Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Religioner i Norge :confetti_ball: (Vikingenes religion (790-1066) (Utgard…
Religioner i Norge
:confetti_ball:
Middelalderen
(1050-1537)
I 1349 spredte den farlige
pestsykdommen
svartedauden
seg til Norge, og kanskje så mange som
halvparten av befolkningen døde
. Den norske staten mistet store skatteinntekter, og tyske kjøpmenn overtok handelen med utlandet.
Fra 1380
fikk Norge felles konge med Danmark
. Danske adelsmenn fikk stadig mer å si i landet, og i 1536
ble Norge gjort til en del av Danmark.
Norske konger la under seg flere øyer i Atlanterhavet. De grunnla også de første byene, og i 1274 fikk Norge en lov som gjaldt for hele landet.
Norge blir et kristent land
-
Olav Haraldsson ble hellig, akkurat som moren til Jesus (Maria) og disiplene hans. Liket til Olav ble lagt i et skrin i en kirke i Nidaros (Trondheim).
Etter at
Olav Haraldsson
ble drept i slaget på Stiklestad i 1030, overtok danskekongen styret av Norge, men det tok ikke lang tid før
Olavs sønn ble valgt til ny konge.
Han fikk god hjelp av kirken som gjorde Olav til helgen, fordi
han hadde mistet livet i kamp for kristendommen.
Prestene sa at
helgenene levde i himmelen sammen med Gud og Jesus
. Folk ba til dem for å bli friske fra sykdom eller for å få tilgivelse når de brøt Guds bud og kirkens lover.
Når kristendommen slår rot i middelalderen var bøndene vant til å gjøre det høvdingene bestemte.
Da høvdingene valgte å bli kristne
, var det naturlig for vanlige folk
å skrifte tro
også.
Mange høvdinger bygde kirker av tre (
stavkirker
) og prestene ga den nye religionen en form som ikke brøt for mye med den gamle.
Olav den hellige erstattet guden Tor til forsvar mot onde makter
, og
jomfru Maria tok plassen til Frøya for å bevare fruktbarhet og produktivt gårdsbruk.
Kirken får mer makt. I 1152 bestemte paven i Roma at Norge skulle få sin egen erkebiskop. Han skulle bo i
Nidaros
og være
den øverste lederen for kirken i Norge
. Han fikk store inntekter fordi alle måtte betale en tidel av alt de produserte til kirken. Denne skatten ble betalt med korn, smør, skinn eller fisk.
Mange bønder ga også jord til kirker og klostre for at prestene skulle be til Gud for dem.
I klostrene bodde munker og nonner som ville bruke livene sine til bønn og gode gjerninger.
Kirken ga ut en bok med fortellinger om hvordan den hellige kongen ved hjelp av undere (mirakler) hadde hjulpet folk etter at han døde. Innholdet var til stor nytte for prestene når de skulle overbevise folk til å bli kristne.
Birkebeinerne - opprør mot kirken
.
På slutten av 1100-tallet ville en konge som het
Sverre
redusere biskopenes makt. Han ble leder for en opprørsgruppe som fikk navnet
birkebeinere
. Det brøt ut
borgerkrig
som varte helt fram til 1240. Da klarte Sverres sønnesønn
Håkon Håkonsson
å få til en avtale med kirken, og det ble fred i landet.
Krigerne til Sverre ble kalt birkebeinere fordi de hadde
sko av bjørkebarker/bjørkenever.
I vår tid arrangeres skiløpet
Birkebeinerrennet
til minne om de som hendte.
Katedralskoler
- Kirken bygde
de første skolene i Norge
. De het katedralskoler og lå i byer hvor biskopene bodde. Her lærte unge menn å lese, skrive og regne for å bli prester eller tjenere for kongen.
Da vikingene dro ut i Europa møtte de kristendommen, og tok den "tilbake" til Norge.
Folketallet økte sterkt, og konge, kirke og stormenn ble store jordeiere.
Etter slaget på/ved Stiklestad
i 1030 ble
vikingenes religion erstattet av
kristendommen
, og kirken fikk stor makt.
Vikingenes religion
(790-1066)
Utgard
lå ytterst og der levde de farlige jotnene som både mennesker og guder måtte kjempe mot.
Det fantes mange guder i
Åsgård
, men de viktigste var
Odin, Tor og Frøy
.
Utenfor og rundt dette riket fantes
Midgard
, hvor alle mennesker bodde.
Midt på denne skiven lå
Åsgard
som var gudenes rike.
Et tegn på det
er at ukedagene onsdag, torsdag, og fredag fremdeles har navn fra
disse gudene
.
Vikingene trodde at verden så ut som en stor, rund skive.
Vikingene lagde statuer av alle tre, utførte spesielle seremonier og ofret til dem for å få hjelp i krig og fred.
På 1800-tallet økte interessen for Norges eldste historie og fjellområdet Gudbrandsdalen og Vestlandet fikk navnet Jotunheimen (jotnenes hjem).
