Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
1700-tallet Opplysningstiden (Kjennetegn på perioden (optimisme,…
1700-tallet Opplysningstiden
Når?
1688 til 1789
1700-talllet
Samfunnsforhold
mot fortidens oppfatninger og tradisjoner
Verdensbildet hadde jorden som sentrum, himmellegemene dreiet seg om den og øverst i himmelen satt Gud
Oppslysningstiden var preget av at samfunnsforholdene i Europa var i endring
De nye handelsnasjonene Nederland og England lot mennesker av ulike religiøse oppfatninger leve i fred ettersom det var «good for business»
og disse to statene ble fristeder for religiøs toleranse
For første gang etter middelalderen måtte kirken systematisk underordne seg staten
Opplysningsfilosofi
filosofisk retning fra siste halvdel av 1700-tallet som gir fornuftsbaserte argumenter forrang fremfor alle andre (f.eks. religiøse), og som ser på uvitenhet som det viktigste hinderet for menneskehetens fremgang
Minst to opplysningsfilosofer og deres idéer
Voltare
ville få folk til å tenke selv
Voltaire var den mest berømte av de såkalte philosophes, gruppen av forfattere og essayister i den franske opplysningstiden. Han var forkjemper for religiøs og sosial toleranse, og kritiker av religiøse autoriteter. Han insisterte på betydningen av å tro på gud.
John Locke
Lockes idéer hadde enorm innflytelse på utviklingen av den politiske filosofien, og er viden betraktet som en av de mest innflytelsesrike opplysningstenkere og bidragsytere til liberalismen. .
Hans forfatterskap påvirket Voltaire og Rousseau, mange tenkere fra den skotske opplysningstiden, og amerikanske revolusjonære. Denne påvirkningen er gjenspeilet i den amerikanske uavhengighetserklæringen
Samfunnstyringen må bygge på en samfunnskontrakt mellom de styrende og de som blir styrt. Folket består av frie individer som har visse naturgitte rettigheter. Blant disse er retten til liv og frihet, retten til eiendom og retten til å tenke og si hva en vil. Det er hos folket makten egentlig ligger, og et styre kan ikke kalles lovlig dersom det ikke bygger på folkeviljen.
Ludvig Holbergs forfatterskap
Født og oppvokst i Bergen
Studerte i København
Filosof, teolig og forfatter
Var kristisk ti l samfunnet, og skrev komedier der han latterligjorde folk og samfunn
Ville underholde, men også opplyse publikum
Gjennom underholdning fekk han fram kristiske sider med samfunnet
skrev 25 komedier
mest kjent er jeppe på berget, den stundeløse og erasmus montaus
1684-1754
Kjennetegn ved det klassiske dramaet (etter Aristoteles)
Dramaet i Frankrike fulgte det samme mønsteret og utviklingen som andre litterære sjangre i perioden. I de første tiårene var offentlig teater knyttet til det lange middelalderarven med mysterie- og moralspill. Framføringer var kontrollert av laug og «les Confrères de la Passion» hadde alene rettigheter til teaterproduksjoner i Paris.
Motstand fra kirken, sosial og religiøs uro fikk myndighetene til å forby oppsetninger i Paris for en periode, men det fortsatte andre steder.
Reiseromaner
Gullivers reiser (1726)
Jonathan Swift
Persiske brev" (1721)
Charles-Louis de Secondat
Klassisisme
Klassisismen, eller også nyklassisismen, er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet.
Klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden, men strekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789
Kontrast til barokken i
Litteraturens sentrale tema og formål
Forfatterene ville opplyse og appelere til sunn fornuft
Tekstene skulle ikke lenger handle om bare enkeltmenneske sine følelser, hjerte og smerte.
Litteraturen skulle være kilde for fornuftig tenkning og lære opp folket til å delta i samfunnet på en medvitende og kritisk måte
Teater og skuespill kommer på moten, folk skulle underholdes
Opplysningstiden i kontrast til barokken
Opplysningstiden
Innføring av konformajson (1736)
Innføring av folkeskole (1739)
Makta går fra eneveldige konge til folket
Samfunnskritikk, opplysning og vitenskap kom sterkt tilbake
et århundre preget av oppfinnelser
Amerikanske og franske revolusjon
fornuftig tenkning, tenke på en fornuftig måte
mindre fokus på hjerte, følelser og vold
Barokk
Mye vold i hverdagen til folk, påvirket folks hverdag
Vold påvirket kunsten, groteske bilder
Konge har makten
Kirkens makt er styrket
Kjennetegn på perioden
optimisme
seksualisering
rasjonalisme
kunnskap
rettigheter
induvidualisme
fornuft og erfaring
natur
det moderne er det nye