Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Opplysningstid og klassisisme (Samfunnsforhold (Guds orden ikke lenger er…
Opplysningstid og klassisisme
Når?
Starter fra 1700-tallet
Frankrike
Samfunnsforhold
Guds orden ikke lenger er forbilde for organiseringen av samfunn
Et samfunn må være basert på rimelige avtaler mellom frie individer med gjensidig respekt for hverandres rettigheter.
selvstendige mennesket som står i fokus
tanke om likhet og rettferdighet
enevelde: klasseforskjeller
Opplysningfilosofi
Tro på menneskenaturen fører med seg en vidtfavnende tolerasnse, på tvers av religiøse, nasjonale og sosiale grenser
Frihet, likhet og demokrati var eksplosive i 1700-tallets
Opplysningsfilosofi er en samlebetegnelse på forskjellige filosofiske strømninger
utgangspunkt i England videre til Frankrike og Tyskland
tro på mennekelig fornuft og kunnskap
Minst to opplysningsfilosofer og deres idéer
Francois Voltaire
fransk mann
1694-1778
Representantene for flengende kritikk av kirke og samfunn
Også kalt (flammen over Europa)
Formulerte sine tanker og ideer i de forskjellige sjangrer, fra skuespill og fortellinger
mot religiøs
Jean-Jacques Rousseau
fransk filosof og forfatter
1712-1778
Diktene hans handler om kjærlighet
Han mener blant annet at jorda skal fordeles på alle, noe som går imot privat eiendomsrett.
negativt syn på vitenskap og framgang
Charles Montesquieu
1689-1755
Fransk filosof og forfatter
Han er inspirert av John Locke
Han mente at staten bør deles inn i tre separate makter:
den lovgivende,
den utøvende og
den dømmende makt.
for å fordele makten
Ludvig Holbergs forfatterskap
Norge
Bergen
1684-1754
Kalle ham skaperen av det nordiske teatret og grunnleggeren av det moderne litteraturspråket i Danmark-Norge.
forfatter og historiker
representerte nye ideer om politikk, religion og kjønn
Kjennetegn ved det klassiske dramaet (etter Aristoteles)
Reiseromaner
Klassisisme
Frankrikke ble førende landet for ny og optimistiske tro på en bedre verden
Renessansens idealer om enkelhet klarhet, orden og beherskelse som vendte tilbake
Antikkens gresk og romerske kultur beundret og kopiert
Litteraturens sentrale tema og formål
Aristoteles for å finne fram til regler for hvordan litteraturen burde skrives
reglene for de tre enhetene i dramatisk diktning:
Enhet i handling. Stykket skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie.
Enhet i tid. Stykket skulle ikke strekke seg over mer enn en dag.
Enhet i sted. Stykket skulle utspille seg på ett sted.
De beste eksemplene på slik diktning fant klassistene i gresk og romersk diktning
innhold
kritiske tanker om samfunn og moral, ironi og humor
form
komedier, essay og humoristiske dikt
Opplysningstiden i kontrast til barokken
istedenfor barokkens følelser og overdådighet ville ha man enkel form og klar budskap
Aristoteles sine beskrivelser av diktning
loven om handlinges enhet
loven om stedets enhet
at det må foregå bare på et sted
loven om tidens enhet