Odin vard guden for høvdinger og krigere.
Tor var guden for folk flest.
Han kjempet mot jotnene med
hammeren sin
, og når det lynte og tordnet trodde mange at det gnistret og buldret fra vogna hans, som ble trukket gjennom skyene av bukker.
Frøy
(den lille broren til gudinnen
Frøya
) er en
fruktbarhetsgud
. Frøy er gud for god høst og velstand.
Kvinnene hadde hovedansvaret for å glede gudene Frøy og Frøya
. Disse gudene sørget for at menneskene fikk nok mat og mange barn. Kvinnene måtte også
ofre til åndene etter døde slektninger
. Dette skjedde på
gravhaugene
som lå ved siden av langhusene.
Vikingenes religion var sterkt knyttet til
gårdene og familiene
som bodde der. Flere ganger i året ble det holdt store fester til
gudenes ære
. Da måtte bøndene ta med seg mat og drikke til hovdyr i bygda, som ble reist på høvdingenes gårder.
Spor fra slike vikingtempler har vi i stedsnavn som
Hov, Hovet, Hovin og Hovstad
På festene ble det slaktet
hester og griser
.
Blodet fra dyra ble tømt over gudestatuene
før kjøttet ble spist.
Til maten drakk vikingene
øl og mjød
som var brygget av korn, honning og gjær. Når de ble beruset, trodde de at de fikk
kraft fra gudene
i kroppen.
Fortellinger
om guder og hvordan verden har blitt til, kalles
myter
.
I 1904 ble det funnet
et vikingskip
(kalles Osebergskipet) i en gravhaug på gården Oseberg i Vestfold. I dag står
Osebergskipet
utstilt i Vikingskipshuset i Oslo.
Håvamål
- en samling
oldnordiske gudedikt
som inneholder mange
visdomsord
om livet.
I verdens sentrum stod treet
Yggdrasil
. Så lenge dette treet blomstret og var friskt ville verden bestå.
Norge ble det brukt
runer
(hemmelig) (fellesgermanske
skrifttegn til å skrive med
). De ble meislet i stein/på tre. Tegnene bestod derfor av rette streker. De ble brukt
til 1300-tallet.
Fram til slutten av
800-tallet
besto Norge av mange små riker. Rundt
880
samlet vikingkongen
Harald Hårfagre
store deler av Norge til
ett rike
. Det sies at han fikk navnet
Harald Hårfagre
fordi han
ikke ville klippe
eller gre håret
før han ble konge over hele Norge
. Da han endelig ble konge, klipte han håret.
Harald Hårfagre
blir regnet som
den første norske kongen
.
(
ekstra
) Ved Hafrsfjord i Rogaland (Stavanger) er det reist
et minnesmerke over Haralds
avgjørende slag i kampen for å samle Norge. Monumentet heter
"Sverd i fjell"
. Det største sverdet skal symbolisere den seirende
Harald
og de to andre symbolisere de tapende småkongene. Sverdene er satt ned i fjellet for å symbolisere at de aldri skal brukes mer og er et fredssymbol.
Norge under Danmark
(1537-1814)
Luthers tilhengere protesterte mot flere sider ved den katolske kristentroen, derfor ble de kalt
protestanter
.
Flere konger støttet Luther, først og fremst fordi
de nå kunne bli ledere for kirken
i stedet for paven i Roma. Enn annen grunn var at
de fikk overta alle kirkens eiendommer:
I 1517 begynte
den tyske munken Martin Luther (tysk teolog og munk) et religiøst opprør
som snart spredte seg til flere land i
Nord-Europa
. Opprøret ble kalt
reformasjonen
fordi han ville reformere (fornye/forandre) den katolske kriken.
Den danske kongen
var blant dem som gikk over til
protestantismen, som var statsreligion i Norge fram til 2012.
Norge blir protestantisk - reformasjonen kommet til Norden:
Det enkelte menneskes
tro på Jesus Kristus som Guds sønn
ble nå det eneste som skulle til for
å bli frelst til evig liv etter døden.
På 1600- og 1700- tallet tjente kjøpmenn godt på å selge tørrfisk, trelast, jern og kobber til utlandet. Det var embetsmenn og rike handelsmenn som i 1814 forlangte at Norge måtte rive seg løs fra Danmark.
Bibelen ble oversatt til dansk
, og prestene sluttet med å bruke latin i gudstjenesten.
På 1600-tallet brøt det ut
flere kriger mellom Danmark og Sverige
og krigene kostet mye. For å betale statsgjelden solgte kongene mye jord til borgere og bønder men mange hadde ikke råd til å kjøpe egne gårder.
Klostrene ble stengt.
I 1536 bestemte den danske kongen at Norge skulle være en del av Danmark, og
den katolske religionen ble erstattet av protestantismen.
På 1700-tallet bestemte kongen at
alle måtte gå i kirken på søndager.
Alle konfirmantene
måtte svare på spørsmål i kristendomskunnskap i kirken
. De som
ikke besto
prøven, ble sett på som dumme og
fikk ikke lov til å gifte seg.
