Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Yrkesetikk - Coggle Diagram

- - - - Et spørsmål om moralske egenskaper og kvaliteter. s 110
        
        I måten å være på
        
        I måten å bedømme
        
        I måten å handle på
        
        Egenskaper og kvaliteter er dyder s. 110
      - En profesjonsutøver må være faglig flink men også ha tilegnet seg bestemte dyder
        
        Dydene kommer ikke av seg selv, de må dannes, kultiveres og utvikles: Peter Berkowitz
    - - Når profesjonsutøveren blir fratatt ansvar, er det også en viss fare for at det vil gå ut over den enkelte brukeren av tjenesten. Et ofte gjentatt refreng - Ofte til unnskyldning - Er at "jeg gjør bare jobben min, jeg gjør det jeg blir bedt om å gjøre". S. 114
  - - - Normativ definisjon
  - - - Evne til innlevelse i andres liv
        
        Skaper tillit. S 126
        
        Medfølelse
        
        Ærlighet
        
        Mot
        
        Sjenerøsitet
      - Måten vi forholder oss til andre og utfører handlingen på
  - - - Se
      - Opptre
      - Bedømme
    - - Omfattende begrep med mange elementer. Se kilder til dømmekraft.
        
        Husk også psykologiske påvirkningsfaktorer (feks dagsform) og sosiologiske faktorer (feks gruppepress)
- - - - Gitt et mandat fra samfunnet til politiet for å håndtere samfunnsmessige forhold
      - Dreier seg ikke kun om hva som er nedfelt som politiets oppgaver, hvilke hjemler man har til å rydde opp i samfunnsforhold som er forstyrret eller truet. S. 70
        
        Har en dypere mening. s 70
    - - Kommunikasjonen i fellesskapet bryter sammen / Er i ferd med å bryte sammen
        
        Mennesker / familier kommer i konflikt med hverandre
        
        oppstår samfunnsuorden.
        
        Noen står i en indre konflikt med seg selv
      - Når menneskets deltakelse i fellesskapet er truet, utfordret eller vanskelig, blir politiet ofte tilkalt s. 70
    - - Samfunnsuorden
      - Andres uorden
        
        Aspektene er tett bundet med hverandre
        
        Til tross for at politiet har myndighet til å bruke fysisk makt, er ikke dette en praksis han føler seg bekvem med. S. 76.
        
        For å unngå fysisk makt, må han løse oppdraget sammen med den eller de andre personene det gjelder s. 76
      - Egen orden
  - - - Følelser har fortsatt en plass i politiarbeidet
  - - - Henger sammen med "fravær av følelser"
        
        Når politibetjenter ikke er farget av sine egne oppfatninger, er det fordi han ikke retter oppmerksomheten mot seg selv. S 74.
        
        Har fortsatt empati og medfølelse
  - - - Relasjon til sin makker
      - Relasjon til den andre
    - - Treleddet
        
        To subjekter forholder seg til et felles saksforhold. Man er deltaker i den andres tema. s 142.
      - Toleddet
        
        Subjektet forholder seg til den andre som et faktum s. 142
        
        Engasjerer man seg ikke i samtalens tema. Man deltar ikke i det som er saken, men inntar en tilskuerposisjon til den andre. S. 142
    - - Motsvar til en tenkemåte som beror på at enkeltmennesket er autonomt og selvstendig, noe som innebærer at ethvert menneske er en verden for seg som de andre står utenfor. Løgstrup henfører at i virkeligheten er vi hverandres verden og hverandres skjebne 145 -146
        
        Dette innebærer at hvert menneske har sin virksomhet sammen med andre mennesker. I livet er vi avhengige av andre mennesker s. 146.
        
        Mottakelsen av den andres liv er "den etiske fordring", og den gjelder for oss alle. s. 146
    - - Utleverthet
        
        Selve nerven i kommunikasjonen
        
        Handler om å dele noe av seg selv i møte med den andre personen.
- - - - Vi tar utgangspunkt i det faglig formidlede møtet med den andre der den profesjonelle må gjøre det som er etisk riktig å gjøre s. 69
  - - - Er det noe mer enn bare "codes of conduct"? Det er to eksempler
        
        Jo mer vi generaliserer, desto lenger fjerner vi oss fra hensynet til de konkrete menneskene som berøres av det vi gjør s. 71
        
        Du skal alltid gjøre det som er godt fordi din neste trenger det. Men hvis jeg gjør det som er godt fordi dette er den mest grunnleggende regelen jeg kjenner, da følger jeg nettopp ikke den mest grunnleggende regelen jeg kjenner.
        
