Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kriminalitetsbegrepet og kriminalisering, Gjør rede for og diskuter…

- - - - Det kan være vanskelig for folk flest å skille straffbare handlinger fra hverandre, spesielt i tilfellene hvor det er "glidende overganger mellom administrativ forvaltning og straffesakskjeden" (Johansen 58)
        --> Man kan straffes for brudd på opplysningsplikten hvis man ikke betaler nok skatt, men samtidig kan man få beskjed om å betale tilleggsskatt (administrativ reaksjon): betyr at det er opp til saksbehandleren å koble handlingen med lovregel, og bestemme om meningen bak handlingen handlet om å med vilje tilegne seg noe for egen vinning eller ikke; om det er skjedd en straffbar handling eller ikke
        
        Det oppstår mange GRÅSONER når man tar stilling til om en handling er kriminell eller ikke
        --> kan oppfattes som straff å betale tilleggsskatt, men regnes ikke som straff
        --> handlingen havner i grenseland for hva som regnes for kriminalitet og ikke
        -viser at det er en uklar grense mellom det strafferetten kaller kriminalitet og alt det som ikke er kriminalitet (Johansen, 57)
      - Hvis x, så y
        --> x beskriver en handling, og y beskriver det som følger av handlingen, feks at personen straffes
        --> hvis mange endrer oppfatningen av at en handling skal straffes, så vil man se endringer i hva som regnes som kriminalitet, og kriminaliteten vil øke
        Eks: voldtekt av ektefelle, eller vold mot ektefelle var tidligere ikke regnet som straffbart siden det var en privatsak, mens nå regnes det som umoralsk og er blitt straffbart
    - - Ondskap
      - Handlinger vi synes er forkastelige
      - Handlinger som bryter med straffeloven
      - Sosial kontruksjon
      - Størknede maktstrukturer
      - Kriminalitet finnes ikke
      - Premiss for å straffe
- - - - --> Mala prohibita: handlinger som er kriminelle fordi de er forbudt, men ikke nødvendigvis onde:
        Eks: trafikklovbrudd, narkotikalovbrudd
        --> kan være gode grunner for å straffe slike lovbrudd, men er feks ikke moralsk forkastelig å kjøre for fort (18)
      - --> Mala in se: handlinger som er kriminelle i seg selv, som vi feks mener er onde og moralsk forkastelige
        Eks: drap, voldtekt, misbruk av barn, tyveri (17)
      - "...strafferetten har en kjerne av mala in se, og mer perifere bestemmelser som er mala prohibita" (18)
        --> Man kan tenke seg at de ulike typene lovbrudd vil være knyttet opp til ulike nivåer av kriminalisering og avkriminalisering
    - - Moralske normer vil påvirke hvordan vi ser på hva som er galt- derav hva som er naturlig å kriminalisere.
        --> Hva vi kriminaliserer vil være del av den sosiale prosessen og vi påvirke den rettslige prosessen; for det er måten vi styrer samfunnet på
    - - Det er ikke uvanlig at det folk opplever som krenkende handlinger vil skille seg fra det som står i straffeloven
        --> Man ser ikke på om hendelsene er lovlig eller ulovlige, men heller på om handlingen er etisk akseptabel eller etisk uakseptabel, noe som ikke nødvendigvis vil samsvare med hva som er straffbart
        --> Om man ser på en handling som umoralsk eller uetisk vil kunne påvirke den som er lovbryter eller den som blir utsatt for handlingen:
        
        Eks: Middelklassekriminalitet
        -offerløs kriminalitet
        -ikke sånn at lovbryter ser på handlingen som kriminell eller umoralsk/uetisk,men er heller berettiget til å svindle bedriften en jobber for pga dårlig lønn og at bedriften tjener tonnevis med penger; "har råd til det"
        
