Urettferdig overfor utenlandske, men også norske som kan bli utkonkurrert. Sosial dumping. Kjemper for å innføre lover.
    - - Enkelte lands økonomier har blitt vevd tettere sammen kan bety at økonomiske kriser som oppstår i en del lettere sprer seg til andre land.
        
        Finanskrisen i USA(2007)fikk mange banker problemer fordi kunder ikke kunne betale lån.
        
        Spredte seg til hele verden. Grunnen var at mange av lånene var finansiert av utenlandske banker og investorer.
    - - De som er opptatte av de negative sidene ved globalisering.
        Ønsker å bremse utvikling ved hjelp av lover og reguleringer.
- - - - Norge har folkevalgte stortingsrepresentanter som tar avgjørelser om styring av landet. Verdenssamfunnet har ikke et slikt beslutningsorgan.
      - Storting vedtar lover for innbyggerne og de som bryter den blir dømt og straffet. Verdenssamfunnet har ikke dette.
      - Vi har et maktapparat kalt politiet som kan bruke fysisk makt til å tvinge innbyggere til å adlyde. Verden har ikke.
      - Norske samfunn bygger på verdier som at politiske spørsmål skal løses på fredelig vis gjennom avstemninger og diskusjoner. Verdenssamfunnet har ikke en fellesskapsfølelse eller enighet om felles grunnleggende verdier.
  - - - Blir ofte framstilt som kaotisk og uten styring siden det mangler lover og et maktapparat som kan håndheve de.
      - Mange konflikter blir prøvd å løst med krig/trussel om krig.
      - Gjort ting for å skape en mindre konfliktfylt verden. Inngått avtaler som forhindrer krig og løse andre problemer. Ikke like bindene, men land som bryter kan møte sterk konflikt.
      - FN arbeider for fred og mindre nød og fattigdom. Mange land er medlemmer. Selv om FN ikke klarer å hindre stater å utnytte sin maktposisjon, vegrer de fleste seg å gå i mot en slik verdensorganisasjon.
      - Realister
        
        Opptatt av mangel på felles lover og en internasjonal myndighet som kan håndtere dem.
        Ser verdenssamfunnet som et spill om makt der den sterkeste vil vinne, og derfor burde hver enkel stat satse alt for å kjempe for sine interesser.
      - Idealister
        
        Opptatt av internasjonal samarbeid og av alle forsøkene på å skape et verdenssamfunn der også de med med mindre makt kan føle seg trygge.
        Staten skal ikke bare tenke på sine interesser, men på å fremme fred, forsoning, og en utvikling som kommer alle til gode.
- - - - Bedre transportmidler
        
        Utviklingen av raskere, større og mer effektive midler har gjort det enklere å frakte både mennesker og varer.
        
        Lagt grunnlag for verdensomfattende handelssystem.
      - Fjerning av handelsbarrièrer
        
        Enklere å selge varer til andre uten å betale fordyrende toll.
        Gjør at det blir et tett nettverk av handelsforbindelser. Vi eksporterer og importerer.
      - Fjerning av restriksjoner på bruk av arbeidskraft fra andre land
        
        Arbeidskraft har blitt mer mobil. Praktiske problemer med å skaffe jobb i utland fjernet. EU - et felles europeisk arbeidsmarked. Fortsatt vanskelig for blant annet afrikaner jobb i Norge.
      - Transnasjonale selskaper
        
        Selskaper som eier og driver næringsvirksomhet i mange land, og er med på å binde verdensøkonomien sammen.
        
        Stor del av verdenshandelen av varer og tjenester foregår mellom ulike deler av transnasjonale selskap. Står for 1/3.
        
        Ikke bundet av landegrenser og vil finne steder hvor det er gunstig for dem. Feks. produsere varer i lavkostland fordi billig arbeidskraft, skatter lave, få regler.