Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kriminalitetsofre og offerbegrepet, Viktig: Kjenne til generelle…

- - - - Mennene gjør ambivalens
        -motstridende følelser
        --> være offer, men ikke for mye
        --> fremme mannligheten gjennom ordbruk, talemåte, latter
        --> underspille skadene de fikk
        --> ønsker ikke sympati; fremstille seg som helter eller at de ikke hadde mulighet til å forsvare seg i sine narrativer
        --> fremstille volden som "unormal" så den fremstår mer alvorlig= volden er mer "offerverdig"
        s. 51: Negotiating a victim identity: young men as victims of violence
      - Kan både være ofre, men også sterke, aktive og motstandsdyktige menn
      - Situasjonen og konteksten var en viktig faktor for offerbegrepet
        
        Kunne omtale hendelsen som at de var heltemodige, prøvde beskytte noen andre- ble ofre for vold i den sammenheng
        --> kunne være lettere å si at man var blitt utsatt for vold i en slik sammenheng
        
        Ran/vold; snakket bort/lo bort hendelsen, minimerte skaden og situasjonen de hadde opplevd ved å ikke fremstille seg selv som ofre
        --> en slags motstand mot å definere seg som offer; ambivalens; mindre verdt
        --> Ambivalensen kan skape skjevhet i kunnskapen om offeret; hvis vi ikke regner oss som offer vil vi heller ikke anmelde
        
        Det sitter langt inne for menn å definere seg som offer for vold
        --> Hvis de i det hele tatt ville regne seg som offer var det bare når handlingene eller deres egen respons ikke framstilte dem selv som lette ofre eller pysete
- - - - Ulike perspektiver på hvem som er offer
        Artikkel: who is the victim of crime
        
        Det akademiske narrativet
        
        Radikal viktimologi
        --> ofre for statlig kriminalitet, menneskerettigheter, politivold, krig og multinasjonale bedrifter
        --> bredere syn på maktforholdene som underbygger hvem som er offer, og kan bidra til å definere hva som er kriminalitet
        
        Kritisk viktimologi
        --> fokuserer på prosessene som skaper det synlige og usynlige offeret
        --> maktstrukturer som både kan beskytte lovbryter og skape offer
        --> hvordan strukturelle prosesser fører til viktimisering; identifisering, stempling, anerkjennelse
        
        Positivistisk kriminologi:
        --> ofre for vanlig kriminalitet (tyveri, vold, partnervold)
        --> offer er fattig, minoritet eller mann
        --> kan begrense synet på hvem som er offer
        --> offerbegrepet gis av straffeloven
        
        Det kulturelle narrativet
        Media har stor innvirkning på hvem vi ser som offer og hva vi regner som kriminalitet
        --> fokuserer på lidelsen bak og setter offeret i fokus: vi skal føle det offeret føler
        --> når det er gjenkjennelig blir vi alle offer
        --> Kompensasjonskultur; Hvem har rett til offerkompensasjon når alle er ofre? Oppblomstringen av støttegrupper og offerorganisasjoner
        --> Fokuset på lidelse kan påvirke straffesystemet og slå negativt ut for lovbryter, føre til "politisering av frykt"
        --> Den individuele lidelsen i fokus; glemmer at man kan være kollektivt ofre for militære regimer, politisk dominering og økonomisk marginalisering.
        
        Det politiske narrativ
        --> politiske definisjoner på offerbegrepet; kan benytte offerbegrepet for å få gjennomslag for ulike politiske agendaer
        --> Christie; å få hjelp/støtte kan føre til problemer, hjelp kan definere deg som svak- offerrollen man får kan dempe helingsprosessen og undergrave dine egne mestringsevner
        --> Aradau; Medlidenhetspolitikk; hvordan statlige strategier legitimerer (inkluderer) eller delegerer (ekskluderer) andres lidelse (ofre) som forhandlingsbare når det gjelder politikk. Må være fortjent å bli anerkjent og tilegnes offerrollen: resonnerer rundt Christies tankerom "idealofferet"
- - - - Offerløs kriminalitet vet man lite om
        Konsekvenser:
        --> avhengig av kontrollvirksomhet
        eks for å oppdage skattefusk
        --> vanskelig å finne ut om det har skjedd et lovbrudd uten et offer
        --> vanskelig å oppdage
        --> kan bli oppmerksomhetsdreining mot lovbruddene som har offer, som gjør det vanskelig å avdekke mørketallene i de offerløse lovbruddene
        --> igjen har konsekvenser for hva man ser i statistikken
        --> finnes ikke pressgrupper som eks offergrupper, mindre effekt på kriminalitetspolitikken
  - - - (s. 47-48)
        Ettrinnsmodellen: Bruker flere handlingsbeskrivende spørsmål som skal måle voldtekt og seksuell vold, uten detaljerte oppfølgingsspørsmål
        --> Om man hadde stilt oppfølgingsspørsmål kunne det ført til at man fanger opp hendelser som ikke ville vært voldtekt ifølge den juridiske definisjonen
      - (s. 47-48)
        Totrinnsmodellen: bruker handlingsbeskrivende spørsmål, og stilles screeningspørsmål om ulike former for seksuell vold for å hjelpe informantene huske tilbake til hendelser som kan være relevante
        --> Disse leder til et nytt sette spørsmål, en slags hendelsesrapport om hva som skjedde og hvem som var involvert. Denne rapporten kan benyttes for å måle omfanget
        --> svarene benyttes for å sørge for at de handlingene som screenes inn som voldtekt, men som ikke er voldtekt, ikke klassifiserer som voldtekt, samt at de som feilaktiv screenes inn som ikke-voldtekt, blir klassifisert som voldtekt
- - - - Avhengig av:
        --> Relasjoner
        --> hvem som er utøver
        --> Kontekst
        