        Reglene anlegges det et perspektiv som gjør det mulig å forstå situasjonen. Men reglene skal ikke erstatte forståelsen. Denne evnen til å forstå kan vi kalle dømmekraft eller skjønn s. 72
  - - - Særlig viktig er synet på menneskeverd s. 84
    - - Gjør det mulig å avvise en rekke velmente forslag som helt urealistiske eller forfeilede. Men den gjør også det mulig å se og forstå løsninger som folk uten denne faglige kompetansen ville gjort s. 78
    - - Rutiner foreskriver en bestemt måte å gjøre tingene på og legger forholdende til rette for en bestemt praksis s. 79
    - - Erfaringer er opplevelser som vi har tenkt over og tatt inn over oss s. 81
    - - Vi er mennesker med bestemte holdninger og en bestemt karakter. Noen er utålmodige, slurvete og oppfarende, andre er nøyaktige, pålitelige og utholdende s. 82
    - - Enten vi liker det eller ikke, foregår læring i høy grad gjennom etterlikning av andre s. 83
    - - Etisk sett er det vår oppgave å bruke den makten til den andres beste s. 86
        
        Hvordan? Kap 4. s. 89
        
        Vi må bruke vårt eget skjønn
        
        Urørlighetssonen
        
        Ingen klar definisjon s. 90
        
        Motiver
        
        Vil ikke gå løs på noens motiver s. 92
        
        Feks. Du sier dette bare fordi du er misunnelig. Dette kan bryte diskusjonen. S. 92.
        
        Sinnsreserve
        
        Bluferdighet. Ubehag vi føler når vi mister taket på oss selv og "dummet oss ut" eller blitt eksponert for andres manglende sinnsreserve. s. 98
        
        livsmotet
        
        Ikke skad livsforventningene til en person s. 100
        
        Uten livsmot dør vi. s. 102
        
        Et liv der ingen aksepterer andre menneskers urørlighetssone, er et utålelig, umulig liv s. 104.
        
        Menneskeverdet blir beskyttet av urørlighetssonen s. 106
        
        Fra timen
        
        Stort (komplekst) begrep: Vanskelig å fange i en kort definisjon
        
        Form for sårbarhet, krenkbarhet, menneskeverd som bør ivaretas.
        
        Situasjoner hvor menneskeverdet står på spill
        
        Mange forskjellig typer sårbarhet
        
        Økonomisk
        
        Mentalt
        
        Fysisk
        
        Juridisk
        
        Sosialt
        
        Dette innebærer ofte en prosessrettferdig tilnærming
- - - - Vi er nødt til å ivareta fire nøkkeldimensjoner for å danne en prosessrettferdig tilnærming s. 270
        
        Deltakelse
        
        Partene gis stemme i prosessen før politiet treffer beslutning om tiltak s. 270
        
        Krever åpenhet av politiet. Samt toleranse
        
        Kan være utfordrende for tålmodigheten og vilje til å leve seg inn på vedkommendes premisser s. 271
        
        Nøytralitet
        
        Betjenten selv makter å forholde seg saklig og ikke lar egne følelser bidra til slagside i vurderingen av situasjonen s. 271
        
        Krever selvinnsikt, samt selvbeherskelse
        
        Verdighet og respekt
        
        I moralsk forstand bør man ikke bare være nøytral, men også ivaretagende s. 272
        
        Krever innlevelse
        
        Etterrettlighet
        
        Krever mot
        
        Har gjerne karakter av relasjonsmot
    - - Det er særlig fire momenter som er bestemmende for en situasjons styrke
        
        Klarhet
        
        Finnes tydelige tegn eller krav om at man har ansvar å gripe inn? S. 264
        
        konsistens
        
        Trekker tegnene i situasjonen i samme retning? s. 264
        
        Begrensninger
        
        Begrenses ens beslutnings- og handlefrihet av krefter utenfor ens kontroll?
        
        Konsekvenser
        
        Har de beslutningene man gjør - konsekvenser for de berørte partene? s. 265
      - I sterke situasjoner er lett å vite hva man bør gjøre. Tjenestehandlingen fremstår som uproblematisk
      - I svake situasjoner mangler de tydelige tegnene(signalene. Det kreves et erfarent blikk for å forstå hva som foregår. s 265
      - Fire ulike konfliktnivåer
        
        Uenighet om forståelsen av saken
        
        Partene har en uoversstemmelse, og er opptatt av å argumentere
        
        Personfokusert uenighet
        
        Du er dum! Du er rasistisk! Mer fokus på hvem vedkommende er, ikke på hva vedkommende eventuelt har gjort. S. 267
        
        Konflikt om konflikten
        
        Nesten umulig for partene å finne en løsning, tapt interessen for den saklige delen av konflikten og selve konflikten blir meningsdrivende. S. 267
        
