Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
opplysningstiden (litteratur (ludvig holberg (var klassisist og…
opplysningstiden
litteratur
ludvig holberg
var klassisist og opplysningsmann som dro til Paris, Frankrike for å dyrke ideene videre i klassisismens sentrum.
Holberg skrev bandt annet komedier på bestilling til teater og debuterte med versfortellingen Peder Paars (1719-1720). jeppe på bjerget, en komedie om den undertrykte bonden jeppe er Holbergs mest spilte stykke.
var den betydeligste forfatteren i Danmark-Norge på 1700-tallet. og kan sies å være skaperen av det nordiske teater og grunnlegger av det moderne litteraturspråket i Danmark-Norge.
-
-
-
-
forhold
Frankrike ble det førende landet for 1700-tallets nye og optimistiske tro på en bedre verden gjennom opplysning og kunnskap, som har gitt perioden navnet opplysningstiden. kirka mista makt.
samtida var preget av mye politisk uro. medlemmene i den norske selskapsklubben var patrioter og drømte om løsrivelse og selvstendighet .
samfunnsforhold
europa
-
-
moderniteten vokser frem, industrialismen, kapitalismen og det borgerlige
-
norge
-
befolkningsøkning, økonomisk oppgang
-
klassisisme
renessansens idealer om enkelhet, klarhet, orden og beherskelse (fra antikkens greske og romerske kultur) vendte tilbake i en forsterket utgave.
ordet klassisisme stammer fra det latinske ordet classicus som betyr fremragende. betegnelsen brukes mer spesifikt om litteratur, kunst og arkitektur som har sine forbilder i antikken.
bruker Aristoteles sine beskrivelser av dikting som normer og regler om hvordan drama og litteratur skulle være
filosofi
opplysningsfilosofer
francois voltaire
-
-
mennesket må skaffe seg kunnskap, bruke fornuft, lære av erfaring og tenke selv.
jean-jacques rousseau
hevdet at sivilisasjonen hadde ødelagt mennesket sanne natur. han dyrket individualisme og en selvsentrering som fullstendig brøt med 1700-tallets vekt på det allmenngyldige.
-
opplysningsfilosofi
tro på menneskenaturen fører med seg toleranse på tvers av grenser. alle mennesker er fra naturens side like, dermed må de ha de samme rettighetene.
tanker om frihet, likhet og demokrati var eksplosive i 1700-tallets samfunn.
fornufts baserte argumenter forrang fremfor alle andre (f.eks. religiøse), og som ser på uvitenhet som det viktigste hinderet for menneskehetens fremgang
1700-tallet, avløses av romantikken.