Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Opplysningstiden: 1700-tallet (Klassisime (Innebar kraftige reaksjoner mot…
Opplysningstiden: 1700-tallet
Klassisime
Innebar kraftige reaksjoner mot barokkens dyrking av de store følelsene og de sterke virkemidlene.
Brukes om litteratur, kunst og arkitektur som har sine foribilder i antikken: Regelstyrt. Det originale har lav status.
Mål om klarhet, måtehold og fornuft.
Brukte Aristoteles sine beskriverlser av diktnigen som normer og regler
Ludvig Holberg
Tragikomedie, "historisk raptus", Nordens første science fiction roman, karakterkomedie, situasjonskomedie
Dansk-norsk forfaatter og historiker. Presenterte nye ideer om politikk, religion og kjønn.
Samfunnsforhold
Borgerskapet var i framvekst og begynte å stille krav om andel i den politiske makten og utfordret dermed eneveldet. Kirken og kristendommen mistet mye av sin troverdighet i takt med at naturvitenskapen ble utviklet og kunne gi andre svar og forklaringer på naturfenomener enn dem som kirken tradisjonelt hadde stått for.
Enevelde. Klasseforskjeller
Opplysningsfilosofi
Opplysningsfilosofenes tro på menneskenaturen fører med seg en vidtfavnende toleranse, på tvers av religiøse, nasjonale og sosiale grenser.
Målet med opplysningsfilosofien var troen på fremskrittet
Johan Herman Wessel
Produserte parodier, satirer ig humoristiske vers som utgjør den mest levende delen av av diktningen fra Norske Selskab, som Wessel var del i.
Kontrast til barokken
I motsetning til barokken hvor det var den strenge gudstroen som ga menneskene en følelse av trygghet og orden i en kaotisk og uoversiktlig verden, bygget opplysninstiden på renessansens idealer om enkelhet, klarhet, orden og beherskelse som nå vendte tilbake i forsterket utgave.
Klassiske dramaet
En sentral hovedhandling. Handlingen må foregå innenfor et avgrenset tidsrom( et døgn).
Handlingen må foregå på ett sted.
Sjangrene komedie og tragedie må ikke blandes
Litteraturens sentrale tema og formål
Temaet er mye likt som i renessansen; mennesket i sentrum, frihet, fornuft og framskritt
Formål: Folk skal tenke selvstendig, fornuftig og kritisk.
Charles Montesquieu
Maktbalanse. Maktfordelingsprinsippet