Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Demokrati/Diktatur/Politikk/Valg/Ideologi (Diktaturer (-makten er samlet…

- - - - -religionsfrihet
        -ytringsfrihet
        -organisasjonsfrihet
        -menneskerettigheter
    - - Sametinget og samerettsparagrafen
        -gir Samene innflytelse i saker som er spesielt viktige for folkegruppen
    - - I Norge Maktfordelingsprinsippet:
        Den dømmende makt --> Domstolene
        Lovgivende makt --> Stortinget
        Utøvende makt --> Regjeringen
      - -ingen skal straffes uten å ha brutt en av landets lover
        -rett til å få saken prøvd for en domstol og rett til forsvarer
        
        -Uavhengig Domstol; kan ikke påvirkes av de med den politiske makten
        
        -skal beskytte den enkelte innbygger fra maktovergrep fra staten
  - - - I det norske demokratiet:
        Vi har muligheten til å påvirke ved å stemme på det partiet vi er mest enig med. De med mest stemmer får størst innflytelse.
        -Representantene i kommunestyrene, fylkestingene og stortinget tar avgjørelsene, på vegne av velgerne
        -Er vi misfornøyde kan vi stemme på et annet parti ved neste valg (demokratisk)
        -eks elevrådet
    - - Hvor folket selv er med å diskutere og stemmer over viktige politiske stridsspørsmål
        -eks folkeavstemning; om alkoholpolitikk, EU, om kongedømmet
- - - - Skatter og avgifter fra bedriftene
        -arbeidsgiveravgift
        -selskapsskatt
        skatt fra oljevirksomhet i Nordsjøen
      - Eierskap i bedrifter
        -inntekter fra sine eierinteresser
        -Statoil
      - Omfordeling av godene
        -Inntektene til det offentlige- "fellespotten"
        -En del føres tilbake --> omfordelingspolitikk:
        eks trygd, støtteordninger, stipender, jordbruksstøtte, støtte til industrien --> offentlige overføringer
        
        Målet med omfordelingspolitikk:
        
        flytte penger dit de trengs mest
        
        jevne ut de største inntektsforskjellene
        --> fellesskapet tar ansvar for de som trenger det
      - Skatter og avgifter fra privatpersoner
        -skatt på inntekt
        -moms på varer og tjenester
        -avgift på tobakk og bensin
        -hver enkelt bidrar til statskassen
    - - Verdier:
        -mer generelle holdninger som feks etikk, moral, religion, menneskeverd og demokrati
        -stater, bedrifter, interesseorganisasjoner og individer har ulike interesser og verdier
        
        Verdikonflikter:
        -uenighet om grunnleggende mål, idealer og livssyn som skal prege samfunnet
        -eks : strid om homofile par skal ha samme rettigheter som heterofile par
      - Interesser:
        -ønsker knyttet til vår egen velferd
        --> hva som har en innvirkning på våre liv (penger, tid, materielle goder, eiendom)
        --> vår posisjon i samfunnet former våre interesser
        
        Interessekonflikter
        -når ulike grupper kjemper om materielle eller økonomiske goder som ikke finnes i ubegrensede mengder
        -eks satsing på bygging av vei --> mindre penger til andre fellesgoder
- - - - At folk «melder seg ut» av demokratiet
        -minoritetenes røster blir ikke hørt
        --> deres behov og synspunkter blir glemt
        
        Et demokrati forutsetter at så mange som mulig deltar i det politiske livet, og kjemper for det de tror på
        
        Hjemmesitterne:
        -de med lav sosioøkonomisk status:
        langtidsledige, ofte innvandrere, lav utdannelse, lav inntekt, førstegangsvelgere/gamle
        
        Unge:
        
        Politikk betyr ikke noe for dem
        -De politiske sakene som er oppe til debatt, angår dem ikke
        
        Det foreligger få og uklare regjeringsalternativer
        --> forvirrende
        
        De har ikke tillit til politikerne
        
        Det er liten politisk forskjell mellom partiene
        
        De politiske partiene gjør lite for å fange de unges oppmerksomhet
        
        Mange unge har det kanskje for bra
        
        Utdannelse
        -ikke nok livserfaring
        --> jo eldre du blir jo mer utdannelse kan du ta- mer opptatt av stemmerett og bli hørt
        
        Innvandrere (minoriteter)
        
        Mange innvandrere har lite ressurser
        --> ingen eller lav utdanning
        
        Ikke så godt integrert i det norske samfunnet
        --> forstår ikke språket
        
        Lite mangfold i politikken
        --> få kulturer representert og man føler seg ikke sett/hørt
        --> politikk angår dem ikke
        
        Store forskjeller innad i innvandrergruppene mtp kjønn
        --> ikke homogen gruppe
        --> i noen innvandrergrupper er det mange kvinner som stemmer, men få menn
        
        Rasisme og diskriminering
        --> mister troen på politikken og demokratiet
        --> også innvandringskritiske politikere
        
        --> kommer fra land uten demokratiske tradisjoner og ikke erfaring med å bruke stemmerett
        
        --> deres behov og synspunkter blir glemt
        --> mister troen på de demokratiske spillereglene
      - Sosioøkonomisk status
        Personer med høy inntekt, som har tatt lang utdannelse, og som har prestisjefulle jobber, har høy sosioøkonomisk status. Personer som har lav inntekt, og som ikke har tatt utdannelse utover grunnskolen, har lav sosioøkonomisk status.
- - - - -Tidlig 1800-tallet:
        Først knyttet til eiendom og høytstående yrker
        --> kvinner + arbeidere ikke stemmerett
        --> måtte være over 25
        1898: alle menn
        1913: kvinner