Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
9 Jordbrukssamfunn og den industrielle revolusjon (Hagebrukssamfunn 8000…
9 Jordbrukssamfunn og den industrielle revolusjon
Hagebrukssamfunn 8000-3000 f.kr.
Små hageflekker dyrkes og forlates etter få år.
Svir ned skog
Mer bofast og husdyrhold
Handel
Arbeidsdeling
Befolkningsøkning
Produksjonsoverskudd åpner opp for sosial ulikhet
Bronse, byer, skrift og vanningsanlegg
Økt produksjon gir flere kriger
Aztekerne
Jordbrukssamfunn 3000 f.kr-1800
Plogen friggjør produksjonen fra menneskefysiske begrensninger
Stor produksjonsforbedring
Statsdannelse (Egypt)
Jernalder fra 1200 f.kr.
Byråkrati, lover, pengeøkonomi
Fortsatt lav insitament hos bøndene for inovasjon fortsatt lav (men høyere enn hos J+S)
Million-samfunn (40 stk i J+S)
Flere upersonlige relasjoner
Mer formell styring utenifra
Geografisk bundet
Den industrielle revolusjonen (England 1750-1800)
Tok så lang tid pga en parasittisk overklasse som hindret utvikling
1. Forutsetninger:
Trekanthandelen
Kapitalismen
stimulerte til teknologisk nyvinning
Avføydaliseringen
skapte et effektivt jordbruk med økonomisk overskudd og et mindre behov for arbeidskraft. De arbeidsløse
dro da til byene.
Regional arbeidsdeling i jordbruket
bidro også til effektivisering
2. Hva?:
Et hurtig skifte
fra håndverk- til fabrikkproduksjon
Startet i England
, deretter på kontinentet
Fra småskala svenn-mester til storskala
produksjon
Nye klasser
og nye byer oppstod
La grunnlag for en
ny samfunnsform
En viktig forutsetning for kolonaliseringen og første verdenskrig
3. Resultat:
Økning i levestandard og levealder, arbeidsdeling, urbanisering og sekulrisering
Framvekst av borgerskapet
Trykkekunsten
la grunnlaget for reformasjonen – folk ble oppumntret til å lese Bibelen selv
Kunnskap og teknologi spres
Weber: protestantismen skapte kapitalismen
gjennom et fokus på arbeid fremfor forbruk, puritanisme, kapitaldannelse
Trykkekunst + reformasjon + arbeidsetikk = borgerskap
Kompass og skipsteknikk
la grunnlag for oppdagelsen av den nye verden, som igjen førte til
kapitalinnsprøytning
og
økt handel for borgerskapet