Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

FJELL del 1 - Coggle Diagram

- - - - Pionerplanter
        
        De har ikke ledningsstreng og røtter. De tåler å tørke ut.
      - Gråmose: nisje tilpasset til å leve på tørre områder
      - Torvmose: nisje, fuktig områder
      - Planter: urter og gress
        
        Trær
        
        Bjørkebeltet danner skoggrensen
        
        Skoggrense har pga. klimaendringer steget med 100 moh. enkelte steder i landet
        
        Indre vestland ca. 1200 moh. / Nordland og troms ca. 300 - 400 m (usikkert). / NØ-Finnmark havnivå
        
        Fjellbjørka danner tregrensen
        
        Osp, selje og rogn går opp mot tregrensen
        
        Bjørk kan sette frø ved middeltemperatur på 7.5 grader (sommermånedene)
        
        Eks: fjellvalmuer ( fredet. sjeldene arter ) vokser b.la. på kalkrik grus i fjellet.
        
        Urter (lavt voksene frøplanter )
        
        Tilpasset lave temperaturer, vindforhold og tørke
        
        Få arter grunnet vanskelig klima ( noen tåler ikke milde vintre/ høy sommervarme ) kort vekstperiode gir problemer med frøutvikling.
    - - Vokser sent / konkurranse om lys
      - Tåler frost og kan tørke helt ut
      - Er pioner-arter som danner vekstgrunnlag for moser. Moser danner deretter vekstgrunnlag for frøplanter.
  - - - Cellene har svingtråder, svømmer i smeltevann mot lyset og rømmer når lyset blir for sterkt
- - - - Vegetasjonen utsettes for uttørking pga. vind
    - - Sterke solstråler demper veksten hos mange av artene i høyere sone.
      - Vinden øker i høyden og temperaturen synker
- - - - Høyalpin
        
        Lav og moser (grus, blokkmark)
        
        Usammenhengende plantedekke. Store områder uten vegetasjon
        
        Issoleie og snøsoleie
      - Mindre forskjell på rabb og snøleie. Gress, starr og rabbesiv
        
        Mer fuktige steder dominerer ( museøre og moselyng
        
        Skadet vierkratt i den lavalpine sone grunnet lauvmakkutbrudd, går utover hekkeområde og beiteområdet for rype og elg.
    - - Jordvannsmyr dominerer (næringsrik). Næringsstoffer fra berggrunnen
        
        Produksjon reduseres raskt over 700 m grunnet temperaturfall
- - - - På rabben må de ulike plantene og vekstene være tilpasset for ekstreme værforhold (Lav, lyng og andre vekster )
        
        Tyttebær og krekling er godt tilpasset ( bladene er tykke, med godt vannlager til tørre tider / overflate med voks for å hindre fordamping ).
      - Næringsfattig ( grepplyng ) Næringsrik ( rabbetust )
  - - - Dette påvirker veksten til plantene da de ikke får drevet fotosyntese
        
        Snøleieplanter er derfor små ( museøre og planmose ).