        Eks: vil ha konsekvenser for om man ser på lovbryter eller utsatt
        --> som å ha ansvar for/i handlingen
        (festvoldtekt med gråsoner eller overfallsvoldtekt),
        --> samt konsekvenser for hvordan samfunnet håndterer fenomenet (mediaomtale, politiske retningslinjer, straffenivå)
      - [Noen typer kriminalitet kan bli behandlet som symbolsk viktigere enn andre, men dette betyr også at de handlingene som bortprioriteres vil man få mindre kunnskap om (Tonry, 47)
        Eks: handlinger som inkluderer skade blir sett som mer alvorlige enn før. Seksualforbrytelser har siden 1990-tallet fått økende politisk og ideologisk oppmerksomhet (47-48 Tonry) og i media og politiske deatter har kriminalitetsdiskursen stadig blitt mer offersentrert og moralistisk (Tonry, 48) Vektleggingen av ofrene for seksuelle overgrep kan ha gjort både ofre og politi mer sensitive for hva slags handlinger som kobles opp mot kriminalitetsbegrepet. Det som før var regnet som mindre alvorlige handlinger blir nå regnet som kriminalitet. Dette kan gjøre det mer sannsynlig at flere opplever og kobler handlinger til overgrep når de svarer på offerundersøkelser og rapporterer hendelser til politiet. Politiet vil da i størr grad behandle handlingene som lovbrudd (Tonry, 48)](https://coggle.it/diagram/X7pkcod4rpnPXSIP)
  - - - Det ideelle offer s. 12 SV
        --> Christie: få reelle ofre som passer inn i kategorien
        --> som kan kjennetegnes av at man er kvinne og har blitt overfalt
        --> betyr ikke at det bare er kvinner som utsettes for overgrep, men kan også være menn
        --> "victim blaming": offeret oppfattes som delaktig ved å ha vært på feil sted til feil tid, hatt på seg feil klær, drukket seg for full
      - Lovbryteren er den ideelle lovbryter
        --> mann, stor, sterk
        --> s. 12 SV: kvinner som overgriper; gutten er heldig som får ha sex med en kvinne (unge gutter ønsker alltid sex)
      - Synet på hva som er en "Ekte voldtekt" (overfallsvoldtekt): s. 12 SV
        --> en mann utfører en aggressiv og voldelig handling som stemmer overens med definisjon i lovverket kontra en handling hvor en mann er full og blir utsatt for et overgrep av en kvinne mens han sover
        --> vanskelig å definere andre former for overgrep som voldtekt (partner, venn)
      - Det kan være vanskelig å definere og kjenne seg igjen i hvor grensen går mellom hva som er alvorlig og mindre alvorlig, og hva som skiller voldtekt og andre former for overgrep
        
        Begrepene "overgrep" eller "voldtekt" kan være fremmede begreper for unge
        --> Kan usynliggjøre det de faktisk har blitt utsatt for og blir vanskelig å koble begrepene med hendelsene i egne erfaringer
        --> begrepene viser ikke alltid til nyansene
        
        --> kan for eksempel få ulike resultat om man benytter begrepene "overgrep" og "voldtekt" i et spørreskjema vedrørende om man har gjort eller blitt utsatt for dette, enn for eksempel "seksuelle krenkelser og lignende"
        
        --> kan føre til underrapportering av omfang og forekomst
        
        Forestillingen om hva en voldtekt er
        --> voldtektsscript
        --> tatt for gitte forestillinger av hva en voldtekt er
        --> hvordan forstår man hendelsen
        --> Gråsonesex og gråsoner (s 35)
  - - - Kan vise til den politiske rammen rundt kriminalitetsbegrepet;
        Den kriminalpolitiske orden (s, 26, s. 80)
        --> som inkluderer det strafferettslige kompleks; straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven og straffeloven etc; altså den rettslige siden,
        --> i tillegg til den kulturelle siden; uformelle normer, konvensjoner, følsomhet for alvorligheten av ulike lovbrudd, hva som er passende reaksjoner og hva man tror en straff skal føre til ol
        --> begge sider er med å regulere (kriminalisering/overkriminaslisering) og begrense (avkriminalisering) bruken av kriminalitet som redskap i samfunnet , og på den måten forhindre at samfunnet utvikler seg i en autoritær retning (s.80) # # # #
- - - - Prevensjon og fordømmelse kan komme i konflikt
        "Ensidig vektlegging av symbolske markeringer for fordømmelse kan rent praktisk føre til at man skaper grobunn for mer av den handlingen man tar avstand fra (Johansen, 113)
        feks: hvis man gjennom groomingparagrafen blir veldig opptatt av det som barna gjør på nett og telefon, så glemmer man kanskje at de fleste barn blir utsatt for grooming av noen de kjenner
        --> kontrollen kan derfor skade mer enn den vil hjelpe i slike situasjoner
  - - - Alternative maktstrukturer som utfordrer samfunnsstyringen
        --> utfordrer dets suverenitet eller infiltrerer
        --> mafia slår røtter i samfunnet: alternative maktstrukturer utenpå samfunnet som utfordrer rettsvesenet og de strukturene som samfunnet bruker for å opprettholde lov og orden, særlig i svake stater. Fører til korrupsjon i staten, svart økonomi ol (116)
  - - - Sier noe om hva samfunnet tenker om narkotikabruk og hvordan man skal takle det
        
        Beredskapsfasen
        -lov om innførsel og utførsel av opium mv 1913
        1913-28: bøter
        
        Den helseorienterte fasen:
        -lov om innførsel og utførsel av opium mv 1928
        1928-64: Bøter/fengsel 6 mnd
        
        Den strafferettsdominerte fasen
        -lov om legemidler og gifter mv 1964
        1965-68: fengsel 2 år
        1968 ---> fengsel 6 år, 10 år, 15 år, 21 år (strafferammen øker)
        
        Fra 1960-tallet så man at straffene økte raskt, fra minimum til maksimum (Johansen 123)
        --> man ville få bukt med oppblomstringen av cannabisbruk
        --> førte til kriminalisering av bruk, som skulle ha en preventiv virkning på unge mennesker
        --> målet var å ha en narkotikafritt samfunn (s. 11)
        