        Konflikt om hvordan konflikten skal håndteres
        
        Partene eier ikke konflikten - Konflikten eier partene
  - - - Boken nevner noen
        
        Samhandling
        
        Tillit
        
        Forståelse
        
        Tydelighet
        
        Trygghet
        
        Rettferdighet
        
        Noen blir også fremhevet i politiinstruksen og politiets medarbeiderplattform
        
        Integritet
        
        Nøytralitet
        
        Effektivitet
        
        Mot
        
        Engasjement
        
        Tett på
        
        Respekt
  - - - Pliktetikk har mange fellestrekk med prosessrettferdighet
        
        Fremmer god vilje eller et "etisk sinnelag" hos tjenestepersonen
        
        God vilje forstås i pliktetikken som et kategorisk imperativ
        
        "Kategorisk imperativ" har forskjellige formuleringer
        
        Man skal handle slik at den "linjen" man legger seg på, lar seg benytte i alle situasjoner og overfor alle s. 277
        
        Harmonerer med nøytraliteten i prosessrettferdigheten
        
        Man skal ikke bruke egen og andres menneskelighet kun som midler til å oppnå noe, men også som et mål i seg selv
        
        Etterrettelighet
- - - - Etisk egosime og nasjonalisme er galt
      - Innebærer et krav om upartiskhet
      - Agentnøytralitet og agentrelativitet
        
        Hvilke moralske grunner vi har for å handle
    - - Utilitarismen
        
        Krever at vi skaper størst mulig velferd eller lykke i verden. S 102
      - Handlingskonsekvensialisme
        
        Handling er riktig i den grad den leder til bedre konsekvenser enn en hvilken som helst annen handling personen kunne utført i den aktuelle situasjonen
      - Regelkonsekvensialisme
        
        Spør ikke om konsekvensene av en handling personen kunne utført i den aktuelle situasjonen, men om konsekvensene av at en bestemt handlingstype blir sosialt akseptert og fulgt
    - - Verditeorier, det vil si teorier om hva som er godt og verdifullt. S 103
    - - Hvem er de moralsk berørte partene?
    - - For krevende
      - Tillater for mye
        
        Målet helliger middelet
    - - Fokus på handlingers eller handlingsregelers konsekvenser
      - Mest mulig lykke for flest mulig
      - HUSK:
        
        Konsekvenser har mange dimensjoner
        
        Gir bredde i refleksjonen, mer enn matematiske svar
        
        Handlings- og regelultiritarisme
      - Hvordan vurdere konsekvensialistisk (handlinsutilitaristisk?)
        
        Identifiser berørte parter
        
        Hvordan er konsekvensene for hver part på kort sikt og på lang sikt?
        
        Finnes det bivirkninger?
        
        Hvordan er totalen for tiltaket?
        
        Sammenlign med et alternativt tiltak
  - - - Pliktens status s 21
        
        Negativt ansvar s. 22
    - - Pliktetikk: Rasjonell, autonom refleksjon
    - - Allmenn lov (alltid og over alt)
      - Andre + Deg selv som mål / Ikke bare middel
    - - Kan du (og andre) alltid holde denne linjen i lignende saker?
      - Bruker du profesjonaliteten din til beste for "klienten"
      - Tåler handlingen din offentlighetens lys?
      - Har du tilstrekkelig kompetanse til å ta ansvaret?
- - - - Like tilfeller bør behandles likt. Hvis to tilfeller skal behandles forskjellig, bør det være mulig å peke på en moralsk relevant forskjell mellom dem. S. 64
        
        Moralsk relevant forskjell
    - - Er du villig til å forsvare denne beslutningen offentlig? Er det i orden for deg å fortelle om den til dine nærmeste? Er du bekvem med at pressen får vite om den? S. 67
      - Opportunitetsprinsippet
        
        Om det er sannsynlig at en faktisk er nødt til å forsvare beslutningen sin offentlig, fortelle om den til sine nærmeste og møte presseoppmerksomhet om den. Risikoen for å bli oppdaget. S. 69
  - - - Feig, modig dumdristig
      - Gjerrig, sjenerøs, sløsende
      - Uansvarlig, ansvarlig, hyperansvarlig
      - Vaklende, prinsippfast, fanatisk
      - Lukket, åpen, løsmunnet
      - Dum, klok, overtenking
- - - - Personlighet
      - Alder og erfaringer
      - Bakgrunn
      - Dagsform og humør
      - Latskap
      - Personlige interesser
        
        Trafikksaker / Narkotikasaker
- - - - Stabil god egenskap som står i forhold til en praksis
    - - Ikke gir tilstrekkelig veiledning i hvordan vi bør handle s. 136
        
        Men nøyaktig hva ville en dydig person ha gjort i en slik situasjon?
      - Hvordan velge de riktige rollemodellene?
    - - Gylne middelvei.
      - Gir en form for praktisk klokskap
        
        Det å være god til å gjøre jobben eller å fungere som menneske
    - - Ha gode dyder der hvor man er. Gode dyder som politibetjent er noe annet enn å ha gode dyder som butikkmedarbeider