Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet (Fornorskingslinja (…
Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet
Årsaker til at folk ønsket et eget norsk skriftspråk
:hearts: De romantiske ideene la vekt på det nasjonale, og sammenhengen mellom nasjon og språk
Unionen med Danmark ble oppløst, og Norge gikk inn i en friere union med Sverige
Friere politiske og kulturelle vilkår
Egen regjering og egen nasjonalforsamling (Stortinget)
Svenskene ville ikke innføre svensk skriftspråk i Norge
En tenker og skriver bedre på morsmålet sitt enn på et kolonispråk
Fornorskingslinja
Norske ord og uttrykk skulle litt etter litt innføres i det danske skriftspråket
Den reformatoriske linja
:silhouette: Henrik Wergeland
Frihets- og selvstendighetsårsaker
For sent med en grammatisk og ortografisk reform
Et språk nærmere folkemålet ville styrke opplysningen og dette var viktig for Wergeland
Basert på folkemålet :arrow_right: bedre redskap for diktere og andre profesjonelle skribenter
:fountain_pen:
Om Norsk Sprogreformation
(1835), argumenterer for fornorskingen av dansk
:silhouette: Knud Knudsen (1812-1895)
Nordmennene skulle føle seg hjemme i skriftspråket de brukte, og ikke oppleve det som fremmendt
b, d, g :arrow_right: p, t, k
:pen:
Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning
(1881)
:silhouette: Henrik Ibsen (1828-1906)
:silhouette: Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)
:silhouette: Jonas Lie (1833-1908)
:silhouette: Alexander Kielland (1849-1906)
Målreisingslinja
Skape et nytt norsk skriftspråk basert på de norske dialektene og det norrøne språket
Den revolusjonære linja
:silhouette: Peter Andreas Munch (1810-1863)
jurist, historiker, geograf, runeforsker, arkeolog
:fountain_pen:
Norsk Sprogreformation
(1832)
:question:
Og hvor langt bedre er det ikke, at skrive reent end fordærvet Dansk, der dog aldrig bliver Norsk?
(1832)
:silhouette: Ivar Aasen
:fountain_pen:
Det er ikke min Hensigt hemred at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter; nei, ingen saadan bør være Hovedsprog, men dette skulde være en Sammeligning af, et Grundlag for dem Alle
-
Om vort Skriftsprog
(1836)
Reiste rundt i landet og gjorde systematiske notat av ordforrådet og språksystemet i dialektene fra 1842 til 1846
:pen:
Det norske Folkesprogs Grammatik
(1848)
:pen:
Ordbog over det norske Folkesprog
(1850)
:pen:
Prøver af Landsmaalet i Norge
(1853)
:silhouette: Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870)
:silhouette: Arne Garborg
:silhouettes: Asbjørnsen og Moe
:speaking_head_in_silhouette: "
Folkeeventyr tilhører hele folket, så vi skriver ikke ned på den lokale dialekten som vi hørte eventyret på
"
Påvirket diktergenerasjonen som slo gjennom i 1850-årene, med Ibsen og Bjørnson i spissen
Bjørnson om Asbjørnsen: "
Gud skal vite at det var blitt lite av mig, hadde ikke du vært
:!: 1862: Vedtak om den første norske offisielle rettskrivningen etter unionsoppløsningen
:!: 1878: Vedtatt at undervisningen på skolen skulle foregå
paa Børnenes eget Talemål
:!: 1885: Jamstillingsvedtaket
:silhouette: Welhaven: beholde det danske skriftspråket