I 1737 bestemte kongen at
alle barn mellom 7 og 12 år måtte gå på skole.
Lærere underviste barna i mange fag og det siste faget var kristendomskunnskap.
Konfirmasjonen er fremdeles en viktig oppgave for Den norske kirke.
Inntil nå må Kongen være protestant.
Norske kongen har ikke religionsfrihet som andre innbyggerne i Norge.
Fra 1814-tallet til nåtiden
:
I 1814
i Grunnloven ble prinsippet om religionsfrihet nedfelt
. Alle mennesker i Norge skal fritt kunne velge sin religion eller tro, eller ikke å tro.
Det stod i 1814 i Grunnloven at
jøder og jesuitter
(og andre munkeordener)
ikke skulle ha adgang til riket/Norge
Jødeparagrafen ble fjernet i 1851, mens jesuitt-paragrafen ble fjernet i 1956.
Det skal også være lov til å praktisere fritt sin religion
så lenge den ikke strider mot andre lover i Grunnloven
. Ungdommer
kan velge sin religion
når de er
15 år gamle
.
Norge har lenge hatt
statskirke
(Evangelisk Luthersk kirke), men i 2012
ble kirke og stat skilt.
Kirkelige seremonier som
dåp, konfirmasjon, bryllup, og begravelse
er fortsatt viktig for mange, men
disse har også ikke-religiøse alternativer
.
Den kristne høytidene (jul, påske, pinse)
preger også samfunnet i stor grad
, blant annet er skoleåret og ferier knyttet til disse.
Nå er det
mange registrerte tros-og livssynssamfunn i Norge
som får støtte av staten på grunnlag av antall medlemmer. Derfor får
Den norske folkekirken
mest, deretter kommer andre
kristne trossamfunn
,
islamske trossamfunn
og livssynssamfunn som for eksempel
Humanetisk Forbund
.
Ny lov om kirken - 2012
:
Kristendommen og humanismen definert som verdigrunnlag.
-Folkekirke som finansieres av staten
Kirken selv utnevner biskoper.
Kongen er ikke lenger «kirkens overhode»
Det handlet først og fremst om
makt og økonomi
.
Kongene ønsket alle skattene selv
De ville kontrollere prestene
De ønsket lojale undersåtter
De stolte ikke på paven i Roma
Martin Luther ønsket
:
Direkte forbindelse med Gud.
Alle skulle/kunne lese i Bibelen og be selv.
Nødvendig å oversette Bibelen og trykke den.
Alle måtte lære å lese.
Andre tros- og livssyns-samfunn i Norge
Tros og livssyns-samfunn som
får offentlig støtte utenfor Den Norske kirke
(
totalt 622 042
):
Kristendom
: 349 083
Islam
: 148 189
Livssyn
: 89 758
Buddhisme
: 18 817
Nordmenn tar også
humanistisk konfirmasjonen
i stedet for protestantiske konfirmasjonen. Den er for dem som ikke har en tilknytning til noen religion. De lærer om menneskerettigheter, å være en god person likevel.
Det er også
humanistisk vigsel
- en alternativ til en kirke bryllup som ble holdt i Rådhuset og foretatt av embetsmannen.
å være "aldri" norsk nok i forbindelse med religion og innvandring
Hijab er ikke et norsk kulturelt plagg. Samme gjelder for skotsk kilt og Indisk turban.
Innvandrere med annen religion ivaretar (utrzymywać) sin egen kulturelle arv som ikke har noe med Norge og norsk kultur å gjøre.
Man må skillet mellom norsk som etnisitet, norsk kulturelt og sosialt, og norsk som nasjonalitet.
Mye handler om hva man selv føler.
Norsk kulturelt/sosialt gjelder for alle de i Norge som føler seg norske og oppfører seg norskt, uavhengige av hvilken bakgrunn de kan ha. F.eks en som etiopisk innvandrer som har bodd flere tiår (30+) år i Norge og som lever med norsk kultur og har et norsk sosialt liv, hvis også andre mennesker føler de snakker med en "nordmann" (m.a.o. en integrert/assimilert innvandrer). I dette tilfellet kan man fortsatt føre tilhørighet til landet man kom fra eller har en etnisk tilknytning til, og samtidig være norsk.
Man kan ikke finnes et godt svar på dette spørsmålet.
Man bør respektere andre religioner.
Man trenger ikke å respektere/akseptere selve religionen, men man skal respektere andre mennesker og forstå at alle er forskjellige og har rett til å følge den religionen de selv ønsker.
Flere unge er tause om religion og deres forhold til religion er ikke viktig for dem.
Muslimske elevene er mer stolte over å være troende, mens de kristne underkommuniserer sin egen religion.
Undersøkelsen viser at ungdom i Norge har høy toleranse overfor det religiøse og det flerkulturelle.
De unge ønsker å snakke mer om generelle livsspørsmål uavhenging av religion og livssyn.