Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
OPPLYSNINGSTIDEN 1700-TALLET (opplysningfilosofi (to eksempler (Voltaire…
OPPLYSNINGSTIDEN 1700-TALLET
samfunnsforhold
Europa generelt
Barokkens hekseprosesser og forfølgelse av mennesker med andre meninger tok slutt.
rettferdighet og fornuft sto sterk i hele samfunnet og satte i gang en kamp mot adelen og presteskapet som fortsatt sto fast med sine gamle privilegerer.
Den franske revolusjon i 1789 gjør slutt på eneveldet og er et klart eksempel på de viktige tankene om likestilling og frihet som sto sterkt under opplysningstida.
moderniteten vokser fram, noe som vil si at industrialisme, kapitalisme og det borgerlige samfunn blir sentrale temaer.
Norge
fra 1720 blir det langvarig fred i Norden.
vi får både en befolkningsøkning og en økonomisk oppgang.
det norske skolevesenet og lese- og skriveferdigheter får en framvekst. Vi har nå flere norske kjente forfattere, kunstnere osv.
opplysningfilosofi
var en tankeretning basert på troen på fornuft og kunnskap, og la et grunnlag for videreføring av humanismen, moderne styresett og vitenskapelige metoder.
to eksempler
Voltaire
heter egentlig Francois-Marie Arouet, og levde fra 1694-1778
forkjemper for religiøs og sosial toleranse
kritiker av religiøse autoriteter, men likevel insisterte han på betydningen av å tro på en gud.
Flere av hans verk ble i overgangstiden mellom barokk og opplysningen ble forbudt i Frankrike pga. religionsundergravende innhold.
Jean-Jacques Rousseau
dyrket det naturlige og enkle, og mente at sivilisasjonen hadde ødelagt mennesket og enkeltindividet slik det egentlig var. Han mente også at eiendomsretten var ødeleggende fordi den fremmet egoisme.
Rousseau fremmet en individualisme og selvsentrering som fullstendig brøt med 1700-tallets vektlegging av det allmenngyldige. mange av hans ideer og tanker var umulig etter forholdene å gjennomføre. Derfor hadde ikke han like mye påvirkning av den praktiske utformingen av nye styreformer.
levde fra 1712-1778
opplysningfilosfoene var ateister og all argumentasjon som ikke var bygget på logikk og fornuft ble sett på som ugyldig. Dette gjaldt også religiøse framstillinger.
Maktfordelingsprinsippet og folkesuvernitetsprinsippet er eksempler på hva som ble utformet av datidens tenkere/filosofer.
de mest kjente figurene i opplysningstiden generelt og av opplysningfilosofene var i all hovedsak franske.
toleranse var et viktig stikkord
Litteratur
Ludvig Holberg
levde fra 1684-1754
barndom i Norge, tilbrakte sitt voksne liv i flere europeiske land (Tyskland, Frankrike osv.)
studerte i københavn
var den betydeligste forfatteren i danmark-Norge på 1700 tallet. Regnes som grunnlegger av det nordiske teateret og det moderne dansk-norske litteraturspråket.
debuterte i 1719 med Peder Paars
kjent for å skrive komedier, men han skrev også romaner, versfortellinger, teateroppstillinger og essayistiske tekster.
det klassiske dramaet
i innledningen blir handlingens, tidas og stedets enhet presentert.
i hoveddelen er konflikten viktig og det som driver dramaet videre.
i avslutningen løses konflikten og man får en lukket slutt med enten et godt eller dårlig utfall.
utfallet i dramaet kommer ann på om dramaet er en tragedie eller komedie. Disse var man svært strenge på å holde adskilt fra hverandre, og skulle for all del ikke blandes.
det var mange strenge regler og normer når man skulle skrive et drama, og disse var basert på "Om diktekunsten" av Aristoteles (300 f.kr.), derav navnet klassisk drama.
Reiseromaner
Reisen er motiv og motor i fortellingen
tema og formål
under opplysningstiden var det svært viktig å opplyse og lære mennesket nye ting for at man skulle bli sitt beste jeg. Dette var som regel bakteppet i litteraturen under opplysningstiden. Man skulle blande underholdning med opplysning og moralsk innprenting om hvordan man var et godt menneske.
samtidig rettet man kritikk mot eneveldet og kirkemakten, og rettet heller oppmerksomheten mot harmoni, likevekt og troen på den menneskelige fornuft.
Viktige temaer i litteraturen gjenspeilte seg i de viktige temaene i datiden, slik som frihet, fornuft og framskritt.
opplysningstiden vs. barokken
klassisisme
Klassisisme innebar kraftige reaksjoner mot barokkens dyrking av de store følelsene og de sterke virkemidlene- man ville tilbake til det klassiske, her det antikke Hellas og Roma og renessansen.
klassisisme bygger på at tanken om at verkene fra antikken og datidens idealer var fremragende og av kvalitet, siden det gang på gang vender tilbake.
normer og regler ble svært viktig innenfor klassisismen, og det særegne og unike fikk lite plass. alt skulle ha en fast form og være innenfor visse rammer.
Gjennom klassisismen ble det vist at det var fornuften og plikten som skulle regjere, ikke følelsene og lidenskapen.
Under opplysningstiden vendte man tilbake til renessansens idealer om enkelthet, klarhet og orden og beherskelse
Klassisismen er et sterkt motstykke til barokken og er grunnlaget for at opplysningstiden oppsto.
hovedforskjellen mellom opplysningstiden og barokken var at mens man i barokken fant trygghet og orden i livet gjennom gudstro, skulle følelsen av mening og orden i opplysningstiden komme fra mennesket selv og troen på framskritt.
toleranse, frihet, likhet og demokrati var viktige stikkord under opplysningstiden. Store revolusjoner, samfunnsomveltninger og oppfinnelser fant sted i løpet av denne tidsperioden. En optimistisk tro på en bedre verden gjennom opplysning og kunnskap.
