Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Descartes dc (Utviklingen i senere meditasjoner (meditajson to)…
Descartes
Han kommer fram til en sikker ting: vi eksisterer
Hva oppnår han med dette?
Gir en sannhet en kan være helt sikker på, en får en byggestein
Han fokuserer nå oppmerksomheten sin på ren tenkning som kilde til sikkerhet.
Han har fått en standard for sikkerhet, klar og tydelig persepsjon. Det er helt klart og tydelig at tenker jeg så er jeg.
Han vil nå bruke kunnskapen han nå har for å tilegne seg mer kunnskap, og vil teste mye av det han vanligvis tar for god fisk
Tar ett stykke voks
Sansene sier at jeg holder ett stykke voks
Sitter foran peisen, vokset forandrer form (reaksjon mot varmen)
Konklusjon: sansene lærer oss ikke noe om voks
Grunnen til at vi fortsatt skjønner at det er voks er innbilningsevnen vår
"Vi kan forestille oss mange forskjellige måter ett voksstykke kan vise seg å være sanselig tilgjengelig på" (foreleser)
Men dette funker ikke
Det er uendelig mange former
"Tankeevnen er det som griper essensen i tingene" (foreleser)
Begynner å tvile på alt
I dag
Noen forsvarer en dualisme
Noen går videre på noen av tankene til Descartes
Hva er jeg?
En tenkende ting
Uenig med Arisoteles sin måte å tenke på
Vi er
IKKE
ett dyr
Utviklingen i senere meditasjoner (meditajson to)
Han viser at Gud eksisterer ved hjelp av en tanke han har
Siden Gud har skapt han og Gud er god, kan han stole på kroppen sin og at det klare og tydelige han opplever er sant
For å være ett perfekt vesen, må en også eksistere. Gud er ett perfekt vesen, derfor eksisterer han.
Veldig mange etter Descartes synes ikke begrunnelsen for at Gud eksistere er noe god. Jeg er enig.
Konklusjon i andre meditasjon: Vi er en todelt ting -altså dualisme.
Ett en utstrakt legemlig ting
En tenkende ting
Hva vi primært/essensielt er/hva vi egentlig er
Vi er knyttet til en utstrakt ting
Alt legemnlig/utsrakt (også kroppen) følger de fysiske lovene som styrer alle utrakte ting.
Lovene har årsak-virkningforhold
Feks. en får vondt i en tå, nerver sender beskjeden opp i hjernen, og ånden oppfatter smerten.
Hjernen er møtepunktet mellom legeme og det tenkende/ånden
Elizabeths innvendinger (brev til Descartes 1643)
Hvordan kan noe åndelig bevege noe fysisk? Hvordan kan det fysiske og intellektuelle samhandle?
"Det vet vi ikke så mye om, det er kanskje i den lille hjernedelen det skjer, Gud garanterer til syvende og sist for samhandlingen mellom ånd og legeme" -Descartes
Elizabeth: kanskje ånden også har ett fysisk aspekt, ett legeme. Da trenger vi ikke å forklare hvordan det fysiske og intellektuelle samhandle.
Diskurs om metode (skrevet før meditasjonene)
Vi er ikke maskiner
Vår språkevne og vår allsidighet, evne til å tilpasse oss så utrolig mange situasjoner.
Fornuftevnen
Syn på dyr
Dyr er som maskiner
De er bare utstrakte
Dette radikale skillet viser Descartes realisme tydelig
Har etiske konsekvenser
En behandler gjerne da dyr brutalt og tenker at de ikke føler eller opplever smerte og lidelse. Reaksjonene til dyrene er bare naturlige reflekser.
Naturen styrer dyret
Dette er viktig i pensum i forhold til etikken, og sier også noe om menneskesynet til Descartes og hans følgere.
Maskiner kan ikke spontant uttrykke noe som de ikke før har blitt eksponert for
