Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Pedagogikk (Grunnsteinar i pedagogikk (ulike læringsmetodar (teori)…

- - - - klassisk betinging
        
        Eit individ koblar saman ein biologisk viktig stimulus (eks. mat) med ein annan stimulus (eks. lyd) som signaliserer at maten kjem. Individet lærer dermed gjennom å gjera ein kobling mellom ÅRSAK og EFFEKT.
    - - effektlova
        
        forbindelsen mellom ein stimulus og ein respons styrkast eller svekkast, avhengig av responsen sine konsekvenser
    - - 1910 (begrepet behaviorisme oppstår)
        
        Introspeksjon
        
        ein metode for å observera eigne tankar og kjensler
        
        Lille-Albert-eksperimentet
        
        fryka i kvit rotte/bomullsdott
    - - manglande fagkunskap/dårlege sosiale ferdigheiter = eit uttykk for manglande læring eller ei form for feillæring
      - lærer som konsekvensar av våre handlingar
  - - - stimuli --> respons
      - straff/belønning
        
        belønningssystem
        
        smilefjes, kosetime
        
        straffsystem
        
        nedset orden og åtverd
        
        kortare friminutt
      - "tomme hovud som skal fyllast"
      - ytre motivasjon
      - "tabula rasa"
        
        den tomme tavla
  - - - Undervisning og læring knyttet til overføringsmetaforen
      - Kunnskap og informasjon blir overført mellom mennesker ved at senderen koder et budskap i språklig form, som så blir sendt til mottakeren ved hjelp av et medium.
      - Mottakeren avkoder budskapet og lagrer det i minnet til senere bruk.
      - Undervisning innebærer da ulike måter å overføre budskap på. Lærerens rolle blir å ’lære fra seg’, mens studenten er rene mottakere og ’lærer til seg’.
      - Vurdering går ut på å sjekke hva som sitter igjen hos den lærende.
      - Dette er et forenklet og teknifisert syn på hvordan menneske samspiller og lærer av hverandre (Dysthe 2002)
- - - - sveitsisk filosof og psykolog
      - forsking om barn sin utvikling frå "egosentriske individ" til mennseker som tenkjer rasjonelt og erkjenner sannings- og moralnormer
      - forskninga hans legg grunnlaget for den kognitive læringsteorien
      - Piagets utviklingsstadier
        
        Sensomotorisk fase (0 - 2 år)
        
        Preoperasjonell fase (2 - 7 år)
        
        Konkret operasjonell fase (7 - 11 år)
        
        Formell operasjonell fase ( fra ca. 12 år )
  - - - Bearbeiding av forestillinger (pensum er her gitt)
      - Aktiviteter tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres
      - Individuelt arbeid med vekt på dybde og resonnering med begreper
      - Vurdering av studentenes forståelse
      - Aktivitetsorientert undervisning i relasjon til studentenes forkunnskaper
  - - - mennesket responderer ikkje til ytre stimuli
    - - informasjon kan overførast mellom individ
      - kunnskap oppstår kunn når eit individ setter informasjon inni ein samanheng der vedkommande bygger vidare på eksisterande kunnskapar
    - - assimilasjon
        
        ei forståingsramme
        
        informasjon får plass på ei eksisterande skjema
      - akkomodasjon
        
        endringar av eksisterande skjema
        
        ny informasjon ikkje finn ein naturleg plass
        
        fyrst då kan ny informasjon leggast til eksisterande kunnskap
- - - - teoriar og forsøk: 1920- 1930-åra
      - aktivitetsteori
        
        fysiske og intellektuelle reiskapar medierar virkeligheita for mennesker i konkrete verksemder
    - - kapital begrep
        
        ulike nettverk, ulike verdiar og kultur
        
        inkludering vs. ekskuldering
      - fransk sosiolog og antropolog
    - - newzealandsk utdanningsforskar
      - læraren er den viktigaste innflytinga på elevane sin læring
    - - skulen er eit samfunn i seg sjølv der du lærer dei sosiale normena
  - - - individet må tilpassa seg ulike typer sosiale språk som eksisterter i instutisjonane
    - - lærar og elev
      - elev og elev
    - - samarbeid rundt
        
        sosiale medier
        
        utvikling i praksisfellesskap
        
        kunnskapsproduksjon
      - Teknologi- og samfunnsutviklinga endrar perspektivet på læring og utfordrar tradisjonelle arbeidsmetodar, vurderingsformer, nye teoretiske tilnærmingar og organiseringspraksisar.
    - - den som lærar er i sentrum
      - digitale tjenestar utgjer sentrale ressursar i læringsgrunnlaget
      - utfroming av eigne personlege læringsnettverk
  - - - Språket det viktigste redskapet for å kunne kommunisere og tilegne kunnskaper i fellesskap. Den sosiokulturelle teorien legger til grunn at språket har tre funksjoner:
        
        Utpekende funksjon ved at vi kan navngi det som finnes rundt oss.
        
        Semiotisk funksjon som innebærer en relasjon mellom språklige uttrykk, dvs. at det skapes sammenhenger i språket. Dette gir språket mening og innhold.
        
        Retorisk funksjon, der måten vi bruker språket for at det skal gi mening er avgjørende.
- - - - amerikansk filosof, pedagog og psykolog
      - «learning by doing»
        
        or: Learn to know by doing, and to do by knowing
      - skulen er eit samfunn i seg sjølv der du lærer dei sosiale normena
    - - Høyrer ogso til denne læringsretninga