        Med utøver i nær relasjon (partner) så er det vanskelig å kjenne igjen overgrep som voldtekt:
        --> ligner ikke "ekte voldtekt"
        --> er vanskelig å skulle ta inn over seg at personen du bor sammen med voldtar deg. Det går ikke overens med kjærlighetsideaet man har. Man velger da å ikke definere hendelsen som et overgrep
        --> ikke like gjenkjennelige metoder; manipulasjon, press, bruker ikke vold
        --> man harandre typer maktmidler i en nær relasjon
        --> selvfølelse på bånn, man fortjener ikke noe bedre, barna er involvert
        --> ved gjentatte overgrep eller voldsbruk økte sjansen for at det ble definert som voldtekt
        
        Utøver er fremmed:
        --> er man utsatt for en overfallsvoldtekt av en fremmed kan dette stemme overens med det man forstår er "ekte voldtekt"
        --> større potensiale for vold og skremsler
        --> passer overens med det vi kjenner fra mediabildet, gjenkjennelig
        
        Utøver er venn/bekjent
        --> krysset av på "truet eller tvunget til sex", og ikke voldtekt
        --> kan indikere usikkerhet omkring hva som faktisk er straffbart og man velger da å ikke definere hendelsen som et overgrep
        --> unntak hvis det var overgrep i ung alder eller mens de sov
        --> alkohol og rus involvert, vanskelig å huske hva som faktisk hendte
        --> ikke gjenkjennelig som "ekte voldtekt"
        
        I festlig lag/fest/sosial sammenheng
        -når rus er involvert så kan det være vanskelig å trekke grensen mellom hva som under en flørt ble en misforståelse og hva som var et overtramp med en dårlig intensjon
        --> Gråsoner: selv om det for offer ble oppfattet som en krenkelse, så trenger det ikke være intensjon om dette fra den andre- i slike saker vil det ikke være tilstrekkelig å bli krenket for at handlingen skal kunne være straffbar: intensjonen til overgriper har alt å si
        --> Press: man har sagt ja til noe, men angrer underveis og vil trekke seg. Kan oppleve at bordet fanger og at man "må" gjøre som den andre vil og bli ferdig med det
      - For menn:
        --> kan være vanskelig å forholde seg til voldtektsbegrepet og definere at man har vært utsatt for et overgrep
        --> i konflikt med maskulinitetsperspektivet hvor menn skal kunne forsvare seg selv, og det er menn som er "jegeren" ikke "byttet"
        --> ekstra problematisk å anmelde; blir ikke trodd, sett på som mindre mann
        --> det er ikke like mye fokus på menn som offer for overgrep; stigma,føler seg alene, mindre hjelp
        
        s 59 Seksuell Vold:
        UngVold: Gutter og menn er i overtall når det gjelder å være utøver i overgrep, men i mindretall når det gjelder å bli utsatt for overgrep
        --> "For gutter er det langt vanligere å ha en kvinnelig utøver" (s. 59-60)
      - Kan påvirkes av holdninger: "Ekte voldtekt", voldtektsscript og myter
        --> "Voldtektsscript: holdningsmønstre og forestillinger om hva som typisk skjer i en voldtektssituasjon
        --> "Ekte voldtekt" ligner overfallsvoldtekt: aggressiv, voldelig, kvinnen blir skadet når hun gjør motstand
        --> usynliggjør andre typer overgrep der tvangen er mindre konkret
        --> Voldtektsmyter: Forestillingen om kvinnelig og mannlig seksualitet: "Kvinner vil tas med makt, og de mener JA når de sier NEI"
        Artikkel: Det var ikke voldtekt, mer et overgrep s. 35-36
      - Motstand mot voldtektsbegrepet: s. 37 artikkel
        -å ikke kategorisere overgrep som voldtekt kan tolkes som motstand mot å erkjenne at man har blitt utsatt for overgrep
        --> beskyttelsesmekanismer
        --> begrense betydningen av krenkelsen ved å undertrykke egne reaksjoner og følelser (minimalisering)
        --> eller at kvinnene forsøker å opprettholde/beholde identiteten av å være handlekraftig og ansvarlig-påtar seg ansvaret for å beskytte seg mot "den hjelpeløse offerrollen"
    - - Svakhet i levekårsundersøkelser:
        -informasjonen blir aldri etterprøvd så man risikerer overrapportering og underrapportering
      - Det er viktig å analysere definisjonene handlingene, og konteksten
        --> Voldtektsbegrepet: Gir en større forståelse av at seksuell vold og voldtekt ikke bare inkluderer "ekte voldtekter", men også at det ofte skjer i nære relasjoner med partner/ekspartner, og venner/bekjente
        --> det er derfor viktig å vite hvilke erfaringer kvinner har når de rapporterer voldtekt eller tilsvarende hendelser
        --> De som benytter andre definisjoner på hendelsene de er utsatt for er vanskelige å nå med hjelpetiltak; større forståelse for konteksten vil kunne bidra til at flere kan definere sine hendelser som innenfor voldtektsbegrepet
        --> kan igjen føre til at flere anmelder voldtekt