Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Stortinget/Regjeringen/Parlamentarisme/Velferd/Økonomi (Stortinget …

- - - - -Høyre: Erna Solberg
        -Venstre: Trine Schei Grande
        Frp: Siv Jensen
      - Arbeiderpartiet: Jonas Gahr Støre
        SV: Audun Lysbakken
      - Krf: Knut A. Hareide
    - - Sylvi Listhaug 2018- måtte trekke seg
- - - - Prinsipper for velferdsstaten
        
        Universalitet- ordningene gjelder for alle
        
        Selektivitet- de med lav inntekt skal få mer
        
        Desentraliseringsprinsippet- velferdstjenestene skal utformes lokalt (kommune, fylke)
        
        Omfordeling gjennom skatter
        
        Resiprositetsprinsippet- ”du må yte for å nyte”
        
        Arbeidslinjeprinsippet- det skal lønne seg å arbeide
        
        Velferd er et offentlig ansvar
        
        Egalitetsprinsippet- ønsker likhet, og vi har en liten andel fattige
        
        Likestillingsprinsippet- likhet mellom kjønnene
    - - Den grunnleggende tanken bak velferdsstaten
        --> staten har påtatt seg ansvaret for å sikre velferden til alle i samfunnet
        --> om man ikke er i stand til å forsørge seg selv- blir sikret livsopphold
        -ønsker å hindre konflikter i samfunnet --> gir bedre forhold for samfunnsutvikling
        -gir økonomisk sikkerhet og det blir mindre risikabelt å ta økonomiske sjanser --> gir økonomisk vekst
        --> Skal lønne seg å jobbe --> en del velferdsordninger får man bare om man jobber: svangerskapspermisjon og arbeidsledighetstrygd
      - Dagens norske velferdssystem ble til på 1950- og 1960-tallet
        -trygdesystemet vårt og de offentlige tjenestene innen helse-, sosial- og utdanningssektorene ble utbygd
        --> I 1957 fikk vi alderstrygden, og i 1967 fikk vi folketrygden, selve hjørnesteinen i den norske velferdsstaten
        
        Vi fant olje i 1969
        --> mer velferd til Norges befolkning, flere tjenester og derav flere arb.plasser
        --> spesielt innen helse, utdanning, bhg
        -Samfunnet gikk fra hjemmeværende kvinner til kvinner i arbeid
        --> generelt mye kvinnekamp på 70-tallet
        -Dette fordi det åpnet opp mange nye arbeidsplasser i takt med økt velferd, og overgang fra sekundærsamfunn med mye industri og ny teknologi, til et servicesamfunn med hovedfokus på varer og tjenester
        
        -Dette har så hatt stor innvirkning på sosialiseringen
        -Før primærsosialisering viktigst
        --> Ikke bhg, var mye hjemme hos foreldre og besteforeldre
        -Nå sekundær og tertiær viktig
        --> I barnehagen tidlig, venner er viktige
        --> Mindre innflytelse fra foreldre
        --> Media og Web 2.0
  - - - Vi er i ferd med å få et 30–30–30-samfunn
        -En tar utdanning til en er 30, jobber så i 30 år, og så lever en som pensjonist i 30 år
        --> de unge tar lengre utdanning enn før, kommer seinere ut i jobb, og de får færre barn
        -Når så de eldre lever lenger, har bedre helse og representerer store fødselskull, så blir det færre unge til å forsørge de eldre
        --> Vi må jobbe lengre
- - - - Det prioriterer mellom ulike oppgaver
        --> flere studieplasser eller mer til u-hjelp?
      - Det bestemmer omfanget av skatter og avgifter
        --> reduserte alkoholavgifter eller lavere skatt?
      - Det avgjør ansvarsfordelingen mellom privat og offentlig sektor
        --> skal veiutbygningen betales med bompenger, skal Posten privatiseres?
      - --> Det er regjeringen som hver høst legger fram forslag til statsbudsjett
        --> Det er Stortinget som vedtar statsbudsjettet, hvert år
      - -Stort og omfattende budsjett kan bidra til å sette fart i økonomien og skape vekst/nye arbeidsplasser
        --> særlig når mye arbeidsledighet/tilbakegang
        --> kan også påvirke prisveksten (inflasjonen)
        --> om politikerne bruker for mye penger vil dette føre til at prisen på en rekke varer/tjenester stiger --> høyere priser = mindre igjen for de pengene vi tjener
      - -annet virkemiddel: renten
        -rentesatsen påvirker den økonomiske situasjonen til hver enkelt
        --> lav rente: låne mer, bruke mer penger
        --> høy rente: spare penger, holde litt igjen
        -Nå overlatt til Norges Bank
      - --> påvirker samfunnsøkonomien og dermed din personlige økonomiske situasjon
  - - - Formålet med fondet er:
        -spare til fremtidig utgifter
        -hindre overoppheting i Norsk økonomi
        --> Handlingsregelen sier at maksimalt 4 % av avkastningen fra fondet kan brukes på å skape balanse i statsbudsjettet