        Preventiv og Avskrekking var det viktigste punktet for økte straffer, men også at det skulle bli uattraktivt for de som solgte narkotika å bygge et marked i Norge (Skretting, s.6)
        
        Narkotikalovbrudd og strengere straffer:
        -Strengere strafefr og tøffere kriminalpolitikk etter 1960-tallet kan muligens relateres til en endring i moralske holdninger, hvor det var økt angst og sinne tilknyttet økt bruk og salg av narkotika, cannabis, i samfunnet. I et forsøk på å takle utfordringene som fulgte narkotika-bølgen så kunne man se en overopphetet politisk retorikk, mye strengere kriminalpolitikk, og et økende antall straffede (Tonry, 46)
        --> man kan kanskje si at den strenge narkotikapolitikken var infiltrert av en slags moralisme der man ikke lenger så bruken som en privatsak, der bruken ikke var harmløs eller akseptabel, hvor også de sosiale normene fulgte etter. dette ga utslag i strengere straffer, spesielt mellom 1984 og1996 (Tonry, 47)
        
        Er rusmisbruk/avhengighet et Helseproblem eller kriminalitetsproblem?
        --> hvordan vi definerer problemet har betydning for hvilke løsninger vi ser (behandling eller straff)
      - Historisk
        
        -Siste 60 år: gradvis kriminalisering av narkotika md strengere straffer+ gradvis liberalisering av alkohol-politikk (utsalgstider, skjenkebevilling, lengre åpningstid, bestille alkohol uten å spise)
        -Siste 10 år: oppmykning - mer fokus på skadereduksjon (metadon, LAR, sprøyteutdeling, sprøyterom)
        --> alhoholavhengighet og narkotikaavhengighet blir mer og mer sidestilt som rusavhengighet og behandles under spesialisthelsetjenesten (skretting, s.10)
        
        Fra at rusmisbruk ble sett på symptom på underliggende forhold, personlig, familiær, sosial; symptomteorien, hvor strukturelle tiltak ble betraktet som viktig, har rusavhengighet som medisinsk tilstand overtatt
        --> Konsekvens er at helsetjenesten blir sett som første port til behandling (skretting .11)
        --> Fra politi og fengsel som første møte, til hjelpetiltak
        
        Fra pragmatiske eksperter til politikere s. 120-121
        --> Ekspertene var pragmatiske; så på konsekvenser og hvilke virkemidler som kunne benyttes for å minske kriminaliteten, mens politikken ble mer påvirket av rettferdighetsfølelsen
        --> man så bort fra ekspertenes mer kliniske redegjørelse, og la mer vekt på en demokratisert kriminalpolitikk, hvor politikernes følelser og meninger fikk mer plass - man gikk til å diskutere strafferammer i forbindelse med de mest spektakulære straffesakene som dukket opp i media
        --> må gjøre et poeng av at de ekstra grusomme sakene skal straffes ekstra hardt, men da glemmer man poenget med at lovbryteren skal rehabiliteres og en gang sendes tilbake til samfunnet
        --> Politikerne kan vise tiltiltak
        --> Men følger fortsatt to spor; kontroll og straff kombinert med hjelp og behandling av de som bruker narkotika
      - Narkotika- fra helseproblem til kriminalitetsproblem- og tilbake til helseproblem?
        --> er sykdom i seg selv eller et symptom på underliggende problemer
        -formål har alltid vært å forebygge
        -Kriminalisering som middel for å oppnå et narkotikafritt Norge. Avskrekke potensielle brukere
        -vektleggingen av kriminaliseringen kan ha hindret et fokus på hjelp og behandling gjennom historien (Skretting: 570)
        
        Argumenter for avkriminalisering av bruk og besittelse
        -kan ikke forsvare å straffe noen som er syke eller hvor det de gjør er tegn på underliggende sykdom (Skretting: 580)
        -Kriminalisering Skader og gjør livet verre for rusavhengige
        -Hjelp Mer effektivt enn straff
        
        Argumenter Mot
        -Frykten for at signaleffekten kan minske ved å avkriminalisere narkotika (Skretting: 580)
        -Avskrekking viktig
        -Avkriminalisering vil kunne gjøre narkotika mer tilgjengelig og sosialt akseptert
        
        Det kan være at Norge har manøvrert seg inn i et hjørne med å innføre strenge straffer og kriminalisering av narkotika tidlig. Siden man ikke kjenner til konsekvensene av liberalisering av narkotikapolitikken så vil ikke politikerne nødvendigvis ta sjansen på å senke straffene av frykt for at det kan sende et negativt signal (Skretting 14/583)
        -Straff og kriminalitet er ikke spørsmål om enten fornuft eller følelser; skal ivareta begge sider
        --> Man kan si at Norge har en schitzofren måte å se narkotikaproblemet på: helseaspektene er sentrale i tankegangen, men samtidig er straffene høye = kan forhindre staten i å mykgjøre sitt syn på straff (Skretting 569)